Det er viktig å påpeke at skapelseberetningene i første mosebok er profetiske ord, altså ord som ikke er gitt til egen tydning, men ord som en må få åpenbart, slik det utdypes i andre Peters brev: Intet profetord i skriften er gitt til egen tydning 2 Peter 1:20.
Eller som det står om Emmaus vandrerne:
”Og han begynte fra Moses og fra alle profetene og utla for dem i alle skriftene det som er skrevet om ham” Luk 24,27.
5 Mos. 18, 15
En profet av din midte, av dine brødre, likesom meg, skal Herren din Gud oppreise for deg. På Ham skal dere høre
Abraham, vår far, blev ikke han rettferdiggjort ved gjerninger, da han ofret sin sønn Isak på alteret? Jakob 2:21
Det hebraiske ordet Yom kan oversettes med dag eller periode, eksempelvis: Sakarja 14:7-9, hvor uttrykket en dag refererer til en lengre tidsperiode.
Et annet eksempel: uttrykket et nådens år indikerer en tidsperiode som foreløpig har vart langt utover 12 måneder eller 365 dager.
Skriften kan også bruke uttrykket hele verden når det i virkeligheten dreier seg om kun et avgrenset område, men som av samtiden oppfattes som hele verden - i betydning. Eksempelvis i juleevangeliet hvor det står at: Hele verden skulle innskrives i manntall osv..
Paulus sier til samtidens romermenighet at
i hele verden blir det talt om deres tro. rom 1:8
For den bokstavtroende bibelleser vil dette da nødvendigvis måtte bety
hele verden, at japanere - aborginere - afrikanere - indianere - eskimoer - folk på sydhavsøyene og alle andre i hele verden talte om troen til samtidens romermenighet. Noe som selvsagt bare er tull.
Når Paulus bruker betegnelsen "hele verden", er det både en hedersbetegnelse og en østerlandsk betegnelse for den relevante del av verden.
I det profetiske ord i 1 Mosebok er det gjengitt to skapelsesberetninger, disse er forskjellige hva kronologi og innhold angår. Men i og med at det er et profetisk ord, er begge like sanne og anvendelige.
I den første skapelsesberetning skapes mann og kvinne samtidig, i den andre skapes kvinnen lenge etter mannen.
I den første skapelsesberetningen skapes vekster og frukttrær før mann og kvinne, i den andre skapes mannen før vekstene, mens kvinnen skapes etter vekster, dyr og fugler - og etter at mannen har gitt navn til alle dyr og fugler.
Jødene regner døgnet fra kveld til kveld (= fra kl.18 til 18), derfor er det etablert en betydelig misforståelse angående når den første dag i skapelseskronologien egentlig begynner. Betingelsene for den første dag (skapelsesperiode) måtte nemlig også skapes, slik det fremgår av skriften.
Det første døgns begynnelse markeres med ordene: og det ble aften, og det ble morgen første dag.
Ordene om at det ble aften og morgen første dag er imidlertid feiltolket som avslutningen på første skapelsesdag, og det er en gammel feiltolkning.
Resultatet av denne feiltolkning blir da at Gud arbeidet med fullendelsen av skaperverket på den syvende dag, - og ikke på den sjette dag.
Skriften bruker ikke utrykket dag om den aller første skapelsesperioden, men bruker betegnelsen i begynnelsen, en betegnelse som henviser til et navn, og det navn er Jesus, Yehoshua ( = åp 22:13 Jeg er Alfa og Omega, begynnelsen og enden, den første og den siste).
De mektige profetiske skapelsesberetningene i 1 Mosebok er ofte fortolket av sekter som om dette dreier seg om klokketimer og vanlige ukedager osv. - og at dersom en ikke tar hele bibelen bokstavelig tror en slettes ikke på bibelen.
Slike hårdnakkede påstander har sannsynligvis bidratt til å stenge en mengde mennesker ute fra troslivet, da de må ha opplevd det som en uoverstigelig barriere å skulle måtte tro slike bastante og banale "flat-ung-jord" fortolkninger for å være bibeltro.
For ikke å snakke om teorier innen trosbevegelsen om at Adam nødvendigvis måtte kunne fly siden det står i skriften at Adam ga navn til alle fuglene.
Mange er selvsagt frelst selv om de i sin tid trodde jorden var flat, men ingen er frelst fordi de trodde de gjorde Gud og bibelen en tjeneste ved å hårdnakket hevde at jorden var flat og at solen var en ildkule som svevde noen hundre meter over bakken.
Disse såkalte bokstavtro påberoper seg gjerne stor bibeltroskap, men ser en nærmere på deres standpunkter minner det til tide lite om stor bibeltroskap. Snarere en kjødelig troskap til egen forståelse der de tilsynelatende ser helt bort fra at skapelsesfortellingene i 1 Mosebok er profetiske ord som ikke uten videre lar seg binde eller innsnevre på den måten de gjerne vil.
Like lite som et nådens år kun skulle være 12 måneder.
Ung jord kreasjonismen fremstår mer og mer som en egen trosretning som henter medlemmer blant annet fra lutherske lekmansmenigheter. Opphavet til ung-jord-kreasjonisme, slik vi kjenner den i dag, spores helt klart til Syvendedagsadventistene som så å si er gründere i denne sammenheng.
Adventistene utøver en veldig påvirkning på frimenigheter med sin understøttelse av forskjellige "forskningsprogram" som på nettet presenterer de mest fantasifulle alternativer til den seriøse naturvitenskap - som forøvrig er en metode og ingen tro.
Allerede i 1957 finansierte adventistene GRI (
Geoscience Research Institute). I 1966 ble det ved GRI forventet at forskerne skulle konsentrere seg om å finne beviser for at livet oppstod i løpet av seks bokstavelige dager. Og at jorden opplevde en global ødeleggelse (syndefloden) som beskrevet i Første Mosebok. Samt føre bevis for at livet ikke er eldre enn 10.000 år.
Ser en skriften som et profetisk ord, er det ikke noe motsetningsforhold mellom skapelsesfortellingene i bibelen og de seriøse vitenskapelig oppdagelser. Geologiske dateringer, oppdagelsen av DNA og oppdagelser på nanonivå av ATP-motoren i cellene, snarere uderstøtter enn underminerer skapelsesfortellingene i 1 Mosebok. Det kan nevnes at Luthers nære samarbeidspartner Melanchthon fremhevet vitenskapens betydning.
Luther selv hadde perioder der han utvilsomt hadde lite til overs for vitenskapelige oppdagelser, blant annet kalte han Kopernikus en idiot som kunne hevde noe så absurd som at jorden kretset om solen -og ikke omvendt.
Gud har lagt ned en kunnskapstørst i mennesket, og ifølge skriften skal kunnskapen bli stor (Dan 12:4). Skriften bruker dessuten som kjent en rekke metaforer. Selv Israelfolkets egen historie er en metafor for den troende.
En bør ha det friskt i minnet at kirken og diverse sekter for få år siden brukte harde ord om vitenskapsmenn som påviste at jorden roterte - og gikk i bane rundt solen.
Å gå imot kirkens og sekters lære om at solen steg opp og steg ned over jorden kunne få de alvorligste følger.
Et annet utslag av uvitenhet var at mange sjøfolk i middelalderen fryktet ukjente farvann da de trodde jorden var formet som en skål - og at de kunne risikere å seile over kanten.
Andre hadde frykt for at det teppet som var utspent på himmelen kunne falle ned og trykke dem flate osv.
Hadde en for noen hundre år siden fortalt om en evolusjon i mors liv - fra befruktet egg via noen "rumpetrollstadier" frem til foster og ferdig barn, ville en risikert å bli brent levende.
Disse eksempler til etterretning for de som i dag henger ut geologer, paleontologer og andre vitenskapsmenn som sannhetsfordreiere, ateister og historieforfalskere.
Her er betydelige tendenser til ny-sekterisme på gang.
En bør være klar over at en sunn menighet på kort tid kan bli trukket inn i avsporende sekterisme av en sterk leder som tror seg ha fått en overbevisning om noe helt usentralt i Guds ord, og som blåser opp "denne sannhet" til noe enormt betydningsfullt og avgjørende for medlemmenes trosliv.
Neste naturlige skritt er da å utestenge "de vantro", dvs. de som har et annet syn enn f.eks at jorden ble skapt på seks bokstavelige dager, eller at jorden under vannflommen var dekket av vann som globalt nådde flere tusen meters høyde - uten å fryse til is.
Eller hva med Abram som kom til Egypt få år etter flommen og fant en fiks ferdig stat med farao og stormenn og det hele. For ikke å snakke om arkeologen som oppdaget grunnmuren til hospitalet hvor den barmhjerige samaritan kom med den forkomne som var falt blant røvere.
Språkgeniet og hieroglyfeksperten Jean-Francois Champollion fikk sponset sin ekspedisjon til Egypt av den katolske kirken, men måtte undertegne en kontrakt om ikke å offentliggjøre noen oppdagelse som kunne stride med den katolske kirkes lære om tidspunkt for syndefloden som de hevdet fant sted 2338 år f.Kr..
Champollion fant raskt ut sannheten, at det Egyptiske riket var langt eldre enn den katolske kirkens utregnede tidspunkt for syndefloden. Champollion hemmeligholdt oppdagelsen - i henhold til kontrakten, men noterte den i dagboken.
Champollion hadde undertegnet en kontrakt med en kirke som ikke tålte sannhetens lys.
Ordet om korset er en dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst er det Guds kraft. 1. Kor 1:18.
Profetier om Holocaust
Uttrykket PC
T R O S B E K J E N N E L S E N
De seks «eple-assosiasjoner»
Jødenes utvandring fra Amerika (?)
Eduard Dietl om norske kvinner
Heydrich «Den blonde Moses»
Det nye tempelet i Jerusalem ?
Martin Luthers beryktede pamfletter
Antiokus IV Epifanes
Eva Braun
Fristedet i ødemarken
