torsdag 28. februar 2013

Påsken år 34 e.Kr. kronologisk

År 34 e.Kr:

17. april, lørdag, (9. Nisan): Jesus salves til sin gravferd av Maria i Betania i Simon den spedalskes hus (dvs. hjemme hos Simon den spedalske og hans familie). 
Dette skjer straks etter sabbaten. Altså på kvelden ved inngangen til 10. Nisan. Simon den spedalske var sannsynligvis gift med Marta, søster til Maria og Lasarus.

18. april, søndag, (10. Nisan): Palmesøndag, Jesu inntog i Jerusalem. I denne historiske begivenhet ser vi tydelig parallellen til påskelammet, det som skulle skaffes nettopp 10. Nisan, fire dager før påske.
Vi ser hvordan Jesus oppfyller skriftene ved selv å ankomme som påskelammet, for i likhet med påskelammet å bli prøvet og gransket for feil og mangler.

I de påfølgende fire dager settes Jesus på prøve ved at han heftig utspørres i tur og orden av fariseere, saddukeere og skriftlærde.

19. april, mandag (11. Nisan): Lammet prøves og granskes for feil


20. april, tirsdag (12. Nisan): Lammet prøves og granskes for feil

21. april, onsdag (13. Nisan): Lammet prøves og granskes for feil

22. april , torsdag, (14. Nisan). Etter klokken 18 er den jødiske datoen 15. Nisan, siden jødene regner døgnet fra kl.18-18.
Bestemmelsen var at påskelammet skulle slaktes på tempelplassen, dvs. overgis til prestene for at de skulle slakte det i prestenes forgård, for deretter å bli tilberedt hjemme. - Dette skulle skje på dagen den 14. Nisan.

Jesus og disiplene feirer påske samtidig med resten av folket  

Jesus og disiplene holder påskemåltid i en sal i Jerusalem. Alt skjer etter forskriftene.
Altså finner påskemåltidet sted ved utgangen av 14. Nisan i overgangen til 15. Nisan.
Circa kl.17-18.

Lammet ble slaktet mot slutten av den 14. Nisan, ikke ved begynnelsen. Påskemåltidet ble spist i overgangen til 15. Nisan. Uttrykket "mellom de to kveldene" sikter til mellom kl.15 og kl.18. - utgangen av 14. begynnelsen av 15. Nisan. Minst ti personer skulle delta i påskemåltidet.

Etter å ha feiret den tradisjonelle påsken, minnet utgangen fra Egypt, innstifter Jesus nattverden, den nye pakt i hans blod som utøses til syndenes forlatelse.
Med forsoningsofferet på langfredag endres påskens innhold ved at disiplene nå skulle minnes Jesus og ikke utgangen av Egypt. At Golgata er den nye utgangen fra Egypt (verden), med Jesu blod som løsepenge.

Til Getsemane og arrestasjon 

Etter måltidet gir Jesus seg hen til Getsemane og den voldsomme kamp som forestår der.
Jesus gripes senere på natten i Getsemane hage av tempelvakten som anføres av Judas. Jesus bindes og føres til ypperstepresten og sanhedrin – Det høye råd - for ytterligere uteksaminering og granskning. Anklages for Gudsbespottelse. (I slike saker skulle Det høye råd være fulltallig, noe det ikke var i dette tilfellet). En rekke forordninger brytes** i forbindelse med domfellelsen av Jesus

23. april (fredag, 15. Nisan): Grytidlig på morgenen, men etter hanegal, Jesus stilles frem for den romerske prefekt, Pontius Pilatus, og blir forhørt av ham.
Lammet erklæres lyteløst av Pilatus som utbryter: jeg finner ingen skyld hos denne mannen! Luk. 23:4 – Joh. 18:38 – Mat. 26:60.
Pontius Pilatus var stedfortreder for keiseren som også bar tittelen Pontifex Maximus, den øverste prest.

Barabbas

Pilatus lar Jesus hudstryke, åpenbart i håp om at den grove mishandlingen skal vekke fokets medynk. Han lar så folket velge mellom Jesus og Barabbas.

Dette var et utspekulert trekk fra Pilatus, i og med at Barabbas var en zelot, en politisk opprører, en politisk motstandsmann som hadde deltatt i væpnet opprør mot romerne (Mark 15). 
Barabbas var som «en av gutta på skauen» under krigen i Norge.
En slik politisk fange var det utvilsomt svært risikabelt å be om frigivelse for - i og med at en da kunne bli notert som potensiell opprører selv av romerne. 
Hopen lar imidlertid all forsiktighet fare da den forlanger at Barabbas skal slippes fri.

Morgenen etter påskefeiringen

Pilatus lar hopen få viljen sin, men kommer sin kone Claudia Proculas*  ord i hu og vasker sine hender som tegn på at han ikke vil ha noe personlig med Jesu død å gjøre.
Utvilsomt ble Pilatus presset av hopen til å utlevere Jesus. Denne hop var sannsynligvis for det meste sammenrasket av tempelvakten på anmodning fra saddukeerne i det høye råd. Kanskje var noen i hopen sågar betalt for å rope korsfest. Mange av de som ropte korsfest! hadde kanskje ikke engang hørt om Jesus før.

Hopen som ropte "korsfest!" er ikke de samme mennesker som ropte "hosianna!" fem dager tidligere

At hopen som ropte korsfest er de samme mennesker som fem dager tidligere hadde ropt Hosianna er bare tull og tøys, dette var en annen gruppe mennesker, sammenstilt grytidlig på morgenen mens folket sov etter feiringen av påskemåltidet.


Karakter av komplott


Rettsaken mot Jesus har karakter av et komplott. Det høye råd var heller ikke så tallrikt som det skulle være i slike saker. 
I sitt hat mot den Hellige brytes alle tenkelige regler for anstendighet. Temperaturen i dette hvitglødende hatet var garantert noe Pilatus merket seg. Han hadde ikke nådd sin høye posisjon i Romerriket uten tentakler.

Hovedgrunn til at Pilatus ikke våget annet enn å utlevere Jesus til hopens vilje må ha å gjøre med at han ellers fryktet opprør og egen families sikkerhet.
Den romerske garnison i Jerusalem tellet rundt 600 soldater, kanskje færre. I tilegg hadde Pilatus en egen medbrakt vaktstyrke (han hadde sin bolig i Cæsarea og var kommet til Jerusalem i forbindelse med høytiden), men vaktstyrken var langt fra stor nok til at han følte seg trygg denne spesielle morgenen. 

Innbyggerantall i Jerusalem var antageligvis rundt 10 000 mennesker. Arkeologiske utgravinger viser at byen på denne tiden var circa 600 meter i tverrsnitt innenfor murene. I påsken var imidlertid antall mennesker i byen høyere, i og med de tilreisende fra omegnen i forbindelse med høytiden. Det var påbud om at de som bodde innenfor noen få mil fra Jerusalem skulle møte opp i Jerusalem og feire påske. Denne påsken var dessuten spesiell siden den direkte etterfølges av sabbaten.

Jesus blir overgitt til korsfestelsen – som finner sted kl. 9 om morgenen på retterstedet Golgata, like utenfor en av bymurene. Jerusalem hadde på denne tid to bymurer, en tredje ble ferdigstilt år 64.

Jesus dør på korset i den «niende time», straks etter kl. 15,00 . Taes ned av korset og legges i grav før sabbaten begynner i den 12. time = kl. 18,00.

24. april (lørdag 16. Nisan): Påskeaften

25. april (søndag 17. Nisan): Påskemorgen, Jesus står opp av graven.

All verdens synd skulle han gjøre opp for på Golgata – det egentlige World Trade Center, hvor Gud selv handler med menneskeheten, men hvor eneste gyldige valuta er hellig blod. Dvs. blodet av et menneske som fullkomment har holdt loven.

Tidsavstand fra Jesu dåp år 30 frem til Jerusalems fall og tempelets brann år 70 = 40 år.

Tidsavstand fra Golgata år 34 frem til Masada festningens fall våren år 74 = 40 år

Tidsavstand fra Golgata år 34 frem til tempelet fysisk rives ned i år 134 og jødene nektes av keiser Hadrian, med trussel om dødsstraff, å bosette seg i Jerusalem = 100 år.

Fariseerne og saddukeerne i påskedramaet.

Det var ikke fariseerne, men de romervennlige saddukeerne som overga Jesus til romerne. Legg merke til hvordan overprestene og de skriftlærde trer frem i påskedramaet. Fariseerne ville ikke overgitt en av sine egne landsmenn til romerne, om de teologiske motsetninger var aldri så store. 

Både Kaifas og ypperstepresten før ham, hans svigerfar Annas, tilhørte saddukeernes parti. Disse var innsatt som yppersteprester av den romerske prokurator. 
Saddukeerne fryktet opprør, de visste de ville blitt anklaget for landsforræderi om et opprør hadde lyktes. Derfor fryktet de for massene, at de skulle samle seg om Jesus i politisk forstand, og at det ville ført til et opprør mot romerne, som kunne lykkes lenge nok til at de selv ble tatt av dage.
Men dette er bare ett av de mange aspekter ved påskedramaet.

* Claudia Proculadet er antatt gjennom historien at hun var barnebarn av keiser Augustus. Sannsynligvis er det hun som har gjengitt det Jesus sa til Pilatus.

** Forordninger som brytes:
Sanhedrin kunne ikke utøve myndighet hverken i yppersteprestens hus eller noe annet sted innenfor Tempelets område, men kun innenfor rettshuset (Lishkat HaGazit), som var bygget inne i den nordlige mur rundt selve Tempelområdet.

Straffesaker måtte behandles og avsluttes på dagtid. Ingen rettssesjon i en straffesak var tillatt på nattetid.

En straffesak måtte ikke behandles kvelden før en festdag (heller ikke på selve høytidsdagen).

Ingen skulle kunne kjennes skyldig basert på sin egen innrømmelse.

En domfelling må hvile på vitnesbyrdet til minst to sannferdige og uavhengige vitner, både når det gjelder at overtredelsen skjedde i deres nærvær og at den tiltalte hadde kjennskap til at handlingen var straffbar.

_______________________

Paulus' tidslinje, hovedpunkter

Palestinske stater

Bruk av parykker i de første kristne menigheter

Endetiden, fortolkning av profetier


mandag 25. februar 2013

Fremveksten av den sosialdemokratiske rollemodell


"Vi er alle sosialdemokratar" (Einar Førde, 1943-2004).

Utsagnet om at "vi er alle sosialdemokrater" er kanskje å oppfatte som ironisk ment, men ved nærmere ettersyn går det klart fram at selv partier som overhodet ikke oppfatter seg som sosialdemokratiske innehar et såpass stort islett av opprinnelige sosialdemokratiske ideer - så som pensjonsordninger og lignende - at de klart må defineres som sosialdemokratiske, hva den økonomiske politikk angår. 

Sett i et mer helhetlig perspektiv er det forbausende lite som i dag skiller den vestlige verdens politiske partier.


Sosialdemokratiet har sine røtter i kommunismen og i de sosialistiske strømninger i Tyskland på 1800-tallet. Strømninger som ledet fram til Bismarck-modellen av 1889 som introduserte begrepet "velferdsstaten" ved blant annet å innføre den første inntektsavhengige offentlige pensjonsordning.
Dette tiltak ble først og fremst forordnet av den tyske stat for å legge en demper på en økende sosial uro og derved sikre sosial stabilitet.

Bismarck-modellen
Kjernen i Bismarck-modellen er at ytelse står i forhold til tidligere inntekt, dvs. kompensasjon for lønnstap i forbindelse med arbeidsledighet, sykdom osv, og ikke minst være sikret pensjon. 
I særlig grad rettet Bismarck-modellen seg mot industriarbeiderne.
Bismarck-modellens pensjonsordning ble i mellomkrigstiden rollemodell for Frankrike, Italia og USAs pensjonsordning.

Beveridge-modellen
En annen sosial modell er den britiske Beveridge-modellen som er mer bostedsbasert (statsborgerskap) enn arbeidsbasert, og som har som det fremste mål å bekjempe fattigdommen universelt. Beveridge-modellen er oppkalt etter dens grunnlegger William Henry Beveridge (1879-1963), britisk økonom. 

Et sterkt islett av kristendomsfiendtlighet
Den sosialdemokratiske bevegelse av i dag er en blanding av Bismarck-modellen og Beveridge-modellen, men med et sterkt islett av kristendomsfiendtlighet.
Slik sett er sosialdemokratiets hovedfiende i dag ikke først og fremst fattigdom og ulikheter i samfunnet, men kristendommen.
Derfor er sosialdemokratiet i sin natur fiendtlig innstilt både til staten Israel og til kristendomsundervisning i skole og barnehage osv. 
Dette underliggende kristendoms-fiendtlige aspekt ved sosialdemokratiet vil etterhvert bli tydelig som et fugleskremsel i en agurkåker.

"Den fjerde verdensreligion"
Det religiøse aspektet ved den sosialdemokratiske bevegelse ble betydelig forsterket ved fusjonen med klimabevegelsen. En fusjon som på rekordtid har vokst seg til den fjerde verdensreligion, og med FNs klimapanel som fungerende presteskap.

Eduard Bernstein
Et sentralt navn i forbindelse med sosialdemokratiet er en tysker av jødisk avstamning, Eduard Bernstein (1850-1932). Bernstein la det teoretiske grunnlaget for "revisjonismen" da han reviderte deler av Karl Marx' teorier og avviste de av Marx' teorier som var basert på Hegels metafysikk.

I 1875, samtidig med at det tyske sosialistiske arbeiderparti ble grunnlagt, deltok Bernstein i utarbeidelsen av Gothaprogrammet (i den tyske byen Gotha), et program som tar til orde for - med alle midler - å avskaffe lønnsarbeidssystemet og de politiske og sosiale ulikheter. Gothaprogrammet proklamerer at: "Arbeid er kilden til all rikdom og all kultur".
Karl Marx utarbeidet en kritikk av Gothaprogrammet der han omtalte det som naivt. I slutten av sin kritikk skrev Marx: "Jeg har talt og reddet min sjel". (Dixi et salvavi animan meam).

I sin Londonperiode, hvor Bernstein levde i eksil fra 1887 til 1901, var han i nær kontakt med Friedrich Engels som i likhet med Marx hadde kritisert Gothaprogrammet. Men på et punkt skilte Engels seg fra Marx angående sosialdemokratiet. Karl Marx ville ikke bruke betegnelsen "sosialdemokrati" da han mente at demokratiet i seg selv var en form for diktatur. Engels godtok dog betegnelsen siden den opprinnelig hadde vært assosiert med kommunismen.

I motsetning til kommunistene som arbeidet for en væpnet revolusjon hadde Bernstein og sosialdemokratene etterhvert moderert seg i forhold til ordlyden i Gothaprogrammet og fremmet det syn at overgangen til det sosialdemokratiske samfunn måtte skje gradvis og fredelig. Sosialdemokratenes mål var da heller ikke å innføre et proletariatets diktatur, men på sikt å fremme en økonomisk utjevning, en aktiv velferdsstat og - som en skjønner - å ta et endelig oppgjør med kristendommen. Dette siste er selvsagt en mer skjult agenda - selv for mange ledende sosialdemokrater. 
I bresjen for utviklingen av sosialdemokratiet finner en det tyske SPD: Sosialdemokratische Partei Deutschlands.  
Bernstein var i tre perioder medlem av Riksdagen som representant for SPD, siste gang 1920-1928.

Land påtvinges den sosialdemokratisk rollemodell
De sosialdemokratiske strømninger er utvilsomt de som i dag øver sterkest innflytelse på den politiske utforming i verden generelt og bidrar til å utviske skillene mellom de politiske partier. Med det resultat at en får en stadig større ensretting av den politiske arena - at de alle ender opp som sosialdemokrater i større eller mindre grad. 
En ser blant annet hvordan EU med økonomiske virkemidler så å si tvinger "akterutseilte stater" som Hellas og Spania til å anta en mer sosialdemokratisk rollemodell.

Sosialdemokratiets mål: En ny økonomisk verdensorden under ledelse av FN.

Ergo er sosialdemokratiet i sitt vesen fiendtlig innstilt til nasjonalstaten.

___________________________________________

FNs Grønne Fond, et Nigeria-brev

Den kommende krigen mot menigheten

Jødene fordrives til Israel

Antikrist, en politisk taler

Profetier om Holocaust

Menigheten i de siste dager

Vekter, hvor langt på natt? Jes 21:11




fredag 22. februar 2013

Dyrets syvende hode

År 800: 1. juledag, pave Leo III kroner frankerkongen Karl den store.
Da paven satte kronen på Karl den stores hode ropte mengden "Basileus", som var den greske monarktittel brukt ved østromerske kroningsseremonier.
Det ropet som hilste Karl den store i Peters Basilica* som romersk keiser, er beskrevet som det nyfødte Europas første skrik.

*Peters Basilica ble senere revet for å gi plass til den større Peterskirken. En rød porfyrstein inne i Peterskirken markerer stedet der Karl den store ble kronet.

Kroningen av Karl den store markerer inngangen til et kjemperike (forbund) i en unionsmodell kretsende i aksiom om keiseren bosatt i den tyske byen Aachen. 
Historikere regner som oftest det tysk-romerske keiserriket fra Otto den stores kroning i år 962, men opprinnelsen til forbundet kan tydelig spores til det karolinske riket under Karl den store.
For denne fortolker er det riktig å regne det syvende hodes periode fra år 800 og kroningen av Karl den store, da grunnlaget for Det hellige tysk-romerske rike ble lagt.
Tilføyelsen "hellig" ble vanlig fra og med år 1157, under Fredrik 1 Barbarossa, da riket blir kalt "Det hellige romerske rike av den tyske nasjon" (Heiliges Römisches Reich deutscher Nation).

Det hellige tysk-romerske rike omfattet en rekke sentral og østeuropeiske stater i et forbund, en handels og forsvarsallianse. De land og områder som etterhvert ble regnet til keiserriket var størstedelen av dagens Tyskland, Østerriket, Bøhmen (dagens Tsjekkia), deler av Nederland, deler av Frankrike, deler av Polen, deler av Kroatia, deler av Nord-Italia, samt Liechtenstein, Slovenia, Belgia og Luxemburg.

Den siste av keiserne i Det hellige tysk-romerske rike, Frans II, abdiserer i 1806, under Napoleonskrigene, og riket blir oppløst av Napoleon.
Frans II var habsburger og hadde i 1804 latt seg utrope som arvekeiser av Østerriket,
som Frans I. 

Det hellige tysk-romerske rike hadde eksistert i vel 1000 år da det ble oppløst.

Dette spesifikke rike er utvilsomt dyrets syvende hode i sin første fase.

Den tyske industrielle revolusjon
Andre fase er under den tyske industrielle revolusjon (fra ca.1830) som var konsentrert om gruvedrift, tungindustri samt jernbane utbygging. Mens den britiske industrielle revolusjon i hovedsak var knyttet til tekstilindustri. 

Denne andre fase er presentert i Daniel-profetiene (Dan 7:7) som et dyr med store «tenner av jern» (= redskaper av jern = maskiner av jern = den industrielle revolusjon).
I løpet av denne fasen samler Otto von Bismarck (1815-1898) Tyskland til ett rike og blir Tysklands første kansler. 
Bismarck ble kalt "Jernkansleren".

Det fjerde dyr hos Daniel 7:7 symboliserer det samme rike som det syvende hode i åpenbaringen kapittel 13.

En vanlig feil hos de fleste fortolkere, er når det blir fremstilt som om det fjerde dyr hos Daniel kapittel 7 er romerriket, og at samtlige av dyrets syv hoder i åpenbaringen 13 er utstyrt med horn. Men det er kun det syvende hode som har horn, dvs. samtlige ti horn vokser ut fra det syvende hode. Noe som går klart frem av Daniels beskrivelse av det fjerde dyr: Det var annerledes enn alle de dyrene som var før det, og det hadde ti horn. 

Imidlertid, det fjerde rike som beskrives i Daniel kapittel 2, der Daniel tyder Nebudkanesars drøm, omhandler utvilsomt romerriket.

Endetidens ti verdensunioner
De ti horn (makter) er FN og endetidens ti verdensunioner, EU - AU - Den Russiske Føderasjon (Eurasiske Union), Den Arabiske Liga, ASEAN* og den kommende Øst-Asiatiske Union osv., eller lignende.
Altså en endelig seksjonering av verden i ti større "kakebiter".
Dette kompulsive "sammenslåingsfenomen" er symptomatisk for vår tid - med sammenslåinger av kommuner, fylker og nasjoner i stadig større enheter.

*ASEAN, Association of Southeast Asian Nations, grunnlalagt 1967 er en sammenslutning av sydøstasiatiske stater: Fililppinene, Malaysia, Indonesia, Singapore og Thailand. 


FN, fremprovosert av Hitler ved 2. verdenskrig
FNs forløper Folkeforbundet ble fremprovosert av Tyskland ved den første verdenskrig. FN er fremprovosert av Hitler ved 2. verdenskrig.

FN har to vesentlige oppgaver, den første var å fremme resolusjon 181 som førte til opprettelsen av staten Israel i vår tid. 

FNs andre vesentlige oppgave vil bli å fungere som portal til verdensmakt for Antikrist ved hans annet komme. Dette siste er uttalt i det sosialdemokratiske mål: En ny økonomisk verdensorden under ledelse av FN.

Den sosialdemokratiske rollemodell er med andre ord et av Djevelens viktigste redskap henimot denne maktovertagelse.


Trippelalliansen, de tre horn
De tre horn som ble rykket opp er nevnt hos Daniel 7:8
Den tredje fase i dyrets syvende hode er den såkalte "trippelalliansen".
Trippelalliansen av 1879 besto av Tyskland, dobbeltmonarkiet Østerriket & Ungarn og  Italia som sluttet seg til i 1882 (20. mai). 
Utvilsomt verdenshistoriens mest kjente trippelallianse.

Trippelalliansen faller ved at Italia under den første verdenskrig (1915) dolker sin tidligere forbundsfelle i ryggen etter å ha blitt lovet tysk territorium i krigsbytte av de allierte. Italia støtter deretter den såkalte trippelententen, Storbritannia, Frankrike og Russland.
Tyskland og Østerrike & Ungarn taper krigen i 1918.
Italia hadde erklært seg nøytralt ved krigsutbrudde i 1914. 
Etter at Italia gikk i allianse med trippelenteneten i 1915 ble alliansen mellom Tyskland og Østerriket & Ungarn omdøpt til "Sentralmakten".

Fjerde fase av dyrets syvende hode, Tyskland, er Weimar-republikken i kjølvannet av kapitulasjonen og trippelalliansens fall (de tre horn som ble vippet til side, Daniel 7:8). Weimar-republikken var spesielt økonomisk og innenrikspolitisk svak.

Den profeterte Taleren
I det økonomisk dødelig sårede Tyskland - opp av den svake Weimar-republikken - og etter at trippelalliansen er vippet til side - vokser et lite horn som taler store og spottende ord. 
Dette er Antikrist i sitt første komme, Adolf Hitler, verdenshistoriens mest kjente politiske taler. 
Hitler er den det ifølge åpenbaringen 13:7 var gitt å seire over de hellige (= jødene, Holocaust).

«Den femte fase» for det syvende hode er det spesifikke riket direkte underlagt Antikrist - Det tredje rike, et demokratisk valgt styresett. Det tredje rike fikk en 12-årig herskertid: 1933-1945.
___________

Paulus' tidslinje, hovedpunkter

Endetiden, teknologisk posisjonering


Goebbels, "Bukken fra Babelsberg"


Wannseekonferansens Martin Luther


Daniel 7:7 og åpenbaringen 13:1


Johannes på Patmos


Vekter, hvor langt på natt? Jes 21:11





















































































































































































onsdag 20. februar 2013

Påskemåltidet hvor Jesus innstifter den nye pakt

Og han tok et brød, takket og brøt det, gav dem og sa: Dette er mitt legeme, som blir gitt for dere. Gjør dette til minne om meg. Likeså tok han kalken etter aftensmåltidet og sa: Denne kalk er den nye pakt i mitt blod, som utgytes for dere (Luk 22:19-20). 

Nattverdsmåltidet finner sted 14. Nisan i overgangen til 15. Nisan (begynner ved 17-18 tiden). Jødene feirer påske til minne om utgangen av Egypt, de kristne feirer påske til minne om Jesus.

Jødene feirer alltid påske, spiser påskemåltid (opprinnelig et lam) ved utgangen av 14. Nisan overgangen til 15. Nisan (mellom de to aftener).
______

Datoer for påsken år 34 e. Kr:

Skjærtorsdag = 14. Nisan = 22. april.

Langfredag = 15. Nisan = 23 april.

Påskeaften = Lørdag 16. Nisan = 24 april.

Påskemorgen = Søndag 17. Nisan = 25 april.
______

Jesu død på Golgata fant sted i år 34. Ifølge denne fortolkers beregninger dør Jesus på korset i en alder av 40 år, 7 måneder og 7 dager etter en offentlig virketid på tre og et halvt år fra og med dåpen hos Johannes.

Jesu dåp i Jordan kan beregnes på dagen utfra Daniel profetiene, lesNår ble Jesus døpt i Jordan ?).

Betlehemstjernen
Jesu fødsel markeres ved "Betlehemstjernen", dvs. konjunksjonen mellom Jupiter og Saturn som inntraff 15. september år 7 "f. Kr.." Samme år som den store folketellingen i romerriket pågår, omtalt under § 8 i Res Gestæ Divi Augusti, gravinskripsjonen over keiser Augustus. (Les mer om dette under posten  Res Gestæ Divi Augusti).

Jesus var passert 40 år da han døde på Golgata
At Jesus ble 40 år i sitt jordeliv er analogt med virketiden til blant andre Moses, David, Salomo og andre. Henholdsvis: Profeten - Ypperstepresten og Kongen.
Svært få hevder, som denne fortolker, datoen 23. april år 34 som korsfestelsesdatoen, men en av de få som gjør det er den britiske matematiker, astronom, fysiker og fortolker av åpenbaringsboken, Sir Isaac Newton (25 desember 1642 – 20 mars 1727).

Alder for prestetjeneste i moseloven
I henhold til moseloven måtte en være fylt 30 år for å kunne gjøre prestetjeneste.
4 Mos 4:23: Fra trettiårsalderen og oppover til femti årsalderen skal du mønstre dem, alle som skal tre inn i tjenste og utføre arbeid ved sammenkomstens telt. (Alderen ble senket senere i jødefolkets historie, men tydelig at Jesus forholder seg til moseloven).
I Lukasevangeliet bekreftes det at Jesus var gammel nok i henhold til forskriftene i 4 Mos 4:23 da han begynte sin gjerning: Luk 3:23 Og Jesus selv var omkring tretti år da han begynte sin gjerning. I Tyske oversettelser står det over, og ikke omkring 30 år.

Dato for Jesu død på korset
Jesus dør på korset 15. Nisan = Fredag 23. april, år 34, (i den niende time, som begynner kl.15).

De sytti(år)uker hos Daniel ebber ut i år 34 (en må huske tillegget på ett år grunnet år 0).
____________

Holder i hælen - holder om Kristus

Paulus' tidslinje, hovedpunkter


Hosianna eller korsfest!


Falske eller sanne klimaprofetier


Chipping av ansatte ved Epicenter i Stockholm



Hitlers eutanasiprogram del 1.

I 1938 innvilger Hitler et foreldrepars ønske om å få avlivet deres funksjonshemmede barn. 
Dette førte til at et stort antall funksjonshemmede barn ble drept. En av de ansvarlige for eutanasiprogrammet (T4) var Hitlers livlege, Karl Brandt (1904- 1948). Karl Brandt ble etter krigen dømt til døden og henrettet ved hengning.

Meldeplikt for foreldre med funksjonshemmede barn
Fra august måned 1938 innføres meldeplikt for alle foreldre som har funksjonshemmede barn under tre år. Meldeplikten ble senere utvidet til å omfatte foreldre med barn opptil 17 år.

Kostnadberegninger for oppveksten til funksjonshemmede
Det blir fremlagt lister med kostnadene over å la blinde, døve, funksjonshemmede, kronisk syke, åndssvake og sinnsyke barn vokse opp.

Økonomisk begrunnelse for eutanasi, aktiv dødshjelp
Eutanasiklinikker ette Hitlers rollemodell kommer i løpet av noen år til å bli etablert overalt i den vestlige verden. 
Særlig vil dette "praktiske tiltak" kunne avhjelpe den geriatriske situasjonen - den fryktede "eldretsunamien".
Hovedargumentet - som skjuler den økonomiske begrunnelsen - vil være: "Retten til en verdig død".

En kommende lov som vil sikre staten rett til å inndra den eldres hjem for å dekke utgifter til opphold på sykehjem

Dette er en reell økonomisk trussel arvinger vil legge merke til: en lovbestemt utvidelse av statens rett til å overta den eldres hjem som vederlag for opphold på sykehjem og lignende. 
Dette vil legge press på den eldre fra potensielle arvinger som egne barn; press om å la seg avlive på en eutanasiklinikk for å sikre at ikke hele arven forsvinner i statskassen.

___________________________

Hitlers eutanasiprogram del 2.

Hitler, røykelovens far

Når ble Jesus døpt i Jordan ?

Stjernesønnen, Bar Kokhba-opprøret
























































































Hitlers eutanasiprogram del 2.

Hitler og i særlig grad Himmlers rasehygienetanke vil bli videreført over hele verden ved hjelp av eutanasi og diverse bioteknologilover. Bioteknologien er under rask utvikling og vil gjøre det mulig svært tidlig i svangerskapet å diagnostisere forskjellige slags syndromer og sykdommer, samt kjønn, høyde, hårfarge og øyenfarge barnet vil få som voksen person.

Rasehygiene
I ly av utbruddet av den andre verdenskrig gir Hitler personlig ordre til to av sine nærmeste medarbeidere, Riksleder Bouhler og sin livlege fra 1933, dr. Karl Brandt, at det skal innvilges en "nådedød" for såkalt livsuverdige og uhelbredelig syke. Dette som ledd i en såkalt rasehygiene.

Den syke skulle vurderes av to leger, dersom legene vurderte tilfellet som håpløst ble pasienten fraktet til et hemmelig sted for avliving og kremasjon.

Fungerende sjef for eutanasiprogrammet var Philipp Bouhler (f. 11. september 1899 d.19. mai 1945). Bouler ble straks etter krigen arrestert av amerikanerne og begikk selvmord under transport til Dachau ved å bite over en cyanidkapsel. Hans hustru drepte seg ved å kaste seg ut av et vindu.

Psykiatriske sykehus utstyrt med gasskamre
Eutansiprogrammet la vekt på at pårørende skulle holdes uvitende om hva som skjedde deres kjære. Dette ble imidlertid vanskeligere etter hvert som likvideringene økte i omfang.
I Tyskland ble seks psykiatriske sykehus utstyrt med gasskamre som kunne avlive opptil 75 personer samtidig. 
Eutanasiprogrammet ble kalt "T4" etter adressen for hovedkvarteret som lå i Tiergartenstrasse ("Dyrehagegata") 4, Berlin. 

Bioteknologilover, "en drøm i hendene på en Heinrich Himmler"
"Eutanasi (den gode død) programmet" hadde til hensikt å praktisere rasehygiene, det vil si utrydde såkalt rasebiologiske mindreverdige mennesker og derved bidra til å sikre en ren og sterk rase.
 Eutansiprogrammet møtte ikke nevneverdig kritikk fra legene som forøvrig var blant Hitlers ivrigste støttespillere og den av yrkesgruppene som i prosent hadde flest av sine medlemmer innmeldt i nazipartiet. 
Men programmet møtte solid kritikk fra katolsk hold, en kritikk som førte til at "Aksjon T4" på Hitlers ordre opphørte 24. august 1941. 

Eutanasiprogrammet ble gjenopptatt senere, men i mindre skala enn tidligere.
I særlig grad ble spedbarn og ungdom med alvorlig psykiske eller fysiske handikap eutanasert, i mindre grad voksne personer. 

Hitler innførte dødstraff for abort på friske foster
Det kan tilføyes at Hitler var motstander av abort på friske tyske foster og at det i 1943 i Tyskland ble innført dødstraff for abort på friske foster.
Denne lov kommer til å bli revitalisert i det oppseilende antikristelige riket, da Antikrist i sin andre personifisering kommer til å betrakte alle barn i verden som sine, også de som befinner seg i mors liv.  

Løsningen på blant annet den fryktede "eldretsunami"
Nazistenes rasehygieneprogram vil utvilsomt tjene som rollemodell for det kommende verdensomspennende eutanasiprogram som vokser fram parallelt med ny bioteknologisk kunnskap og sosialdemokratiets dyrkning av "den utelukkende rasjonelle fornuft" (lovløshetens hemmelighet), og derved hang til å vurdere alt i et økonomisk samfunnsmessig gavnlig lys.

I særlig grad vil dette komme til å ramme det geriatriske området, de eldre.
Dette varsler en praksis der det vil bli iverksatt eldreaborter i stor skala.
Den sosialdemokratiske drømmen er et samfunn der riktig gamle kommer til å bli like sjeldne som dverger. 
I løpet av ti år er eutanasi med omfattende eldreabortering innført i de fleste europeiske land. Allerede i dag aborteres rundt 5000 eldre årlig i Holland. 

Det vil få økonomiske konsekvenser for foreldrene å ikke likvidere foster etter legenes anbefaling 
Foreldre som velger å bære fram foster til tross for en eller annen påvist "feil" vil i fremtiden bli straffet økonomisk av samfunnet ved at de ikke vil få noen økonomisk støtte til utgifter i forbindelse med barnet. Dette praktiseres allerede til en vis grad i Danmark.

En fremtid der eldre må søke om tillatelse for å få leve videre etter en viss alder? 
Det høres kanskje ut som en mørk vits, men en skal slettes ikke se bort fra en fremtid der eldre må oppfylle visse fysiske og økonomiske kriterier for at det skal gis tillatelse fra myndighetene til at personen skal få leve videre etter en viss oppnådd alder, f.eks 80 år. At en da får et gyldig "livs-sertifikat" som må fornyes - kanskje en gang i året.   

Blir den økonomiske belastning for stor for samfunnet vil det bli utøvet et betydelig press på den eldre, eller vedkommendes slektninger, til å samtykke i "en verdig livsavslutning".
_________

Hitlers eutansiprogram del 1.

Lovløshetens hemmelighet

Paulus, hedningenes apostel


Sosialdemokratiets siktemål



















































































































































































Johannes på Patmos

År 95 e.Kr: Ifølge tradisjonen omtrent det år Johannes mottar åpenbaringen på øya Patmos.

Keiser i Romerriket er: Domitian, Titus Flavius Domitianus, født 24. oktober 51, død 18. september 96. 


Drapet på keiser Domitian

Keiser Domitian ble myrdet i en sammensvergelse. Selve drapet ble utført i samarbeid mellom en frigitt slave ved navn Maximus og en husbestyrer hos Domitians niese ved navn Stefanus. 
Det  var Stefanus som kastet seg over Domitian og dolket ham ihjel etter et kort basketak.

Keiser Domitian utviser samtlige stoiske filosofer fra byen Roma

I år 93 hadde Domitian utvist samtlige av Romas stoiske filosofer fra byen, da de nektet å hilse Domitian med tittelen Dominus et deus (herre og gud) når han ankom senatet. 
Det er gjettet på at også jøder og kristne ble utsatt for forfølgelse i denne perioden. Noe som imidlertid ikke er historisk bevist. 
Om så var tilfelle er det heller tvilsomt om denne eventuelle forfølgelse nådde særlig langt utover byen Romas grenser. Det ble heller ikke utstedt edikt om noen slik forfølgelse (offentlig kunngjøring).

Keiser Trajan forfulgte kristne som sto offentlig frem

Keiser Trajan (98-117), som etterfulgte Domitian og Nerva, er kjent som forfølger av de kristne, men det er usikkert hvor stor geografisk utbredelse denne forfølgelsen fikk. Det er kjent at Trajan først og fremst forfulgte kristne som sto offentlig frem, og at han var skeptisk til anonyme angiverbrev.
I et brev til Plinius den yngre gir han den retningslinje å la de kristne være i fred - så lenge de lever i det skjulte.

Offersertifikat forlangt under keiser Decius

Senere tiders systematiske forfølgelsesperioder rammet imidlertid Lilleasia og andre deler av Romerriket. Første gang under Decius, keiser år 249-251.
Decius sørget for at det ble utstedt edikt som foranlediget en hard og systematisk kristendomsforfølgelse. Dette på bakgrunn av at det ble forlangt offersertifikat som viste at en hadde ofret til de hedenske guder. 
Den neste keiser som i særlig grad assosieres til kristendomsforfølgelse er keiser Diokletian (284-305).

Forvist til Patmos

Det blir ofte fremstilt som om Johannes var forvist til Patmos i den forstand at han var ført dit i lenker av romerske soldater. 
At Johannes bruker uttrykket forvist sikter imidlertid til den type forvisning til øde og avsidesliggende steder profetene kunne opplevde i forbindelse med særskilte meddelelser eller oppdrag, eksempelvis Elias, Elisja, Døperen Johannes m.fl..

Befant seg på Patmos for Guds ords skyld og vitnesbyrdet om Jesus

Det som uansett førte Johannes til Patmos i Egeerhavet, like utenfor kysten av dagens Tyrkia - en forholdsvis kort båttur fra Efesos - var at han der skulle motta åpenbaringen og oppdraget med sendebrevene til syv menigheter i Lille-Asia. 
Det var i denne forstand Johannes befant seg på Patmos for Guds ords skyld og vitnesbyrdet om Jesus. Han var der for oppdragets skyld. 

Johannes på Patmos titulert som profet i åpenbaringsboken

I åpenbaringsboken er Johannes titulert som profet, ikke apostel (Åp. 22:8-9).

Johannes på Patmos forvekslet med apostelen Johannes

Åpenbaringens Johannes er svært ofte forvekslet med apostelen Johannes som hadde sitt virke på et langt tidligere tidspunkt.

Ifølge biskop Papias (ca. 70 -130) led begge Sebedeus-sønnene, Jakob og Johannes en voldsom død. 

_______

Var apostelen Johannes i Efesos?


Jesu liv tidslinje


Kropp som en leopard


Jødene fordrives til Israel


Antikrist, en politisk taler


Profetier om Holocaust