Matteus 11:11
Sannelig sier jeg dere: Noen større enn døperen Johannes er ikke oppreist blant dem som er født av kvinner. Men den minste i himlenes rike er større enn han.
Dette ord som er mye talt over er svært ofte misforstått: Når Jesus sier født av kvinner mener han født i verden, og når han sier i "himlenes rike" sikter han til den som er født av Gud, altså den nye fødsel som først var mulig etter Jesu død på Golgata.
Dvs. etter at hvetekornet var lagt i jorden.
Ingen i bibelen var født på ny før Jesu død på korset og oppstandelsen.
Profetene hadde lenge profetert at Messias skulle komme, Johannes forkynte at nå hadde han kommet.
Denne vesentlige forskjell gjør at Johannes inntil da hadde det største budskapet av de som var født av kvinner.
Men enhver gjenfødt kristen kan vitne: Jesus døde for meg, synden er sonet og gjelden betalt!
Men enhver gjenfødt kristen kan vitne: Jesus døde for meg, synden er sonet og gjelden betalt!
Det kunne ikke Johannes si, derfor er selv den minste i himlenes rike større enn Johannes, dvs. har et større budskap enn Johannes.
Bibelen tidfester når døperen Johannes sto fram
Gir skriften oss pekepinn om når denne historiske begivenhet skal ha funnet sted?
Dersom vi plasserer inn profetien om de 1290 dager i Daniel 12:11, og tar utgangspunkt i Golgatadatoen, fredag 23. april år 34, og regner tilbake 1290 dager - profetiske måneder à 30 dager - lander vi presist på lørdag (sabbatsdagen) 23. september år 30, - utgangspunkt for den første dag som begynner lørdag kl. 18 (jødene begynner døgnet kl.18), og som altså tilsvarer søndag 24. september etter den vestlige kalender.
Denne søndag er dagen før den store forsoningsdagen, Yom Kipur (Ha Yom Kepooreem 10. Tishri), som det år falt på mandag 25. september.
Dersom dette resonnement stemmer, ble Jesus døpt nettopp på denne søndag.
Offeret hadde liksom mistet sin kraft
Utenombibelsk kildemateriale: I rabbinske skrifter avsløres det at fra og med nettopp denne bestemte forsoningsdagen i år 30 uteble de tegn som normalt viste seg da den ene bukken ble slaktet og den andre jaget ut i ødemarken.
Blant annet ved at en skarlagenrød tråd plassert ved døren inn til alteret som brukte å bli hvit da den ene bukken ble sluppet fri, ikke ble det lenger.
Offeret hadde fra og med år 30 liksom mistet sin kraft.
I Lukasevangeliet kapittel 3 tidfestes det at Døperen Johannes sto fram i «det femtende år» av keiser Tiberius' regjering.
Tiberius var utnevnt som medregent i Augustus´ regjering i år 12, men ble først etter Augustus´ død 19. august år 14 e. Kr. utnevnt til keiser av senatet, nærmere bestemt 15. september år 14.
Tiberius var utnevnt som medregent i Augustus´ regjering i år 12, men ble først etter Augustus´ død 19. august år 14 e. Kr. utnevnt til keiser av senatet, nærmere bestemt 15. september år 14.
Fra og med da kan en snakke om «Tiberius´regjering».
Tiberius regnet aldri sin regjeringstid fra da den store Augustus fremdeles levde, og Rom hadde kun én keiser om gangen.
Tiberius var forøvrig ytterst motvillig til å skulle bli keiser og skyldte bl.a. på sin høye alder, 56 år.
I stedet for å bli keiser foreslo Tiberus en mindre post i regjeringen. Senatoren Quintus Haterius protesterte og spurte ham: "Hvor lenge vil du finne deg i at staten ikke har noen leder, Cæsar?
Tiberius regnet aldri sin regjeringstid fra da den store Augustus fremdeles levde, og Rom hadde kun én keiser om gangen.
Tiberius var forøvrig ytterst motvillig til å skulle bli keiser og skyldte bl.a. på sin høye alder, 56 år.
I stedet for å bli keiser foreslo Tiberus en mindre post i regjeringen. Senatoren Quintus Haterius protesterte og spurte ham: "Hvor lenge vil du finne deg i at staten ikke har noen leder, Cæsar?
Denne smigrende uttalelsen mislikte Tiberius sterkt og den holdt på å koste Haterius livet, det var med nød og neppe han fikk reddet seg unna Tiberius' livvakter.
Tiberius lot seg imidlertid overtale av senatet til å bli keiser, og tilfredsstilte med det også sin mor, Livias, ambisjoner på sønnens vegne.
Keiseren på Capri
Tiberius oppholdt seg de siste ti år av sitt liv mer eller mindre sammenhengende på øya Capri.
En kilde til Tiberius er den romerske historikeren Sveton(ius) som under keiser Trajan var direktør for de keiserlige arkiver, og som senere ble sekretær for keiser Hadrian.
Svetonius skrev biografien til de første elleve romerske keisere. Han ble avskjediget av Hadrian, beskyldt for uærbødig oppførsel overfor Hadrians kone, Vibia Sabina. Svetonius døde i år 130 e. Kr.
Tiberius lot seg imidlertid overtale av senatet til å bli keiser, og tilfredsstilte med det også sin mor, Livias, ambisjoner på sønnens vegne.
Keiseren på Capri
Tiberius oppholdt seg de siste ti år av sitt liv mer eller mindre sammenhengende på øya Capri.
En kilde til Tiberius er den romerske historikeren Sveton(ius) som under keiser Trajan var direktør for de keiserlige arkiver, og som senere ble sekretær for keiser Hadrian.
Svetonius skrev biografien til de første elleve romerske keisere. Han ble avskjediget av Hadrian, beskyldt for uærbødig oppførsel overfor Hadrians kone, Vibia Sabina. Svetonius døde i år 130 e. Kr.
Svetonius skriver svært lite flatterende om Tiberius.
Døperen Johannes sto fram år 28/29.
Siden mange feilaktig plasserer Jesu død på korset til år 30 fremstilles det ofte som om Johannes (hebr. Yohannan) og Jesus (hebr. Yehoshua) sto fram så å si med noen få dagers mellomrom, og at det å døpe Jesus i Jordan (Yarden) var noe av det første Johannes gjorde i sin tjeneste, slik blant annet Norsk Studiebibel nærmest fremstiller det i sin totalt feilaktige tidslinje.
Men Døperen har hatt en lengre praksis ved Jordan før han døper Jesus.
Hans domsforkynnelse skulle berede veien for Herren; gjøre stien jevn, bringe folket i syndserkjennelse slik at det skulle bli mottagelig for evangeliet.
Også Jesu disipler døpte ved Jordan
Vi leser at Døperen Johannes' forkynnelse etter hvert nådde ut over Israel og at han hadde flere disipler. Tatt i betraktning at dette var en tid uten telefaks, data og motoriserte kjøretøy, må Johannes´ virksomhet ha pågått i flere år, nærmere bestemt to år fram til han døper Jesus på høstparten år 30.
I denne fortolkning fremgår det at både Johannes og Jesu virke er to 3,5 års perioder som på mysteriøst vis overlapper hverandre med halvannet år (18 måneder), at Jesus og Johannes i tid har hatt et samvirke i halvannet år.
Når det står i evangeliet at også Jesu disipler etterhvert døpte ved Jordan – samtidig som Johannes og hans disipler - var det selvsagt Johannes´ dåp de døpte med, og ikke den kristne dåp, som er knyttet til Jesu død på korset, og som først kunne bli innført etter at det faktisk hadde skjedd.
Disiplene burde ha sett at Johannes var den Elias som skulle komme
Når Jesus uttaler «vi» overfor Nikodemus, er det seg selv og Johannes han sikter til.
Men Døperen har hatt en lengre praksis ved Jordan før han døper Jesus.
Hans domsforkynnelse skulle berede veien for Herren; gjøre stien jevn, bringe folket i syndserkjennelse slik at det skulle bli mottagelig for evangeliet.
Også Jesu disipler døpte ved Jordan
Vi leser at Døperen Johannes' forkynnelse etter hvert nådde ut over Israel og at han hadde flere disipler. Tatt i betraktning at dette var en tid uten telefaks, data og motoriserte kjøretøy, må Johannes´ virksomhet ha pågått i flere år, nærmere bestemt to år fram til han døper Jesus på høstparten år 30.
I denne fortolkning fremgår det at både Johannes og Jesu virke er to 3,5 års perioder som på mysteriøst vis overlapper hverandre med halvannet år (18 måneder), at Jesus og Johannes i tid har hatt et samvirke i halvannet år.
Når det står i evangeliet at også Jesu disipler etterhvert døpte ved Jordan – samtidig som Johannes og hans disipler - var det selvsagt Johannes´ dåp de døpte med, og ikke den kristne dåp, som er knyttet til Jesu død på korset, og som først kunne bli innført etter at det faktisk hadde skjedd.
Disiplene burde ha sett at Johannes var den Elias som skulle komme
Når Jesus uttaler «vi» overfor Nikodemus, er det seg selv og Johannes han sikter til.
Joh. 3:11, Vi taler om det vi vet, og vitner om det vi har sett, og dere tar ikke imot vårt vitnesbyrd.
Johannes vitnet om Jesus som det Guds Lam, og Jesus vitnet om Johannes at Johannes var den Elias som skulle komme, Mat. 11:13-15 og Mat. 17: 10-13. Altså den Elias som skulle komme i forkant av Messias.
Dette burde Jesu disipler forlengst ha sagt - de burde virkelig ha sett det - og det er som om Jesus venter på at de skal si hvem Johannes er, hvilken profetisk sammenheng Johannes står i, men disiplene var sløve og uttalelsen uteblir, derfor må Jesus til slutt si det selv.
Å utpeke Johannes som den Elias er forøvrig et av Jesu sterkeste indirekte selv-vitnesbyrd.
Mat og slaktoffer i realiteten avskaffet i og med Jesu dåp
Nikodemus som var medlem av det høye råd (sanhedrin) visste om Johannes´ dåpspraksis, det fremgår av skriften at selv enkelte fariseere var døpt av Johannes i Jordan.
Men det må ha satt en støkk i mang en fariseer da de hørte at Johannes hadde utpekt Jesus som det Guds Lam som bærer all verdens synd – noe de utmerket godt visste hva innebar, for dersom dette var sant – at Jesus virkelig var det Guds lam - ville det fra da av være umulig for ypperstepresten å få overført folkets synder til syndebukken på den store forsoningsdagen (10. Thisri).
At det ikke var noen synd "til overs" som kunne legges på noe annet offer enn det døperen Johannes hadde utpekt.
Dette burde Jesu disipler forlengst ha sagt - de burde virkelig ha sett det - og det er som om Jesus venter på at de skal si hvem Johannes er, hvilken profetisk sammenheng Johannes står i, men disiplene var sløve og uttalelsen uteblir, derfor må Jesus til slutt si det selv.
Å utpeke Johannes som den Elias er forøvrig et av Jesu sterkeste indirekte selv-vitnesbyrd.
Mat og slaktoffer i realiteten avskaffet i og med Jesu dåp
Nikodemus som var medlem av det høye råd (sanhedrin) visste om Johannes´ dåpspraksis, det fremgår av skriften at selv enkelte fariseere var døpt av Johannes i Jordan.
Men det må ha satt en støkk i mang en fariseer da de hørte at Johannes hadde utpekt Jesus som det Guds Lam som bærer all verdens synd – noe de utmerket godt visste hva innebar, for dersom dette var sant – at Jesus virkelig var det Guds lam - ville det fra da av være umulig for ypperstepresten å få overført folkets synder til syndebukken på den store forsoningsdagen (10. Thisri).
At det ikke var noen synd "til overs" som kunne legges på noe annet offer enn det døperen Johannes hadde utpekt.
Kort sagt var mat og slaktoffer avskaffet i og med Jesu dåp, dvs. at disse offer ikke lenger hadde noen gyldighet for Gud.
Etter denne fortolkning finner den nevnte avskaffelse av mat og slaktoffer sted midt i den siste åruken – tre og et halvt år før Jesus korsfestes på Golgata.
Dette samsvarer med en profeti hos Daniel om mat og slaktoffer som avskaffes midt i den siste åruken.
Dette samsvarer med en profeti hos Daniel om mat og slaktoffer som avskaffes midt i den siste åruken.
Dan 9; 27 En uke gjør han (Døperen Johannes) pakten tung for mange (forkynner loven), midt i uken gjør han ende på slaktoffer og grødeoffer (Dvs. utpeker Jesus som Det Guds lam).
Gir skriften oss pekepinn om når denne historiske begivenhet skal ha funnet sted?
Dersom vi plasserer inn profetien om de 1290 dager i Daniel 12:11, og tar utgangspunkt i Golgatadatoen, fredag 23. april år 34, og regner tilbake 1290 dager - profetiske måneder à 30 dager - lander vi presist på lørdag (sabbatsdagen) 23. september år 30, - utgangspunkt for den første dag som begynner lørdag kl. 18 (jødene begynner døgnet kl.18), og som altså tilsvarer søndag 24. september etter den vestlige kalender.
Denne søndag er dagen før den store forsoningsdagen, Yom Kipur (Ha Yom Kepooreem 10. Tishri), som det år falt på mandag 25. september.
Dersom dette resonnement stemmer, ble Jesus døpt nettopp på denne søndag.
Måneden Thisri begynte dette året den 16. september.
Det er som om Gud går ut av sabbatshvilen og begynner å arbeide igjen - og da på den første dag, søndag 24. september år 30 - men som egentlig påbegynnes dagen før - etter den vestlige kalender den 23. september, siden jødene regner døgnet fra kl. 18 - 18.
Eksakt 1290 dager etter denne dato dør Jesus på korset, Fredag 23. april år 34.
Dagen etter Jesu dåp, søndag 24. september år 30, er det den store forsoningsdagen, mandag 25. september.Det er som om Gud går ut av sabbatshvilen og begynner å arbeide igjen - og da på den første dag, søndag 24. september år 30 - men som egentlig påbegynnes dagen før - etter den vestlige kalender den 23. september, siden jødene regner døgnet fra kl. 18 - 18.
Eksakt 1290 dager etter denne dato dør Jesus på korset, Fredag 23. april år 34.
Offeret hadde liksom mistet sin kraft
Utenombibelsk kildemateriale: I rabbinske skrifter avsløres det at fra og med nettopp denne bestemte forsoningsdagen i år 30 uteble de tegn som normalt viste seg da den ene bukken ble slaktet og den andre jaget ut i ødemarken.
Blant annet ved at en skarlagenrød tråd plassert ved døren inn til alteret som brukte å bli hvit da den ene bukken ble sluppet fri, ikke ble det lenger.
Offeret hadde fra og med år 30 liksom mistet sin kraft.
Referanse: YOMA 396, Babylonian Talmud page 166, 170 MISHNA, by Danby.
Talmud in Yoma 39b of the events which occurred in 30 A.D.:
“Forty years before the Temple was destroyed [i.e., 40 years before 70 A.D., or in 30 A.D.] . . .the gates of the Hekel [Holy Place] opened by themselves, until Rabbi Yohanan B. Zakkai rebuked them [the gates] saying, Hekel, Hekel, why alarmist thou us? We know that thou art destined to be destroyed...”
2)Talmud: “Forty years before the destruction of the Temple, the Sanhedrin was BANISHED (from the Chamber of Hewn Stone) and sat in the trading station (on the Temple Mount)” - (Shabbat 15a).
3)On the Day of Atonement, a scarlet wool thread was placed on the door of the sanctuary. It was said that this thread turned white when the live goat was set free. But, beginning on the Day of Atonement in 30 A.D., this thread never turned white again.
See Yoma 39b, Babylonian Talmud and pages 166, 170 Mishnah, by Danby.
Clearly, the failure of the scarlet thread to turn white was another sign of God's disapproval of Israel's worship of him and their impending punishment if they did not repent. See Isa.1:18.4
Jesu dåp i år 30
Det må ha skjedd noe av aller største betydning like forut for den store forsoningsdagen år 30, - nemlig Jesu dåp – hvor Jesus utpekes av Johannes Døperen som bærer av all verdens synd.
Altså var det som nevnt ikke noen synd «til overs» som kunne legges til noe annet offer. Det er derfor tegnene uteble på den store forsoningsdagen år 30.
Men som Jesus sier til Nikodemus: «dere tar ikke imot vårt vitnesbyrd». Fariseerne hadde ventet seg en annen Elias og en annen Messias.
Men Nikodemus gikk ikke tomhendt hjem etter et møte med Jesus. Den modige fariseeren og rådsherren Nikodemus står frem som en Jesu venn senere i evangeliet, og ber den mektige Pontius Pilatus om å få utlevert Jesu legeme.
Talmud in Yoma 39b of the events which occurred in 30 A.D.:
“Forty years before the Temple was destroyed [i.e., 40 years before 70 A.D., or in 30 A.D.] . . .the gates of the Hekel [Holy Place] opened by themselves, until Rabbi Yohanan B. Zakkai rebuked them [the gates] saying, Hekel, Hekel, why alarmist thou us? We know that thou art destined to be destroyed...”
2)Talmud: “Forty years before the destruction of the Temple, the Sanhedrin was BANISHED (from the Chamber of Hewn Stone) and sat in the trading station (on the Temple Mount)” - (Shabbat 15a).
3)On the Day of Atonement, a scarlet wool thread was placed on the door of the sanctuary. It was said that this thread turned white when the live goat was set free. But, beginning on the Day of Atonement in 30 A.D., this thread never turned white again.
See Yoma 39b, Babylonian Talmud and pages 166, 170 Mishnah, by Danby.
Clearly, the failure of the scarlet thread to turn white was another sign of God's disapproval of Israel's worship of him and their impending punishment if they did not repent. See Isa.1:18.4
Jesu dåp i år 30
Det må ha skjedd noe av aller største betydning like forut for den store forsoningsdagen år 30, - nemlig Jesu dåp – hvor Jesus utpekes av Johannes Døperen som bærer av all verdens synd.
Altså var det som nevnt ikke noen synd «til overs» som kunne legges til noe annet offer. Det er derfor tegnene uteble på den store forsoningsdagen år 30.
Men som Jesus sier til Nikodemus: «dere tar ikke imot vårt vitnesbyrd». Fariseerne hadde ventet seg en annen Elias og en annen Messias.
Men Nikodemus gikk ikke tomhendt hjem etter et møte med Jesus. Den modige fariseeren og rådsherren Nikodemus står frem som en Jesu venn senere i evangeliet, og ber den mektige Pontius Pilatus om å få utlevert Jesu legeme.
_____________________________________________
Profetiene: Fristedet i ødemarken
Blir det nytt tempel i Jerusalem?
Hva med jødene i Amerika i endetiden?
Jødene vender tilbake til Israel
