mandag 16. februar 2015

Hosianna eller korsfest!

Jesus red inn i Jerusalem på et esel, søndag 18. april år 34. Datoen tilsvarer 10 Nisan det år. Dagen blir kalt Palmesøndag da folk møtte Jesus med palmegrener i sine hender og ropte Hosianna!

Det er ofte (nesten alltid) fremstilt som om de samme menneskene noen dager etterpå ropte korsfest! Men det er bare er tull og tøys. Påfølgende fredag var det en helt annen gruppe Jesus sto ovenfor på Gabbata, grytidlig mens folket sov etter den store påskefeiringen.

Jesus ble grepet torsdagsnatt etter at han hadde feiret påske sammen med sine disipler, samt innstiftet nattverden: den nye pakt i hans blod (legg merke til ordlyden). Allerede klokken 9 fredagsmorgen (23. april, tilsvarer 15. Nisan) er Jesus korsfestet. 

Hele rettergangen mot Jesus bærer preg av komplott og finner sted i nattens mulm og mørke henimot skumring.
Men dypest sett er det Gud som i sitt evige frelsesråd bestemte at Sønnen måtte sone all verdens synd og lide: For at hver den som tror på Ham ikke skal fortapes, men ha evig liv.

Den romerske prefekt Pontius Pilatus (stedfortredene for keiseren) var gitt den utakknemlige oppgave å erklære påskelammet lyteløst: Jeg finner ingen skyld hos denne mann! 
Johannes 12: 1- 28 

Jesus blir salvet i Betania
Seks dager før påske kom Jesus til Betania der Lasarus bodde, han som Jesus hadde vekket opp fra de døde. 
Der ble det holdt et festmåltid for ham. 
Marta vartet opp, og Lasarus var blant dem som lå til bords sammen med ham. 
Da kom Maria med et pund ekte, kostbar nardussalve, og med den salvet hun Jesu føtter og tørket dem med håret sitt. Hele huset ble fylt av duften.
Da sa Judas Iskariot, en av disiplene, han som siden forrådte ham: «Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og pengene gitt til de fattige?» 
Dette sa han ikke fordi han hadde omsorg for de fattige, men fordi han var en tyv. Det var han som hadde pengekassen, og han pleide å ta av det som ble lagt i den. 
Men Jesus sa: «La henne være! Hun har spart salven til den dagen jeg skal begraves. De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid.»
Det ble kjent i den store mengden av jøder at Jesus var i Betania. Nå kom de dit, ikke bare for hans skyld, men også for å se Lasarus, som han hadde vekket opp fra de døde. 
Da la overprestene planer om å drepe Lasarus også. For mange av jødene dro dit på grunn av ham og kom til tro på Jesus. 

Jesus rir inn i Jerusalem
Dagen etter fikk folkemengden som var kommet til festen, høre at Jesus var på vei inn i Jerusalem. Da tok de palmegreiner og gikk ut for å møte ham, og de ropte:
Hosianna!
Velsignet er han som kommer
i Herrens navn,
Israels konge! 


Jesus fant et esel og satte seg opp på det, slik det står skrevet: Vær ikke redd, datter Sion!
Se, din konge kommer,
ridende på en eselfole.

Dette skjønte ikke disiplene med det samme. Men da Jesus var blitt herliggjort, husket de at dette sto skrevet om ham, og at folket hadde hilst ham slik. Alle de som hadde vært til stede da han kalte Lasarus ut av graven og vekket ham opp fra de døde, vitnet om det.
Det var også derfor folk dro ut for å møte ham, fordi de fikk høre at han hadde gjort dette tegnet. Fariseerne sa da til hverandre: «Der ser dere at ingenting nytter. All verden løper etter ham.» 

Jesus taler om sin død
Det var noen grekere blant dem som var kommet for å tilbe under høytiden. De gikk til Filip, som var fra Betsaida i Galilea, og sa: «Herre, vi vil gjerne se Jesus.» Filip gikk og fortalte det til Andreas, og sammen gikk de og sa det til Jesus. Jesus svarte: «Timen er kommet da Menneskesønnen skal bli herliggjort. Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det rik frukt. Den som elsker sitt liv, skal miste det. Men den som hater sitt liv i denne verden, skal berge det og få evig liv. Den som vil tjene meg, må følge meg, og der jeg er, skal også min tjener være. Den som tjener meg, skal min Far gi ære. Nå er min sjel fylt av angst. Men skal jeg så si: Far, frels meg fra denne timen? Nei, til denne timen skulle jeg komme. Far, la ditt navn bli herliggjort!» 
Da lød det en røst fra himmelen: «Jeg har herliggjort det og skal herliggjøre det igjen.»
___

Falske eller sanne klimaprofetier

Chipping av ansatte ved Epicenter i Stockholm

Dyrets tall, tabeller