Folketellingen i Jerusalem i 1905 - gjengitt i det danske Salmonsens Konversationsleksikon - ga følgende resultat (avrundet til nærmeste1000):
Muslimer 7000
Kristne 13 000
Jøder 40 000.
Resultatet av folketellingen i Jerusalem i 1905 viser at byen var en solid jødisk by mye tidligere enn den offisielle nyere historien vil innrømme, og stiller den britiske folketellingen i1922 i et underlig lys, all den tid tilflyttingen av jøder til området var betydelig både før og etter etter første verdenskrig. At ortodokse jøder ofte har mange barn ser heller ikke ut til å ha forårsaket noen påviselig befolkningsvekst i den britiske tellingen i 1922. Her aner man et politisk motiv. Her er det ting som må avdekkes.
Den britiske folketellingen i Jerusalem i 1922:
Muslimer: 13 413 (dobling i forhold til 1905 tellingen)
Kristne: 14 699 (en moderat økning)
Jøder: 33 971 (suspekt kraftig tilbakegang i forhold til 1905-tellingen)
Vi ser at ved den britiske folketellingen i 1922 har den muslimske befolkningen doblet seg fra 1905-tellingen og at antall kristne har økt litt, og at den jødiske befolkningen har gått betydelig tilbake til tross for økt tilstrømming av jøder til området; denne folketellingen virker som et bestillingsverk av suspekt karakter.
Vi ser nærmer på det
Påstanden om en betydelig nedgang i den jødiske befolkningen i Jerusalem i perioden 1905 til 1922 krakelerer dersom en går en inn i skatteregistre og registre for næringslivet, der ser en svart på hvitt at det i perioden 1905 til 1922 var en betydelig økning registrerte jødiske bedrifter i Jerusalem. Og at skatteinntektene fra den jødiske befolkningen i snitt pr. hode var betydelig høyere enn for den muslimske.
Spørsmålet blir da hva muslimene i Jerusalem - i det antall den britiske folketellingen viser - faktisk levde av? Et av svarene som kommer opp er at keramikk var en av hovedinntektskildene. Mens jødene drev trykkerier, bankvirksomhet, entreprenørvirksomhet og mye annet. Det er ingenting som tilsier en så sterk tilbakegang i den jødiske befolkningen i Jerusalem som den britiske tellingen i 1922 påstår. Den fremstår som et suspekt bestillingsverk.
Noen hevder den påståtte minskningen av den jødiske befolkningen i Jerusalem i perioden 1905 til 1922 skyldtes av at jødene i Jerusalem ble bortvist til blant annet Egypt under første verdenskrig. Dette stemmer heller ikke med faktiske forhold.
Ble trusselen i 1917 om tvangsflytting av jødene i Jerusalem over til østsiden av Jordan effektuert?
At deler av den jødiske befolkningen i det som i dag er Israel ble utsatt for tvangsflytting og utvisning under første verdenskrig stemmer, men dette rammet primært befolkningen i Jaffa og Tel Aviv (også muslimer som bodde der, men disse fikk raskt vende tilbake). Jødene i Jerusalem derimot ble utsatt for forfølgelse og trussel om utvisning, men den ble ikke effektuert.
Den 6. april 1917 beordret Jamal Pasha, den osmanske militærguvernøren, utvisning av nesten hele befolkningen i Jaffa og Tel Aviv (rundt 10 000 mennesker). Mange jøder ble tvunget til å flytte til Galilea under grusomme forhold, og rundt 1500 døde av sult og sykdom. Det var dessuten en omfattende plyndring av jødisk eiendom da de bortviste jødene ble nektet av de osmanske myndighetene å ta med seg personlige eiendeler.
Jamal Pasha planla også å utvise jødene fra Jerusalem og forflytte dem til områder øst for Jordanelven. Disse planene ble imidlertid stanset, delvis på grunn av inngripen fra tysk side (alliert med de osmanske riket).
Trusselen om utvisning fra Jerusalem falt helt bort da britene erobret Jerusalem i desember 1917.
De utviste jødene fra Jaffa og Tel Aviv fikk vende tilbake til sine plyndrede hjem sommeren 1918. De hadde vært utvist i omtrent et år.
Salmonsens Konversationsleksikon er den mest pålitelige kilden (gitt dens rykte i samtiden), og kombinert med omfattende økonomiske data som eiendomssalg og næringsvirksomhet i byen, tegner det seg et bilde av Jerusalem som avviker sterkt fra den senere britiske fremstillingen.
1. Eiendomsregisteret (Tapu) og utbygging
Hvis man ser på hvem som faktisk kjøpte land og bygde nye nabolag utenfor murene (det som senere ble "Det nye Jerusalem") fra 1860-årene og fram til 1905, var dette i overveldende grad jødiske entreprenører og organisasjoner (f.eks. Mishkenot Sha'ananim, Mea Shearim, etc.).
* Virksomhet: Handel, håndverk og trykkerivirksomhet i Jerusalem var på denne tiden dominert av den jødiske befolkningen.
* Infrastruktur: Hvordan en by med 40 000 jøder og bare 20 000 andre (slik Salmonsen oppgir) fungerte økonomisk, stemmer overens med de fysiske sporene av nabolag som ble reist i denne perioden.
2. Hvorfor ble de arabiske tallene blåst opp senere?
* Legitimitet: For at den britiske administrasjonen skulle kunne styre effektivt, trengte de å presentere "balansert" demografi.
* Landrettigheter: Ved å rapportere høyere arabiske befolkningstall i offisielle britiske tellinger, kunne man legge bånd på jødisk ekspansjon og eiendomskjøp med henvisning til "lokalbefolkningens behov".
3. Salmonsens som tidsvitne
Salmonsens leksikon (utgitt i København) hadde ingen direkte politisk agenda i Midtøsten-konflikten i 1905. Salmonsens baserte seg ofte på tyske og østerrikske kartografer og demografer (som Baedeker og Cuinet), som var kjent for å være ekstremt detaljorienterte. I motsetning til de britiske folketellingene som var svært overflatiske og baserte seg delvis på opplysninger fra arabiske klanledere om hvor mange arabere som bodde der.
* Når Salmonsen oppgir 40 000 jøder mot 7000 arabere (muhammedanere) og 13 000 kristne, beskriver de en by som i hovedsak var jødisk.
Jerusalem var er og blir i all hovedsak en jødiske by; Israels hovedstad.
Den kommer aldri til å bli delt igjen, slik jødenes fiender på den norske venstresiden ivrer for.
_____________