lørdag 26. september 2026

Stikkord for sosialisme i forskjellige former er: kontroll

Arbeiderpartiet har siden 1935 hatt makten 60% av tiden, og nordmenn skjønner fremdeles ikke hvorfor staten blir så rik samtidig som stadig flere nordmenn blir fattige. Planøkonomi heter det på sosialistspråket. Det motsatte av markedsøkonomi. 

Den sosialistiske iveren etter kontroll er umettelig; helst vil den sperre innbyggerne inne og fore de gjennom en luke i veggen, som et koronahypnotisert byrådsmedlem uttrykte det med henvisning til hva slags smitteverntiltak de fikk til i landet han hadde lagt sin elsk på: Kina. 

Den norske husholdningsøkonomien er verdens høyest belånte. Var det noen som sa "verdens rikeste land"; det ble vel også sagt om Venezuela for noen tiår siden. Nordmenn befinner seg i et farlig økonomisk uføre hvis renten skulle bli i nærheten av hva den var på 1980-tallet, da var 14% en gunstig rente. 

Den norske regjeringens reiseaktivitet er omfattende og har i nyere tid møtt skarp kritikk, særlig knyttet til statsrådenes og statsministerens økende bruk av privatfly. Det er ikke enkelt å regjere med "en regjering i jetlag", det vil si en regjering stadig utsatt for irritabilitet og redusert konsentrasjon- og prestasjonsevne, samt følelse av å være desorientert, problemer med å sove, kraftig trøtthet og lavt energinivå på dagtid, mage- og tarmproblemer, kvalme og endret matlyst 

Arbeiderpartiet og venstresiden synger Internasjonalen og har en påviselig avtagende interesse av Norge; det stakkars landet som regjeringen nesten ikke har noen energi igjen til, etter stadige lange flyturer og travle møter i FN. Særlig brukes mye energi på møter som omhandler "det forferdelige Israel". 

Og den norske sosialistregjeringens givergleden blir lagt merke til, landet som på sett og vis har overtatt Gaddafis rolle som økonomisk bidragsyter til "ymse". Men givergleden har en bakside, det vet de som mottar beløpene, en skaffer neppe titallsmilliarder i "lån" (som aldri kommer til å bli tilbakebetalt)  til et suspekt grønt fond uten at det henger en fet stilling og dingler reservert et eller annet sted. Skaffer du et privat fond flere hundre millioner, kan gjenytelsen være en betydelig internasjonal stilling. Det må være en gulrot inne i bildet.

Nordmenn bør bli mer klar over hva de egentlig stemmer på; hva som er det egentlige målet for den sosialdemokratiske bevegelse - bortsett fra å bli kvitt kristendommen ved å omdanne den til en "sosialdemokratisk kristendom" der de til slutt vier hest og ku.

Den sosialdemokratiske bevegelse har samme politiske mål som Karl Marx: Vi har en hel verden å vinne (nest siste setning i det kommunistiske manifest), altså  "verdenskommunismen", i våre dager kalt globalisering: en ny økonomisk verdensorden under ledelse av FN. 

Goebbels mente det var liten forskjell mellom troen på Hitler og kommunismen

Ifølge referater fra en tale i november 1925 som ble gjengitt blant annet i New York Times uttalte Paul Joseph Goebbels at Lenin var den største bare overgått av Hitler, og at forskjellen mellom kommunismen og troen på Hitler var svært liten.

Total statlig kontroll som i Sovjetunionen, forbud mot streik som i Sovjetunionen

Det er et snedig triks av venstresidens historikere å plassere Hitler og nasjonalsosialismen på høyresiden i politikken; når var en høyremann en antikapitalist, antidemokrat og tilhenger av planøkonomi?

Nazityskland var ikke markedsøkonomisk orientert slik venstresidens historikere hevder, tvert imot ble det innført kommandoøkonomi (planøkonomi styrt av staten) hvor markedsmekanismene ble satt ut av spill til fordel for total statlig sosialistisk kontroll.

En ekte markedsøkonomi forutsetter individuell frihet, fri prissetting og fri konkurranse. Nasjonalsosialistene i Tyskland var imot økonomisk liberalisme og innførte strenge reguleringer som kontrollerte priser, lønninger, renter, import og råvaretilgang. Bedriftene sto ikke fritt til å produsere hva de ville eller selge til hvem de ville, produksjonen ble diktert av statens behov.

Hvis en fabrikkeier nektet å følge regimets instrukser, ble ledelsen avsatt, og staten overtok kontrollen. Den private eiendomsretten under nasjonalsosialismen  var en juridisk fiksjon, bare en fasade; eierne fungert i realiteten som statlige forvaltere.

Jødiske fabrikker ble konfiskert.

Individuell frihet ble effektivt fjernet fra arbeidslivet. akkurat som i Sovjetunionen, frie fagforeninger ble knust akkurat som i Sovjetunionen, streiker ble forbudt akkurat som i Sovjetunionen. 

Både arbeidere og arbeidsgivere ble tvangsinnlemmet i den statlige organisasjonen Deutsche Arbeidsfront (DAF). Hitlers sosialiststat bestemte hvor folk skulle jobbe, og hva de skulle tjene. Nominelt var det eiendomsrett, men betinget av statlig lojalitet. 

Nasjonalsosialismen har ingenting med politikk på høyresiden å gjøre

De nevnte eksempler har ingenting med høyrepolitikk å gjøre. Fremstillingen av nasjonalsosialistene som høyrefolk, eller ytre høyre, er historieforfalskning distribuert gjennom statlig kontrollerte medier der journalisten er fortrengt av aktivisten og leksikon der saklig opplysning er fortrengt av propaganda.

Jeg har kalt deg ved navn

Jesaja 43:1 Frykt ikke, jeg har løst deg ut, jeg har kalt deg ved navn, du er min.

Bibelen setter individet i sentrum. Den takst Gud har satt på synderen er ikke mindre enn Guds sønns eget blod. Så verdifull er du i Guds øyne.

Sosialismen er rettet mot massen, individet er av mindre betydning. I Kina ble de modige demonstrantene som ble dømt i Hong Kong ikke tiltalt med navn, kun med personnummer.

Sosialismen er i sitt vesen Gudsfiendtlig, derfor ender sosialismen alltid i en pøl av jødehat. Derfor hadde Hitler en stor utstrakt favn mot muslimene slik dagens sosialister har. Jødehatet forener venstresiden.

Og der jødene jages ut øker trykket på menigheten, de som hører Jesus til.

Dersom en i det hele tatt ønsker dypere innsikt i hva som egentlig foregår i verden må en slå opp i Bibelen og gå til Fristelsene i ødemarken.

___________________

Apple computer Inc. grunnlegges
Tyskland dødelig såret
Den sorte torsdag, Wall Street krakket 1929
Det Babylon som går under
Keiser Domitians forfølgelse av menigheten
Konrad Zuse
Charles Babbage og Ada Lovelace
Tabell for riktig Golgata-dato

fredag 25. september 2026

Jødehatet forener venstresiden

"Kauft nicht bei Juden!"

Arbeiderpartiet ønsker å straffe med 3 års fengsel for kjøp av "jødevarer" produsert av jøder i Judea, eller produsert av jøder i Øst-Jerusalem. LO arbeider iherdig for at Norge skal boikotte hele Israel.  

Dagens forslag fra norsk venstreside med Arbeiderpartiet i spissen om å straffe med inntil 3 år fengsel ved kjøp av "jødevarer produsert av jøder i området C i Judea eller i Øst-Jerusalem", viser at Arbeiderpartiet er villig til å innskjerpe de tyske sosialistenes reaksjon på brudd med boikott av jødiske forretninger på 1930-tallet. Tyskere som brøt boikottkravet og likevel handlet i jødiske forretninger ble sett på med forakt, men de ble ikke truet med bøter eller fengsel slik Arbeiderpartiet krever. 

Krystallnatten førte til at de nordiske sosialdemokratiene stengte grensene helt for jødiske flyktninger 

Krystallnatten var en omfattende og brutal terroraksjon mot jøder og jødisk eiendom utført av tyske sosialister natten mellom 9. og 10. november 1938. 

Straks Krystallnatten ble kjent ble det besluttet av den danske sosialdemokratiske regjeringen at grensene helt skulle stenges for jødiske flyktninger. Ikke en eneste jødiske flyktning skulle få innpass i Danmark. Den danske regjeringen var en koalisjonsregjering bestående av Sosialdemokratene og Det radikale Venstre.

De danske sosialdemokratene så på seg selv som sosialliberale og humanistiske og mente Tysklands jødelover var "alminnelige borgerlige lover" og at personer som flyktet fra disse derfor ikke falt inn under sosialdemokratenes definisjon av politiske flyktninger. Jøder hadde med andre ord blitt fratatt retten til å bli betraktet som politisk flyktninger, selv om de flyktet for livet. 

Allerede i januar 1938 hadde det danske Folketinget - opplagt med sikte på jødene - vedtatt en ny utlendingslov som begrenset flyktningers rettigheter og ankemuligheter.

Retorikken fra sosialdemokratene gikk på at jøder var "vanskelig assimilerbare" og at de måtte beskytte Danmark mot et potensielt "jødeproblem"  

Jødiske flyktninger ble av danske sosialdemokratiske myndigheter "fratatt retten til å bli omtalt som politiske flyktninger", og ble derfor offisielt omtalt som "emigranter", noe som effektivt fratok dem retten til asyl.  

Det danske folk delte ikke sosialdemokratenes jødehat

Men det danske folk delte ikke sosialdemokratenes jødehat; i oktober 1943 hjalp det danske folk de danske jøder med å komme seg i sikkerhet til det nøytrale Sverige. I en storstilt redningsaksjon var rundt 300 båter involvert i å frakte de danske jødene i sikkerhet over Øresund til Sverige.

Det norske Arbeiderpartiet inngikk i februar 1939 en spesiell avtale med Nazi-Tyskland om at jødiske flyktninger med "J" - stemplet i passet måtte ha visum for å reise inn i Norge. Ved denne bestemmelse ble Norge "internasjonalt beryktet" ifølge høyrepolitiker og tidligere stortingspresident C.J. Hambro. Arbeiderpartiets visumtvang var bare rettet mot jøder. 

En er nesten fristet til å tro at Arbeiderpartiet i 1939, når det gjaldt jødene, var "Hitlers beste venn"... At Arbeiderpartiet senere omtalte seg selv som "Israels beste venn" - noe også svenske sosialdemokrater og andre sosialister gjorde - fremstår som direkte latterlig. 

Arbeiderpartiet som i februar 1939 hadde inngått spesialavtale med Nazi-Tyskland om visumplikt for tyskere med en "J" stemplet i passet, følte i sin megalomani at de var med på bygge en idealistisk sosialistisk stat i Israel etter 1948. 

Arbeiderpartiets før-1967-forhold til Israel var imidlertid svært selektiv. Partiet så med begeistring på den del av Israel de betraktet som en sosialistisk idealstat og et sosialistisk drømmeparadis skapt ved hjelp av nordiske sosialdemokrater. En begeistring som utelukkende var rett mot det de oppfattet som den sosialistiske sionismen. Når det gjaldt ortodokse og ikke-sosialistiske jøder, var forholdet preget av ideologisk og kulturell distanse. 

Da den utopiske drømmen sprakk vokste ulvetanna helt til fiendskapet mot den jødiske staten ikke lenger lot seg skjule. Ennå kan en høre Arbeiderpartipolitikere i fullt alvor hevde at de er venn av Israel, men... Alltid dette "men".

Ifølge den svenske storavisen "Dagens Nyheter" svarte statsminister Nygaardsvold på spørsmål om hvorfor de (jødene) ble negativt særbehandlet. (Jøder ble for eksempel nektet å bli med de hvite bussene fra konsentrasjonsleirene): "Vi vil ikke hindre dem i å reise inn i landet, - men vi har ikke ønsket å bruke penger på å føre disse mennesker hjem."  

At Nygaardsvold omtaler nordmenn som har sittet i konsentrasjonsleirer som disse mennesker og ikke disse nordmenn, viser en særdeles foraktelig holdning til jøder som var like mye nordmenn som andre nordmenn. 

La oss bytte ut ordene litt, hva om Nygaardsvold hadde sagt til Dagens Nyheter: Vi vil ikke hindre nordmenn som har sittet i konsentrasjonsleir å reise inn i landet, - men vi har ikke ønsket å bruke penger på å føre nordmenn som har sittet i konsentrasjonsleir hjem.   

Arbeiderpartiregjeringen førte på 1930-tallet en politikk overfor jødiske flyktninger som gikk på rutinemessig avvisning. Også Trygve Lie, som var justisminister, manglet vilje til å se på jøder som en særskilt forfulgt gruppe, selv om dette var grundig dokumentert i samtiden. Noe alle visste. Etter Krystallnatten innførte Arbeiderpartiet som nevnt visumplikt for jøder, og praksis i departementet gjorde det svært vanskelig - hvis ikke umulig - for jøder å få opphold. 

Samtidig med at de nordiske sosialdemokratier stengte grensene for jødiske flyktninger åpnet Mussolini og Franco sine grenser for tusenvis av jødiske flyktninger

Etter Anschluss, annekteringen av Østerrike, 12. mars 1938, åpnet Mussolinis Italia grensene for tusenvis av jødiske flyktninger fra Tyskland og Østerrike. Fascistpartiet godkjente i 1939 en italiensk-jødisk organisasjon, DELASEM, som skulle hjelpe jødiske flyktninger. Organisasjonen gikk under jorden da Hitler okkuperte store deler av Italia i 1943. Først da og under tysk kommando ble italienske jøder (ca 7000) arrestert og sendt ut av landet til likvidering i konsentrasjonsleir.

Etter avslutning av den spanske borgerkrigen (1939) åpnet Francos Spania grensene for mange jødiske flyktninger og reddet senere under krigen livet til flere tusen ungarske jøder. Ti-tusenvis av jødiske flyktninger passerte gjennom Spania til Portugal mellom 1940 og 1942; noen hevder så mange som opp mot 100 000. En del ble værende i Spania. 

Disse forhold er mer eller mindre fortiet av venstresidens historikere tilknyttet diverse universiteter. For eksemplet har Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo vedtatt prinsipper knyttet til den nazi-influerte BDS-bevegelsen.

Også det at Franco nektet Hitler å frakte tyske soldater gjennom Spania for å angripe den engelske kolonien Gibraltar virker grundig fortiet. 

Men når har jøder som gruppe vært en belastning for et lands statskasse?

I likhet med i Danmark ble ikke de jødiske flyktningene sett på som politiske flyktninger og Arbeiderpartiet argumenterte med frykten for at jødene skulle ligge det offentlige til last, altså bli en utgift for statskassen. En ren jødehater-holdning som en mistenker fremdeles er intakt på norsk venstreside; en venstreside som synes å ha negativt fokus på Israel dag og natt.

Horder av såkalte muslimske flyktninger derimot... 

Arbeiderpartiet synger Internasjonalen og har sin utenrikspolitiske energi i særlig grad rettet mot Israel. Har Arbeiderpartiet i det hele tatt noe energi igjen til å løse Norges mange økende problemer på det rent praktiske plan? 

Siden 1935 har Arbeiderpartiet sittet med makten 60% av tiden.

___________