Mellom de to aftenstunder
Den første halvdelen er fra 12 til 15 og den andre fra 15 til solnedgang ca. kl 18. «Mellom de to aftenstunder» vil si ca kl. 15. Altså ble lammet slaktet på ettermiddagen da mørket senket seg på - ved den niende time - og spist på kvelden 15. nisan (15. nisan starter ved 18-tiden).
Påskelammet ble slaktet i prestenes forgård
Opprinnelig var skikken at påskelammet både skulle slaktes og spises i tempelet i Jerusalem, men etter hvert ble skikken endret til at etter å ha fått lammet erklært lyteløst og slaktet på tempelplassen av prestene (i prestenes forgård), ble slaktet utlevert og tilberedt og spist hjemme.
Minst ti personer skulle være med på påskemåltidet der de spiste lammet.
Lammet ble ikke slaktet av de som brakte det til tempelet, men ble som sagt overrakt prestene som slaktet det i prestenes forgård (torg).
Lammet prøves for feil og mangler
Etter tempelets fall i år 70 slakter ikke lenger jødene et lyteløst lam av hankjønn i påsken, men den gang det ble slaktet lam (eller kje) skulle det årsgamle lammet skaffes til veie 10. Nisan (2.Mos:12).
Slik hadde familien fire dager på seg til å forsikre seg om at lammet virkelig var lyteløst – helt uten feil og mangler.
I løpet av disse fire dager ble lammet gransket nøye, ikke bare av familien, men eventuelt også av venner, naboer og andre som måtte komme innom.
Familien ble dessuten i løpet av disse fire dagene mer og mer glad i lammet ved at de ga det mat og vann og koste med det.
En ser for seg hvordan særlig barna gruet seg frem til kjæledeggen skulle slaktes.
Kanskje de sågar håpet det skulle finnes feil på lammet - slik at det ble spart, og i stedet måtte skaffes et annet lam?
Blodhandelen på Gogata
Men slik hadde Gud bestemt det, at en skulle ofre noe en har fått kjært, noe som er verdifullt for en. Dette som en liten avskygning av det kolossale offer Gud selv tilveiebrakte da han gav sin egen sønn i vårt sted - i den helt nødvendige blodhandel på Golgata, for våre synders skyld.
14 Nisan år 34 e. Kr = Torsdag 22. April
(14. Nisan begynner ved solnedgang kvelden før, men det aktuelle i denne sammenheng er 14. Nisan-dagen og utgangen av 14. Nisan overgangen til 15. Nisan - mellom de to aftener).
Jesus døde på korset fredag 23. april år 34 ved 15-tiden og det måtte i hast innhentes tillatelse til å få utlevert Jesu legeme slik at det kunne bli lagt i grav før sabbaten begynner ved 18-tiden.
Datoen 23. april år 34 samstemmer med Daniels profetier om de sytti uker av år, disse utløper i år 34. Datoen stemmer også overens med vitnesbyrdet i samtlige av evangeliene. Dessuten, i og med at de sytti uker inneslutter hele Jesu forsoningsverk må de nødvendigvis inneslutte Jesu død og oppstandelse.
Denne fortolker kom uavhengig frem til at fredag 23. April år 34 måtte være dato for Jesu død på korset, men fant kun én annen i historien som med bestemthet hevdet det samme, nemlig den britiske matematikeren, vitenskapsmannen og fortolkeren av åpenbaringsboken, Sir Isaac Newton (25 Desember 1642 – 20 Mars 1727).
23. april er også datoen da den romerske hærfører Titus innleder beleiringen av Jerusalem i år 70.
Tabell for riktig Golgata-dato
Profetien om de sytti ukene hos Daniel utløper år 34
Daniel-profetiene om de sytti åruker inneslutter hele Jesu forsoningsverk, de står å lese i Dan. 9:20-27. De sytti(år)uker utløper i år 34 e.Kr.
Johannes Døperen avskaffer øvrige syndoffer
Ved Jesu dåp i Jordan år 30 avskaffes øvrige syndeoffer i og med at Døperen Johannes (Yohannan) etter Jesu dåp utpeker Jesus (Yehoshua) som det Lam som bærer verdens synd.
Fra og med da var det umulig for ypperstepresten å overføre folkets synder til syndebukken på den store forsoningsdagen.
Tabell for riktig Golgata-dato
Profetien om de sytti ukene hos Daniel utløper år 34
Daniel-profetiene om de sytti åruker inneslutter hele Jesu forsoningsverk, de står å lese i Dan. 9:20-27. De sytti(år)uker utløper i år 34 e.Kr.
Johannes Døperen avskaffer øvrige syndoffer
Ved Jesu dåp i Jordan år 30 avskaffes øvrige syndeoffer i og med at Døperen Johannes (Yohannan) etter Jesu dåp utpeker Jesus (Yehoshua) som det Lam som bærer verdens synd.
Fra og med da var det umulig for ypperstepresten å overføre folkets synder til syndebukken på den store forsoningsdagen.
År
34, Jesu siste uke kronologisk
17. april (lørdag 9. Nisan): Jesus salves til sin gravferd av Maria i Betania
18. april (søndag 10. Nisan): Palmesøndag, Jesu inntog i Jerusalem. I denne historiske begivenhet ser vi tydelig parallell til påskelammet, det som skulle skaffes nettopp 10. Nisan, fire dager før påske. Vi ser hvordan Jesus oppfyller skriftene ved selv å ankomme som påskelammet, for i likhet med påskelammet å bli prøvet og gransket for feil og mangler.
I de påfølgende fire dager settes Jesus voldsomt på prøve ved at han heftig utspørres i tur og orden av fariseere, saddukeere og de skriftlærde* før han sent på kvelden torsdag den 22. april gripes i Getsemane hage av tempelvakten og føres bundet fram for det høye råd hvor han blir forhørt av ypperstepresten selv om fabrikkerte anklager før han grytidlig på morgenen 15. Nisan blir ført fram for keiserens øverste representant i Judea, Pontius Pilatus (prokurator/stattholder i Judea fra år 26 frem til våren 37 e. Kr), deretter sendes Jesus til Herodes før han igjen føres tilbake til Pilatus. Fariseerne har trukket seg helt tilbake, de ville aldri ha overgitt en jøde til romerne.
19. april (mandag 11. Nisan): Lammet prøves og granskes for feil.
20. april (tirsdag 12. Nisan): Lammet prøves og granskes for feil.
21. april (onsdag 13. Nisan): Lammet prøves og granskes for feil.
22. april (torsdag 14. Nisan): Påskemåltidet forberedes på dagen – Påskemåltidet holdes i Øvresalen i Jerusalem, og etter forskriftene, ved utgangen av 14. Nisan, circa kl.17 - 18.– Jesus gripes på natten i Getsemane hage, bindes og føres til ypperstepresten og Sanhedrin, det høye råd - for ytterligere uteksaminering og granskning. Anklages for Gudsbespottelse.
23. april (fredag 15. Nisan): Grytidlig på morgenen, men etter hanegal, Jesus stilles fram for Pontius Pilatus og blir forhørt av ham.
Utvilsomt ble Pilatus presset av hopen til å utlevere Jesus. Denne hopen var for det meste sannsynligvis sammenrasket av tempelvakten på anmodning fra enkelte i det høye råd, kanskje var noen sågar betalt. Mange av de som ropte korsfest! hadde kanskje ikke engang hørt om Jesus før. At dette skulle være de samme som for noen dager siden hadde ropt Hosianna - slik det kan fremstilles - er ren nonsens.
Det hele utspant seg grytidlig om morgenen (en skal huske at dette er morgenen etter påskefeiringen, «så å si morgen etter julaften», ikke mange ute og går da). Ingen tvil om at dette var et komplott. Det høye råd var heller ikke fulltallig, som det skulle være i slike saker. I sitt hat mot den Hellige brytes alle tenkelige regler for anstendighet.
Temperaturen i dette hatet var garantert noe Pilatus merket seg. Han hadde ikke nådd sin høye posisjon i Romerriket helt uten tentakler. En grunn til at Pilatus ikke våget annet enn å utlevere Jesus til hopens vilje må ha å gjøre med at han ellers fryktet opprør og egen families sikkerhet. Det romerske regiment i Jerusalem tellet rundt 600 soldater, kanskje færre.
Innbyggerantall i Jerusalem var antageligvis rundt 15 000 mennesker (arkeologisk utgravinger viser at byen på denne tiden kun var omkring 600 meter i tverrsnitt), men i påsken var antallet høyere i og med de mange tilreisende i forbindelse med høytiden. Jøder som bodde innen circa tre mil fra Jerusalem hadde plikt til å møte opp ved høytidene. De som bodde lenger unna hadde ikke plikt på seg til å reise til Jerusalem i høytidene. Denne påsken var dessuten litt spesiell ved at den direkte etterfølges av sabbaten.
Jesus blir deretter overgitt til korsfestelsen – som finner sted kl. 9 om morgenen på retterstedet Golgata, like utenfor en av bymurene (Jerusalem hadde på denne tid to bymurer, den tredje ble ferdigstilt år 64).
Hosianna eller korsfest!
Falske eller sanne klimaprofetier
Chipping av ansatte ved Epicenter i StockholmApostelen Paulus
Antikrist - Den lovløse - Taleren
17. april (lørdag 9. Nisan): Jesus salves til sin gravferd av Maria i Betania
18. april (søndag 10. Nisan): Palmesøndag, Jesu inntog i Jerusalem. I denne historiske begivenhet ser vi tydelig parallell til påskelammet, det som skulle skaffes nettopp 10. Nisan, fire dager før påske. Vi ser hvordan Jesus oppfyller skriftene ved selv å ankomme som påskelammet, for i likhet med påskelammet å bli prøvet og gransket for feil og mangler.
I de påfølgende fire dager settes Jesus voldsomt på prøve ved at han heftig utspørres i tur og orden av fariseere, saddukeere og de skriftlærde* før han sent på kvelden torsdag den 22. april gripes i Getsemane hage av tempelvakten og føres bundet fram for det høye råd hvor han blir forhørt av ypperstepresten selv om fabrikkerte anklager før han grytidlig på morgenen 15. Nisan blir ført fram for keiserens øverste representant i Judea, Pontius Pilatus (prokurator/stattholder i Judea fra år 26 frem til våren 37 e. Kr), deretter sendes Jesus til Herodes før han igjen føres tilbake til Pilatus. Fariseerne har trukket seg helt tilbake, de ville aldri ha overgitt en jøde til romerne.
19. april (mandag 11. Nisan): Lammet prøves og granskes for feil.
20. april (tirsdag 12. Nisan): Lammet prøves og granskes for feil.
21. april (onsdag 13. Nisan): Lammet prøves og granskes for feil.
22. april (torsdag 14. Nisan): Påskemåltidet forberedes på dagen – Påskemåltidet holdes i Øvresalen i Jerusalem, og etter forskriftene, ved utgangen av 14. Nisan, circa kl.17 - 18.– Jesus gripes på natten i Getsemane hage, bindes og føres til ypperstepresten og Sanhedrin, det høye råd - for ytterligere uteksaminering og granskning. Anklages for Gudsbespottelse.
23. april (fredag 15. Nisan): Grytidlig på morgenen, men etter hanegal, Jesus stilles fram for Pontius Pilatus og blir forhørt av ham.
Lammet erklæres lyteløst av Pilatus som utbryter: Jeg
finner ingen skyld hos denne mannen! Luk. 23:4 – Joh. 18:38 –
Mat. 26:60.
Pilatus lar Jesus hudstryke, åpenbart i håp om at den grove mishandlingen skal vekke folkets medynk med Jesus, og lar så folket velge mellom Jesus og Barabbas (sannsynligvis en zelot, en politisk opprører, en motstandsmann som hadde deltatt i væpnet opprør mot romerne, som «en av gutta på skauen» under krigen i Norge), og Jesus.
Folket forlanger at Barabbas skal slippes fri. Pilatus lar folket få viljen sin, men kommer sin kone Claudia Proculas** ord i hu og vasker sine hender som tegn på at han ikke vil ha noe personlig med Jesu død å gjøre. Pilatus - som forsøkte å komme seg unna - hadde egentlig rollen som yppersteprest som keiserens*** stedfortreder da han erklærer lammet lyteløst: Jeg finner ingen skyld hos denne mannen!
Pilatus lar Jesus hudstryke, åpenbart i håp om at den grove mishandlingen skal vekke folkets medynk med Jesus, og lar så folket velge mellom Jesus og Barabbas (sannsynligvis en zelot, en politisk opprører, en motstandsmann som hadde deltatt i væpnet opprør mot romerne, som «en av gutta på skauen» under krigen i Norge), og Jesus.
Folket forlanger at Barabbas skal slippes fri. Pilatus lar folket få viljen sin, men kommer sin kone Claudia Proculas** ord i hu og vasker sine hender som tegn på at han ikke vil ha noe personlig med Jesu død å gjøre. Pilatus - som forsøkte å komme seg unna - hadde egentlig rollen som yppersteprest som keiserens*** stedfortreder da han erklærer lammet lyteløst: Jeg finner ingen skyld hos denne mannen!
Utvilsomt ble Pilatus presset av hopen til å utlevere Jesus. Denne hopen var for det meste sannsynligvis sammenrasket av tempelvakten på anmodning fra enkelte i det høye råd, kanskje var noen sågar betalt. Mange av de som ropte korsfest! hadde kanskje ikke engang hørt om Jesus før. At dette skulle være de samme som for noen dager siden hadde ropt Hosianna - slik det kan fremstilles - er ren nonsens.
Det hele utspant seg grytidlig om morgenen (en skal huske at dette er morgenen etter påskefeiringen, «så å si morgen etter julaften», ikke mange ute og går da). Ingen tvil om at dette var et komplott. Det høye råd var heller ikke fulltallig, som det skulle være i slike saker. I sitt hat mot den Hellige brytes alle tenkelige regler for anstendighet.
Temperaturen i dette hatet var garantert noe Pilatus merket seg. Han hadde ikke nådd sin høye posisjon i Romerriket helt uten tentakler. En grunn til at Pilatus ikke våget annet enn å utlevere Jesus til hopens vilje må ha å gjøre med at han ellers fryktet opprør og egen families sikkerhet. Det romerske regiment i Jerusalem tellet rundt 600 soldater, kanskje færre.
Innbyggerantall i Jerusalem var antageligvis rundt 15 000 mennesker (arkeologisk utgravinger viser at byen på denne tiden kun var omkring 600 meter i tverrsnitt), men i påsken var antallet høyere i og med de mange tilreisende i forbindelse med høytiden. Jøder som bodde innen circa tre mil fra Jerusalem hadde plikt til å møte opp ved høytidene. De som bodde lenger unna hadde ikke plikt på seg til å reise til Jerusalem i høytidene. Denne påsken var dessuten litt spesiell ved at den direkte etterfølges av sabbaten.
Jesus blir deretter overgitt til korsfestelsen – som finner sted kl. 9 om morgenen på retterstedet Golgata, like utenfor en av bymurene (Jerusalem hadde på denne tid to bymurer, den tredje ble ferdigstilt år 64).
Jesus dør på korset i den «niende time»,
straks etter kl. 15,00. Tas ned av korset og legges i grav straks
før sabbaten begynner i den 12. time = kl. 18,00.
24. april (lørdag 16. Nisan): Påskeaften.
25. april (søndag 17. Nisan): Påskemorgen, Jesus står opp av graven.
All verdens synd skulle han gjøre opp for på Golgata – det egentlige World Trade Center, hvor Gud selv handler med hele menneskeheten, men hvor eneste gyldige valuta er hellig blod. Dvs. blodet av et menneske som fullkomment har holdt loven.
Tidsavstand, Jesu dåp år 30, til Jerusalems fall år 70 = 40 år.
Tidsavstand fra Golgata år 34, til Masadas fall våren år 74 = 40 år.
Tidsavstand fra Golgata år 34 frem til tempelet demonteres i år 134, og jødene nektes av keiser Hadrian, med trussel om dødsstraff, å bosette seg i Jerusalem
24. april (lørdag 16. Nisan): Påskeaften.
25. april (søndag 17. Nisan): Påskemorgen, Jesus står opp av graven.
All verdens synd skulle han gjøre opp for på Golgata – det egentlige World Trade Center, hvor Gud selv handler med hele menneskeheten, men hvor eneste gyldige valuta er hellig blod. Dvs. blodet av et menneske som fullkomment har holdt loven.
Tidsavstand, Jesu dåp år 30, til Jerusalems fall år 70 = 40 år.
Tidsavstand fra Golgata år 34, til Masadas fall våren år 74 = 40 år.
Tidsavstand fra Golgata år 34 frem til tempelet demonteres i år 134, og jødene nektes av keiser Hadrian, med trussel om dødsstraff, å bosette seg i Jerusalem
= 100 år.
* De skriftlærde, kalles de jødiske lærde som fra tiden etter landflyktigheten i Babylonia fikk stadig større innflytelse og myndighet innen jødedommen. Loven, Skriften, trådte da mer og mer i forgrunnen, og etter at tempelet var ødelagt 70 e.Kr., ble det helt slutt på den opprinnelige kulten.
* De skriftlærde, kalles de jødiske lærde som fra tiden etter landflyktigheten i Babylonia fikk stadig større innflytelse og myndighet innen jødedommen. Loven, Skriften, trådte da mer og mer i forgrunnen, og etter at tempelet var ødelagt 70 e.Kr., ble det helt slutt på den opprinnelige kulten.
På Jesu tid opptrådte skriftlærde som en egen stand.
Av folket ble de tiltalt med rabbi, min herre. På grunnlag av studier av skriften og tradisjonen fastla de det som var jødisk lov og rett, og som dommere la de frem dette i Det høye råd (Sanhedrin). Deres virksomhet var ulønnet, og de hadde derfor som oftest et annet verv ved siden av.
**Claudia Procula, Pontius Pilatus' hustru og visstnok barnebarn av keiser Augustus. Hun hadde åpenbart kontakt med noen i menigheten og kan selv ha vært en Jesus-troende siden hun bruker uttrykket denne rettferdige om Jesus.
Av folket ble de tiltalt med rabbi, min herre. På grunnlag av studier av skriften og tradisjonen fastla de det som var jødisk lov og rett, og som dommere la de frem dette i Det høye råd (Sanhedrin). Deres virksomhet var ulønnet, og de hadde derfor som oftest et annet verv ved siden av.
**Claudia Procula, Pontius Pilatus' hustru og visstnok barnebarn av keiser Augustus. Hun hadde åpenbart kontakt med noen i menigheten og kan selv ha vært en Jesus-troende siden hun bruker uttrykket denne rettferdige om Jesus.
***Keiseren i Rom, Tiberius, var den hedenske verdens yppersteprest med tittel Pontifex Maximus. Pontius Pilatus var som Prefekt keiserens stedfortreder.
Dyrets tall, tabeller
________
Hosianna eller korsfest!
Falske eller sanne klimaprofetier
Chipping av ansatte ved Epicenter i StockholmApostelen Paulus
Antikrist - Den lovløse - Taleren
