Human-Etisk Forbund er en religiøs organisasjon som arbeider for å videreutvikle den såkalte humanismen og bidra til at mennesker kan praktisere den humanistiske religionen.
Human-Etisk Forbund er i særlig grad i opposisjon til kristendommen og søker febrilsk å erstatte denne ved å kopiere/innføre lignende ritualer, konfirmasjon, vielse, begravelse osv.
Det religiøse samfunnet Human-Etisk Forbund har over 89 000 medlemmer. Hovedforsamlingssalen ligger i Brugata i Oslo.
Human Etisk Forbunds menighet i Nordland har for lengst fremmet forslag om boikott av Israel. Det er ventet at menighetsforsamlingen i Oslo følger etter i boikottkravet.
24. oktober foreslått som ny fridag/helligdag
Det klimareligiøse Human-Etisk Forbund dyrker "Store Far" i New York, FN, som en guddom og har fremmet forslag om FN-dagen 24. oktober som ny fridag/helligdag.
St. Quislings dag
Her følger et forslag fra denne side til navn på den nye Human-Etiske helligdagen: "St. Quislings dag", siden Vidkun Quisling ble henrettet/sen-abortert på datoen 24. oktober. Startskuddet for FN dagen, 24 oktober 1945, innledes med henrettelsen av Vidkun Quisling.
Det religiøse samfunnet Human-Etisk Forbund har over 89 000 medlemmer. Hovedforsamlingssalen ligger i Brugata i Oslo.
Human Etisk Forbunds menighet i Nordland har for lengst fremmet forslag om boikott av Israel. Det er ventet at menighetsforsamlingen i Oslo følger etter i boikottkravet.
24. oktober foreslått som ny fridag/helligdag
Det klimareligiøse Human-Etisk Forbund dyrker "Store Far" i New York, FN, som en guddom og har fremmet forslag om FN-dagen 24. oktober som ny fridag/helligdag.
St. Quislings dag
Her følger et forslag fra denne side til navn på den nye Human-Etiske helligdagen: "St. Quislings dag", siden Vidkun Quisling ble henrettet/sen-abortert på datoen 24. oktober. Startskuddet for FN dagen, 24 oktober 1945, innledes med henrettelsen av Vidkun Quisling.
Sosialisten og antikapitalisten Vidkun Quisling innførte 1. mai som arbeidets dag og betalt fridag i 1942, etter rollemodell fra Hitler.
Etter krigen avskaffet Arbeiderpartiet 1. mai markeringen, fordi de mente den assosierte for mye med Quisling og de tyske sosialistene. Senere gjeninnførte Arbeiderpartiet 1. mai som arbeiderenes dag og betalt fridag, etter Quislings rollemodell.
I dag er 1. mai feiringen stort sett konsentrert om anti-sionisme, det vil si jødehat. Det er det hopen først og fremst tørster etter å få høre om og ta del i på Youngstorget.