Etter 1. januar 1973 regnes søndag som den siste dag i uken i Norge. Imidlertid betraktes søndag fortsatt som den første dagen i uken i en religiøs eller ekklesiastisk sammenheng hos en rekke menigheter. For enkelthet skyld brukes søndag her som betegnelse på den dag som i Bibelen kommer etter sabbaten: den første dag. I USA regnes fremdeles søndag som første dag i uken.
Johannes 20: Men på den første dagen (dagen etter sabbaten blir i vår ukekalender kalt søndag) i uken, kom Maria Magdalena tidlig til graven, mens det ennå var mørkt.
Jødene nummererer dagene: første dag, andre dag osv. Kun den syvende dag har navn, Sabbaten.
I skapelsesberetningen i det profetiske ord i første mosebok går det klart fram at første skapelsesdag innledes med ordene: Og det ble aften, og det ble morgen første dag.
En dag innledes alltid med aften og morgen.
Da leser vi slik om morgen første dag: Og det ble søndagsmorgen.
Men hvordan lyder det når aften og morgen første dag oppfattes som avslutning på første dag?
Da lyder det slik: etter søndagsmorgen kommer mandag (andre dag).
Slik blir det faktisk fremstilt av så og si samtlige bibelfortolkere i deres utleggelse av skapelsesberetningen. Men det står uttrykkelig at Maria Magdalene kom tidlig til graven første dag, mens det ennå var mørkt. Altså var første dag allerede påbegynt (ca. klokken 18 aftenen før) og at første dag selvfølgelig ville fortsette etter at det ble lyst og helt fram til klokken 18. Ikke at andre dag startet straks solen brøt frem.
Hva skyldes denne gamle tolkning - at mandag (andre dag) liksom skulle begynne straks etter søndagsmorgen?
Med all tydelighet har disse fortolkere et heller begrenset lys over hva som faktisk står i de innledende linjer i det profetiske ord i første mosebok og kronologien blir derfor helt feil, det vil si at aften og morgen oppfattes som avslutning på den første dag i stedet for begynnelsen.
I versene før første skapelsesdag skapes betingelsene for den første dag og resten av skapelsesuken
(Tusen var den største tallenhet de opererte med den gang,)
Første mosebok, 1. kapittel:
I begynnelsen ( en hebraisme for Sønnen) skapte Gud himmelen og jorden.
I begynnelsen ( en hebraisme for Sønnen) skapte Gud himmelen og jorden.
2. Og jorden var øde og tom, og det var mørke over det store dyp, og Guds Ånd svevde over vannene.
3. Da sa Gud: Det bli lys! Og det ble lys.
4. Og Gud så at lyset var godt, og Gud skilte lyset fra mørket.
5. Og Gud kalte lyset dag, og mørket kalte han natt. Og det ble aften, og det ble morgen, første dag.
Første dag
6. Og Gud sa: Det bli en hvelving midt i vannene, og den skal skille vann fra vann.
7. Og Gud gjorde hvelvingen og skilte vannet som er under hvelvingen, fra vannet som er over hvelvingen. Og det ble så.
8. Og Gud kalte hvelvingen himmel. Og det ble aften, og det ble morgen, annen dag.
Andre dag
9. Og Gud sa: Vannet under himmelen samle seg til ett sted, og det tørre land komme til syne! Og det ble så.
10. Og Gud kalte det tørre land jord, og vannet som hadde samlet seg, kalte han hav. Og Gud så at det var godt.
11. Og Gud sa: Jorden bære frem gress, urter som sår seg, frukttrær som bærer frukt med deres frø i, på jorden, hvert etter sitt slag. Og det ble så.
12. Og jorden bar frem gress, urter som sår seg, hver etter sitt slag, og trær som bærer frukt med deres frø i, hvert etter sitt slag. Og Gud så at det var godt.
13. Og det ble aften, og det ble morgen, tredje dag.
Tredje dag
14. Og Gud sa: Det bli lys på himmelhvelvingen til å skille dagen fra natten! Og de skal være til tegn og fastsatte tider og dager og år.
15. Og de skal være til lys på himmelhvelvingen, til å lyse over jorden. Og det ble så.
16. Og Gud gjorde de to store lys, det største til å råde om dagen og det mindre til å råde om natten, og stjernene.
17. Og Gud satte dem på himmelhvelvingen til å lyse over jorden
18. og til å råde om dagen og om natten og til å skille lyset fra mørket. Og Gud så at det var godt.
19. Og det ble aften, og det ble morgen, fjerde dag.
Fjerde dag
20. Og Gud sa: Det vrimle av liv i vannet, og fugler flyge over jorden under himmelhvelvingen!
21. Og Gud skapte de store sjødyr og alt levende som rører seg, som det vrimler av i vannet, hvert etter sitt slag, og alle vingede fugler, hver etter sitt slag. Og Gud så at det var godt.
22. Og Gud velsignet dem og sa: Vær fruktbare og bli mange og oppfyll vannet i havet, og fuglene skal bli tallrike på jorden!
23. Og det ble aften, og det ble morgen, femte dag.
Femte dag
24. Og Gud sa: Jorden la fremgå levende vesener, hvert etter sitt slag, fe, kryp og ville dyr, hvert etter sitt slag! Og det ble så.
25. Og Gud gjorde de ville dyr, hvert etter sitt slag, og feet etter sitt slag og alt jordens kryp, hvert etter sitt slag. Og Gud så at det var godt.
26. Og Gud sa: La oss gjøre mennesker i vårt bilde, etter vår lignelse, og de skal råde over fiskene i havet og over fuglene under himmelen og over feet og over all jorden og over alt kryp som rører seg på jorden.
27. Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det; til mann og kvinne skapte han dem.
28. Og Gud velsignet dem og sa til dem: Vær fruktbare og bli mange og oppfyll jorden og legg den under eder, og råd over fiskene i havet og over fuglene under himmelen og over hvert dyr som rører seg på jorden!
29. Og Gud sa: Se, jeg gir eder alle urter som sår seg, alle som finnes på jorden, og alle trær med frukt som sår seg; de skal være til føde for eder.
30. Og alle dyr på jorden og alle fugler under himmelen og alt som rører sig på jorden, alt som det er livsånde i, gir jeg alle grønne urter å ete. Og det ble så.
31. Og Gud så på alt det han hadde gjort, og se, det var såre godt. Og det ble aften, og det ble morgen, sjette dag.
Sjette dag (fullførelsesdagen eks. Langfredag med Jesu fullbrakt! på korset)
2. kapittel 1 Så ble himmelen og jorden med hele sin hær fullendt.
Regner en sjette dag som fullførelsesdagen kan en utfra skapelsesberetningen føre en direkte linje til Golgataverket som fant sted på den sjette dag. Det står uttrykkelig at Jesus ble lagt i grav like før sabbaten begynte.
Her nevnes første gang den syvende dag
2. Og Gud fullendte på den syvende dag det verk som han hadde gjort, og han hvilte på den syvende dag fra all gjerning som han hadde gjort.
3. Og Gud velsignet den syvende dag og helliget den; for på den hvilte han fra all sin gjerning, den som Gud gjorde da han skapte.
3. Og Gud velsignet den syvende dag og helliget den; for på den hvilte han fra all sin gjerning, den som Gud gjorde da han skapte.
Dette virker å være en riktigere oversettelse:
Genesis 2:2 By the sevent day God had finished his work that he had done".
This means that God completed all His creative acts by the end of the sixth day, and the seventh day marked the completion.
.. and he rested on the seventh day from all his work that he had done.
