Se, Damaskus skal opphøre å være en by og bli til en grusdynge.
Damaskus - omtalt i Bibelen som en av de ti Dekapolis-byer - har aldri tidligere vært helt ødelagt.
Den pågående krig i Syria-Palestina har åpenbart med oppfyllelsen av denne profetien å gjøre. Mange av de bilder en ser av Damaskus i dag viser byen som en grusdynge, noe den også omtales som på nyhetssendingene.
Krigen forårsaker dessuten en økt strøm av jødehatere til Europa, noe som på sikt vil legge ytterligere press på de jøder som bor i europeiske land.
En åpenbar link mellom Jesaia 17:1 og Jeremias 31:10
Profetien hos Jesaia 17:1 bør sees i sammenheng med profetien hos Jeremais 31:10. Hør Herrens ord, dere folk, og forkynn det på øyene langt borte og si: Han som spredte Israel, skal samle det og vokte det, som en hyrde vokter sin hjord.
Israels samling, et stort endetidstegn
Det er utvilsomt et stort endetidstegn at jødene samles i staten Israel. Men legg merke til hva som står i profetien: vokte det, som en hyrde vokter sin hjord.
Om verden ønsker å ødelegge den jødiske nasjon aldri så mye, vil den ikke lykkes. Tvertimot tyder ordlyden i profetien hos Jeremias at Israel vil komme til å ekspandere; å øke i areal, til det areal som rettmessig hører til Israel.
Les mer: Jødenes utvandring fra Amerika (?)
Keiser Hadrian og Palestinerbegrepet
Begrepet «Palestiner» ble gjeninnført av keiser Hadrian rundt år 134 e.Kr. da han demonterte tempelet i Jerusalem, og omdøpte Syria til «Syria-Palestina» etter jødenes fiender, «filisterne». Og forbød med trussel om dødsstraff enhver omskåret å bosette seg i Jerusalem.
Det var Yasser Arafat som, først etter Seksdagerskrigen, skjønte smartnessen i å benytte palestiner-betegnelsen på Syria-araberne. Før det ville ikke Syria-araberne vite av noen "palestinerbetegnelse", tvert imot var det jødene som var palestinere hevdet de - til langt inn på 1960-tallet.
Selv var de Syria-arabere, gjentok de.
Ok, da sier vi det.
Selv var de Syria-arabere, gjentok de.
Ok, da sier vi det.