søndag 9. april 2017

Døperen Johannes utpeker det eneste gyldige offer


Matteus 11:11 
Sannelig sier jeg dere: Noen større enn døperen Johannes er ikke oppreist blant dem som er født av kvinner. Men den minste i himlenes rike er større enn han.

Dette ord som er mye talt over er svært ofte misforstått: Når Jesus sier født av kvinner mener han født i verden, og når han sier i "himlenes rike" sikter han til den som er født av Gud, altså den nye fødsel som først var mulig etter Jesu død på Golgata. 
Dvs. etter at hvetekornet var lagt i jorden. 
Ingen i bibelen var født på ny før Jesu død på korset og oppstandelsen. 

Profetene hadde lenge profetert at Messias skulle komme, Johannes forkynte at nå hadde han kommet. 
Denne vesentlige forskjell gjør at Johannes inntil da hadde det største budskapet av de som var født av kvinner. 
Men enhver gjenfødt kristen kan vitne: Jesus døde for meg, synden er sonet og gjelden betalt! 
Det kunne ikke Johannes si, derfor er selv den minste i himlenes rike større enn Johannes, dvs. har et større budskap enn Johannes. 


Bibelen tidfester når døperen Johannes sto fram

I Lukasevangeliet kapittel 3 tidfestes det at Døperen Johannes sto fram i «det femtende år» av keiser Tiberius' regjering. 
Tiberius var utnevnt som medregent i Augustus´ regjering i år 12, men ble først etter Augustus´ død 19. august år 14 e. Kr. utnevnt til keiser av senatet, nærmere bestemt 15. september år 14. 
Fra og med da kan en snakke om «Tiberius´regjering».

Tiberius regnet aldri sin regjeringstid fra da den store Augustus fremdeles levde, og Rom hadde kun én keiser om gangen. 

Tiberius var forøvrig ytterst motvillig til å skulle bli keiser og skyldte bl.a. på sin høye alder, 56 år.

I stedet for å bli keiser foreslo Tiberus en mindre post i regjeringen. Senatoren Quintus Haterius protesterte og spurte ham: "Hvor lenge vil du finne deg i at staten ikke har noen leder, Cæsar? 
Denne smigrende uttalelsen mislikte Tiberius sterkt og den holdt på å koste Haterius livet, det var med nød og neppe han fikk reddet seg unna Tiberius' livvakter.  
Tiberius lot seg imidlertid overtale av senatet til å bli keiser, og tilfredsstilte med det også sin mor, Livias, ambisjoner på sønnens vegne. 


Keiseren på Capri


Tiberius oppholdt seg de siste ti år av sitt liv mer eller mindre sammenhengende på øya Capri. 

En kilde til Tiberius er den romerske historikeren Sveton(ius) som under keiser Trajan var direktør for de keiserlige arkiver, og som senere ble sekretær for keiser Hadrian. 
Svetonius skrev biografien til de første elleve romerske keisere. Han ble avskjediget av Hadrian, beskyldt for uærbødig oppførsel overfor Hadrians kone, Vibia Sabina. Svetonius døde i år 130 e. Kr.
Svetonius skriver svært lite flatterende om Tiberius. 



Døperen Johannes sto fram år 28/29. 

Siden mange feilaktig plasserer Jesu død på korset til år 30 fremstilles det ofte som om Johannes (hebr. Yohannan) og Jesus (hebr. Yehoshua) sto fram så å si med noen få dagers mellomrom, og at det å døpe Jesus i Jordan (Yarden) var noe av det første Johannes gjorde i sin tjeneste, slik blant annet Norsk Studiebibel nærmest fremstiller det i sin totalt feilaktige tidslinje. 

Men Døperen har hatt en lengre praksis ved Jordan før han døper Jesus. 

Hans domsforkynnelse skulle berede veien for Herren; gjøre stien jevn, bringe folket i syndserkjennelse slik at det skulle bli mottagelig for evangeliet. 


Også Jesu disipler døpte ved Jordan


Vi leser at Døperen Johannes' forkynnelse etter hvert nådde ut over Israel og at han hadde flere disipler. Tatt i betraktning at dette var en tid uten telefaks, data og motoriserte kjøretøy, må Johannes´ virksomhet ha pågått i flere år, nærmere bestemt to år fram til han døper Jesus på høstparten år 30. 


I denne fortolkning fremgår det at både Johannes og Jesu virke er to 3,5 års perioder som på mysteriøst vis overlapper hverandre med halvannet år (18 måneder), at Jesus og Johannes i tid har hatt et samvirke i halvannet år. 


Når det står i evangeliet at også Jesu disipler etterhvert døpte ved Jordan – samtidig som Johannes og hans disipler - var det selvsagt Johannes´ dåp de døpte med, og ikke den kristne dåp, som er knyttet til Jesu død på korset, og som først kunne bli innført etter at det faktisk hadde skjedd. 



Disiplene burde ha sett at Johannes var den Elias som skulle komme


Når Jesus uttaler «vi» overfor Nikodemus, er det seg selv og Johannes han sikter til. 
Joh. 3:11, Vi taler om det vi vet, og vitner om det vi har sett, og dere tar ikke imot vårt vitnesbyrd.


Johannes vitnet om Jesus som det Guds Lam, og Jesus vitnet om Johannes at Johannes var den Elias som skulle komme, Mat. 11:13-15 og Mat. 17: 10-13. Altså den Elias som skulle komme i forkant av Messias. 
Dette burde Jesu disipler forlengst ha sagt - de burde virkelig ha sett det - og det er som om Jesus venter på at de skal si hvem Johannes er, hvilken profetisk sammenheng Johannes står i, men disiplene var sløve og uttalelsen uteblir, derfor må Jesus til slutt si det selv. 
Å utpeke Johannes som den Elias er forøvrig et av Jesu sterkeste indirekte selv-vitnesbyrd. 


Mat og slaktoffer i realiteten avskaffet i og med Jesu dåp


Nikodemus som var medlem av det høye råd (sanhedrin) visste om Johannes´ dåpspraksis, det fremgår av skriften at selv enkelte fariseere var døpt av Johannes i Jordan. 

Men det må ha satt en støkk i mang en fariseer da de hørte at Johannes hadde utpekt Jesus som det Guds Lam som bærer all verdens synd – noe de utmerket godt visste hva innebar, for dersom dette var sant – at Jesus virkelig var det Guds lam - ville det fra da av være umulig for ypperstepresten å få overført folkets synder til syndebukken på den store forsoningsdagen (10. Thisri). 
At det ikke var noen synd "til overs" som kunne legges på noe annet offer enn det døperen Johannes hadde utpekt.
Kort sagt var mat og slaktoffer avskaffet i og med Jesu dåp, dvs. at disse offer ikke lenger hadde noen gyldighet for Gud. 


Etter denne fortolkning finner den nevnte avskaffelse av mat og slaktoffer sted midt i den siste åruken – tre og et halvt år før Jesus korsfestes på Golgata. 
Dette samsvarer med en profeti hos Daniel om mat og slaktoffer som avskaffes midt i den siste åruken. 

Dan 9; 27 En uke gjør han (Døperen Johannes) pakten tung for mange (forkynner loven), midt i uken gjør han ende på slaktoffer og grødeoffer (Dvs. utpeker Jesus som Det Guds lam).


Gir skriften oss pekepinn om når denne historiske begivenhet skal ha funnet sted? 


Dersom vi plasserer inn profetien om de 1290 dager i Daniel 12:11, og tar utgangspunkt i Golgatadatoen, fredag 23. april år 34, og regner tilbake 1290 dager - profetiske måneder à 30 dager - lander vi presist på lørdag (sabbatsdagen) 23. september år 30, - utgangspunkt for den første dag som begynner lørdag kl. 18 (jødene begynner døgnet kl.18), og som altså tilsvarer søndag 24. september etter den vestlige kalender.


Denne søndag er dagen før den store forsoningsdagen, Yom Kipur (Ha Yom Kepooreem 10. Tishri), som det år falt på mandag 25. september


Dersom dette resonnement stemmer, ble Jesus døpt nettopp på denne søndag. 
Måneden Thisri begynte dette året den 16. september. 

Det er som om Gud går ut av sabbatshvilen og begynner å arbeide igjen - og da på den første dag, søndag 24. september år 30 - men som egentlig påbegynnes dagen før - etter den vestlige kalender den 23. september, siden jødene regner døgnet fra kl. 18 - 18.  


Eksakt 1290 dager etter denne dato dør Jesus på korset, Fredag 23. april år 34.
Dagen etter Jesu dåp, søndag 24. september år 30, er det den store forsoningsdagen, mandag 25. september.


Offeret hadde liksom mistet sin kraft 


Utenombibelsk kildemateriale: I rabbinske skrifter avsløres det at fra og med nettopp denne bestemte forsoningsdagen i år 30 uteble de tegn som normalt viste seg da den ene bukken ble slaktet og den andre jaget ut i ødemarken. 

Blant annet ved at en skarlagenrød tråd plassert ved døren inn til alteret som brukte å bli hvit da den ene bukken ble sluppet fri, ikke ble det lenger. 
Offeret hadde fra og med år 30 liksom mistet sin kraft. 

Referanse: YOMA 396, Babylonian Talmud page 166, 170 MISHNA, by Danby.

Talmud in Yoma 39b of the events which occurred in 30 A.D.:
“Forty years before the Temple was destroyed [i.e., 40 years before 70 A.D., or in 30 A.D.] . . .the gates of the Hekel [Holy Place] opened by themselves, until Rabbi Yohanan B. Zakkai rebuked them [the gates] saying, Hekel, Hekel, why alarmist thou us? We know that thou art destined to be destroyed...”

2)Talmud: “Forty years before the destruction of the Temple, the Sanhedrin was BANISHED (from the Chamber of Hewn Stone) and sat in the trading station (on the Temple Mount)” - (Shabbat 15a).

3)On the Day of Atonement, a scarlet wool thread was placed on the door of the sanctuary. It was said that this thread turned white when the live goat was set free. But, beginning on the Day of Atonement in 30 A.D., this thread never turned white again. 

See Yoma 39b, Babylonian Talmud and pages 166, 170 Mishnah, by Danby. 

Clearly, the failure of the scarlet thread to turn white was another sign of God's disapproval of Israel's worship of him and their impending punishment if they did not repent. See Isa.1:18.4


Jesu dåp i år 30

Det må ha skjedd noe av aller største betydning like forut for den store forsoningsdagen år 30, - nemlig Jesu dåp – hvor Jesus utpekes av Johannes Døperen som bærer av all verdens synd. 

Altså var det som nevnt ikke noen synd «til overs» som kunne legges til noe annet offer. Det er derfor tegnene uteble på den store forsoningsdagen år 30. 


Men som Jesus sier til Nikodemus: «dere tar ikke imot vårt vitnesbyrd». Fariseerne hadde ventet seg en annen Elias og en annen Messias. 


Men Nikodemus gikk ikke tomhendt hjem etter et møte med Jesus. Den modige fariseeren og rådsherren Nikodemus står frem som en Jesu venn senere i evangeliet, og ber den mektige Pontius Pilatus om å få utlevert Jesu legeme.

_____________________________________________

Profetiene: Fristedet i ødemarken


Blir det nytt tempel i Jerusalem?


Hva med jødene i Amerika i endetiden?


Jødene vender tilbake til Israel

fredag 7. april 2017

Tabell for riktig Golgata-dato


Denne sides fortolker kom uavhengig fram til at riktig dato for korsfestelsen av Jesus på Golgata var 23. april år 34
Datoen tilsvarte 15. Nisan det år. 

Også Isaac Newton hevdet i sin tid denne dato som den riktige. 
En tabell utregnet av U.S. Naval Observatory beviser riktigheten.  

Daniel 9:24 om de sytti "uker" (dvs. åruker) som inneslutter hele Jesu frelsesverk, utløper i år 34. 


According to the U.S. Naval Observatory Astronomical Applications Department the only date for the Passover (14th Nisan, Abib) that could fit all the preceding criteria is the Gregorian calendar date of Thursday April 22, 34 A.D. The 14th Nisan begins at sundown on Wednesday April 21, 34 A.D.


YearVernal EquinoxAstronomical New Moon
Conjunction
First evening of visible crescentDate of the first of Nisan14th day of Nisan (Passover)
(On date, or first after vernal Equinox)(Julian calendar. Midnight to midnight)(Beginning at sundown the evening before...)(Beginning at sundown the evening before...)
26 A.D. Fri.    Mar. 22, 0*Sat.   Apr.    6,  7 a.m. Sun.    Apr.   7Mon.   Apr.  8Sun.   Apr.  21
27 A.D.Sun.  Mar. 23, 6 a.m.Wed. Mar. 26,  7 p.m.**Fri. Mar. 28Sat.    Mar. 29Fri. Apr. 11
28 A.D.Mon.  Mar. 22, noonTues. Apr. 13,   2 p.m.Wed.   Apr.  14Thurs. Apr.15Wed.   Apr. 28 
29 A.D.Tues. Mar. 22,  6 p.m.Sat.   Apr.   2,   7 p.m.**Mon.    Apr.    4Tues.  Apr.   5Mon.    Apr. 18
30 A.D.Wed. Mar. 22,  0*Wed. Mar. 22,  8 p.m.***Fri. Mar.  24Sat.    Mar. 25Fri. Apr.   7
31 A.D.Fri.    Mar. 23,  5 a.m.Tues. Apr.  10,  2 p.m.Wed.   Apr.   11Thurs. Apr.12Wed.   Apr.  25
32 A.D.Sat.   Mar. 22, 11 a.m.Sat.  Mar.  29, 10 p.m.**Mon. Mar.     31Tues.  Apr. 1Mon.    Apr.  14
33 A.D.Sun.  Mar. 22,  5 p.m.Fri.   Apr.  17,   9 p.m.**Sun.  Apr.      19Mon.   Apr. 20Sun.     May    3
34 A.D.Mon. Mar. 22,11 p.m.Wed. Apr.   7,   2 p.m.Thurs. Apr.     8Fri.     Apr.   9Thurs. Apr.  22



Kommentar: Torsdag 22. april år 34 er dato for 14. Nisan, dagen da påskelammet ble slaktet i tempelet (i prestens forgård) - ved 14/15-tiden -"mellom de to aftener", dvs. i overgangen til 15. Nisan. 
Jødene begynner som kjent døgnet kl. 18. 

Ifølge Matteus, Markus og Lukas feiret Jesus en forskriftsmessig påske med sine disipler og innstifter nattverden ved samme anledning. 
Arrestasjonen av Jesus finner sted senere samme kveld i Getsemane hage.

Korsfestelsen på Golgata fant sted morgenen 15. Nisan, en dato som sammenfaller med selve utgangen fra Egypt (symbolsk: verden).
______________________________________________________________


onsdag 29. mars 2017

Renset Jesus tempelet to ganger?



Det kan fremstilles som om Jesus renset tempelet to ganger. 
Første gang tidlig i sin gjerning - slik som beskrevet i Johannesevangeliet - og mot slutten av sin gjerning - slik som beskrevet i de tre øvrige evangelier. 
Selvsagt dreier det seg om kun en gang. 
Ingen av evangeliene hevder/beskriver at Jesus renset templet to ganger.
Den historiske kronologien hos Johannes stemmer ikke overens med de øvrige evangeliene, men har satt renselsen av tempelet i en annen kronologi, noe som i profetisk sammenheng selvsagt har en like stor gyldighet - i og med at ordet er helliget.

Vi vet ikke hvem som skrev Johannesevangeliet - som skiller seg både i stil, språkbruk og innhold mye fra de øvrige - noe som heller i retning av en ikke jødisk person, mest sannsynlig en gresk.

De gamle katolske vandrehistoriene om apostelen Johannes - at han sågar skrev Åpenbaringen - har selvsagt ingen relevans for denne siden. 
Apostelen Johannes fikk det meget ærefulle oppdraget å ta seg av Jesu mor.
Ifølge biskop Papias led begge sebedeus sønnene, Jakob og Johannes, en brutal død. 
Sannsynligvis etterlot ikke Johannes seg - i likhet med de fleste disiplene - noe skriftlig materiale som vi har i dag.

Jesu voldsomme provokasjon ved renselsen av templet kan ha vært så å si dråpen som fikk begeret til å flyte over - det som gjorde at øverste-prestene (dvs. fra saddukeernes parti, Kaifas var yppersteprest og svigersønn av tidl. yppersteprest Annas) og de skriftlærde besluttet å få Jesus ryddet av veien. 

Legg for øvrig merke til at fariseerne mer og mer forsvinner ut av bildet ettersom den siste påsken nærmer seg; fariseerne ville aldri ha utlevert en jøde til romerne. 
Her trenger mange å justere sin forkynnelse av påskedramaet  og lese litt mer nøyaktig hva som faktisk står skrevet. 

En annen ting: Det tales mye om å være Jesus lik, få har imidlertid skjønt at det - til tider -  innebærer å være fryktelig provoserende. 




Johannes 2

13 Jødenes påske var nå nær, og Jesus dro opp til Jerusalem.
14 I templet fant han dem som solgte okser, sauer og duer, og pengevekslerne som satt der. Mark 11:15-17. Luk 19:45,46 

15 Da laget han seg en svepe av rep og drev dem alle ut av templet, med sauene og oksene. Pengevekslernes penger tømte han ut og bordene deres veltet han. 
16 Til dem som solgte duer, sa han: Ta dette bort herfra! Gjør ikke min Fars hus til en handelsbod! Luk 2:49. 
17 Hans disipler mintes da at det er skrevet: Nidkjærhet for ditt hus skal fortære meg. Sal 69:10.
18 Jødene tok da til orde og sa til ham: Hva for tegn viser du oss, siden du gjør dette? 4:48. 6:30. 9:16. 11:47.Matt 12:38. 16:1. 21:23. 1Kor 1:22.
19 Jesus svarte og sa til dem: Bryt dette templet ned, så skal jeg gjenreise det på tre dager. Matt 26:61. 27:40. Mark 14:58. 15:29. Apg 6:14. 
20 Jødene sa da til ham: I førtiseks år har det vært bygd på dette templet, og du vil reise det opp på tre dager? 
21 Men han talte om sitt legemes tempel. 
22 Da han var reist opp fra de døde, mintes disiplene hans at han hadde sagt dette. Og de trodde Skriften og det ordet Jesus hadde sagt.

Matteus 21
11 Og folket svarte: Dette er profeten Jesus fra Nasaret i Galilea.
Jesus renser templet
12 Og Jesus gikk inn i Guds tempel og drev ut alle dem som solgte og kjøpte der, og han veltet pengevekslernes bord og duekremmernes benker,
13 og han sa til dem: Det står skrevet: Mitt hus skal kalles et bønnens hus. Men dere gjør det til en røverhule!

14 I templet kom det blinde og lamme til ham, og han helbredet dem.
15 Men da yppersteprestene og de skriftlærde så de undergjerningene han gjorde, og barna som ropte i templet: Hosianna, Davids sønn! - da ble de harme.
16 Og de sa til ham: Hører du hva disse sier? Men Jesus sa til dem: Ja! Har dere aldri lest: Fra småbarns og diebarns munn har du beredt deg lovprisning? 17 Og han forlot dem og dro ut av byen til Betania, og der overnattet han.

Markus 11, 12-19
Neste dag, da de gikk fra Betania, ble Jesus sulten. Langt borte så han et fikentre med løv, og han gikk for å se om han kanskje kunne finne noe på det. Men da han kom bort til det, fant han ikke annet enn blad, for det var ikke tiden for fikener. Da sa han til treet: «Aldri mer skal noen spise frukt av deg!» Og disiplene hans hørte det.

Da de kom inn i Jerusalem, gikk Jesus opp på tempelplassen og ga seg til å jage ut dem som solgte og kjøpte der. Han veltet pengevekslernes bord og duehandlernes benker, og han ga ingen lov til å bære noe med seg over tempelplassen. Og han lærte dem:

«Står det ikke skrevet: Mitt hus skal kalles et bønnens hus for alle folk? Men dere har gjort det til en røverhule.»

Overprestene og de skriftlærde fikk høre dette, og de prøvde å finne ut hvordan de kunne få tatt livet av ham. For de var redd ham fordi folket var overveldet av hans lære.

Om kvelden dro Jesus og disiplene ut av byen.


Lukas 19: 45-46
Inne i byen gikk Jesus opp på tempelplassen og drev bort kjøpmennene som holdt til der. 46 Han ropte til dem: ”Gud har sagt i Skriften: ’Mitt hus skal være et sted der folket kan be.’ Men dere har gjort det til ’et oppholdssted for tyver og kjeltringer’.”
_____
Døperen Johannes, den største født av kvinner

fredag 24. mars 2017

Feil om første skapelsesdag

Etter 1. januar 1973 regnes søndag som den siste dag i uken i Norge. Imidlertid betraktes søndag fortsatt som den første dagen i uken i en religiøs eller ekklesiastisk sammenheng hos en rekke menigheter. For enkelthet skyld brukes søndag her som betegnelse på den dag som i Bibelen kommer etter sabbaten: den første dag. I USA regnes fremdeles søndag som første dag i uken.

Johannes 20: Men på den første dagen (dagen etter sabbaten blir i vår ukekalender kalt søndag) i uken, kom Maria Magdalena tidlig til graven, mens det ennå var mørkt

Jødene nummererer dagene: første dag, andre dag osv. Kun den syvende dag har navn, Sabbaten.  

I skapelsesberetningen i det profetiske ord i første mosebok går det klart fram at første dag innledes med ordene: Og det ble aften, og det ble morgen første dag
En dag innledes alltid med aften og morgen.

Da leser vi slik om morgen første dag: Og det ble søndagsmorgen.

Men hvordan lyder det når aften og morgen første dag oppfattes som avslutning på første dag? 
Da lyder det slik: etter søndagsmorgen kommer mandag (andre dag). 
Slik blir det faktisk fremstilt av så og si samtlige bibelfortolkere i deres utleggelse av skapelsesberetningen. Men det står uttrykkelig at Maria Magdalene kom tidlig til graven første dag, mens det ennå var mørkt. Altså var første dag allerede påbegynt (ca. klokken 18 aftenen før) og at første dag selvfølgelig ville fortsette etter at det ble lyst og helt fram til klokken 18. Ikke at andre dag startet straks solen brøt frem.

Hva skyldes denne gamle tolkning - at mandag (andre dag) liksom skulle begynne straks etter søndagsmorgen?

Med all tydelighet har disse fortolkere et heller begrenset lys over hva som faktisk står i de innledende linjer i det profetiske ord i første mosebok og kronologien blir derfor helt feil, det vil si at aften og morgen oppfattes som avslutning på den første dag i stedet for begynnelsen

I versene før første skapelsesdag skapes betingelsene for den første dag og resten av skapelsesuken

Men én ting, mine kjære, må dere ikke glemme: For Herren er én dag som tusen år og tusen år som én dag.» Peters andre brev, kapittel 3
(Tusen var den største tallenhet de opererte med den gang,)

Første mosebok, 1. kapittel:
I begynnelsen ( en hebraisme for Sønnen) skapte Gud himmelen og jorden.

2. Og jorden var øde og tom, og det var mørke over det store dyp, og Guds Ånd svevde over vannene.

3. Da sa Gud: Det bli lys! Og det ble lys.

4. Og Gud så at lyset var godt, og Gud skilte lyset fra mørket.

5. Og Gud kalte lyset dag, og mørket kalte han natt. Og det ble aften, og det ble morgen, første dag.

Første dag

6. Og Gud sa: Det bli en hvelving midt i vannene, og den skal skille vann fra vann.

7. Og Gud gjorde hvelvingen og skilte vannet som er under hvelvingen, fra vannet som er over hvelvingen. Og det ble så.

8. Og Gud kalte hvelvingen himmel. Og det ble aften, og det ble morgen, annen dag.

Andre dag

9. Og Gud sa: Vannet under himmelen samle seg til ett sted, og det tørre land komme til syne! Og det ble så.

10. Og Gud kalte det tørre land jord, og vannet som hadde samlet seg, kalte han hav. Og Gud så at det var godt.

11. Og Gud sa: Jorden bære frem gress, urter som sår seg, frukttrær som bærer frukt med deres frø i, på jorden, hvert etter sitt slag. Og det ble så.

12. Og jorden bar frem gress, urter som sår seg, hver etter sitt slag, og trær som bærer frukt med deres frø i, hvert etter sitt slag. Og Gud så at det var godt.
13. Og det ble aften, og det ble morgen, tredje dag.

Tredje dag

14. Og Gud sa: Det bli lys på himmelhvelvingen til å skille dagen fra natten! Og de skal være til tegn og fastsatte tider og dager og år.

15. Og de skal være til lys på himmelhvelvingen, til å lyse over jorden. Og det ble så.

16. Og Gud gjorde de to store lys, det største til å råde om dagen og det mindre til å råde om natten, og stjernene.

17. Og Gud satte dem på himmelhvelvingen til å lyse over jorden

18. og til å råde om dagen og om natten og til å skille lyset fra mørket. Og Gud så at det var godt.

19. Og det ble aften, og det ble morgen, fjerde dag.

Fjerde dag

20. Og Gud sa: Det vrimle av liv i vannet, og fugler flyge over jorden under himmelhvelvingen!

21. Og Gud skapte de store sjødyr og alt levende som rører seg, som det vrimler av i vannet, hvert etter sitt slag, og alle vingede fugler, hver etter sitt slag. Og Gud så at det var godt.

22. Og Gud velsignet dem og sa: Vær fruktbare og bli mange og oppfyll vannet i havet, og fuglene skal bli tallrike på jorden!

23. Og det ble aften, og det ble morgen, femte dag.

Femte dag

24. Og Gud sa: Jorden la fremgå levende vesener, hvert etter sitt slag, fe, kryp og ville dyr, hvert etter sitt slag! Og det ble så.

25. Og Gud gjorde de ville dyr, hvert etter sitt slag, og feet etter sitt slag og alt jordens kryp, hvert etter sitt slag. Og Gud så at det var godt.

26. Og Gud sa: La oss gjøre mennesker i vårt bilde, etter vår lignelse, og de skal råde over fiskene i havet og over fuglene under himmelen og over feet og over all jorden og over alt kryp som rører seg på jorden.

27. Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det; til mann og kvinne skapte han dem.

28. Og Gud velsignet dem og sa til dem: Vær fruktbare og bli mange og oppfyll jorden og legg den under eder, og råd over fiskene i havet og over fuglene under himmelen og over hvert dyr som rører seg på jorden!

29. Og Gud sa: Se, jeg gir eder alle urter som sår seg, alle som finnes på jorden, og alle trær med frukt som sår seg; de skal være til føde for eder.

30. Og alle dyr på jorden og alle fugler under himmelen og alt som rører sig på jorden, alt som det er livsånde i, gir jeg alle grønne urter å ete. Og det ble så.

31. Og Gud så på alt det han hadde gjort, og se, det var såre godt. Og det ble aften, og det ble morgen, sjette dag. 

Sjette dag (fullførelsesdagen eks. Langfredag med Jesu fullbrakt! på korset)

2. kapittel 1 Så ble himmelen og jorden med hele sin hær fullendt.

Regner en sjette dag som fullførelsesdagen kan en utfra skapelsesberetningen føre en direkte linje til Golgataverket som fant sted på den sjette dag. Det står uttrykkelig at Jesus ble lagt i grav like før sabbaten begynte.

Her nevnes første gang den syvende dag 

2. Og Gud fullendte på den syvende dag det verk som han hadde gjort, og han hvilte på den syvende dag fra all gjerning som han hadde gjort.
3. Og Gud velsignet den syvende dag og helliget den; for på den hvilte han fra all sin gjerning, den som Gud gjorde da han skapte.

Dette virker å være en riktigere oversettelse:

Genesis 2:2 By the sevent day God had finished his work that he had done".
This means that God completed all His creative acts by the end of the sixth day, and the seventh day marked the completion.

.. and he rested on the seventh day from all his work that he had done.

torsdag 23. mars 2017

Navnet Moses betyr sønn

Moses er den gamle egyptiske betegnelsen for sønn.

I bibelen er det nevnt to personer med navnet Moses, nemlig byen oppkalt etter Ramses (2. mos, 1,11. Egentlig: Ra-Moses, solens sønn) - og Moses som ble adoptert av en egyptiske prinsesse med den begrunnelse at hun hadde reddet guttens liv ved å trekke ham opp av vannet.
Derfor titulerer hun ham som sin sønn. Altså: sin moses.

At det egyptiske navnet Moses egentlig skulle være hebraisk og bety "trukket opp av vannet" er en gammel feiltolkning og ren svada.

Les mer utførlig om: Navnet Moses

_____

Døperen Johannes, den største født av kvinner

www frigitt 30.april 1993

2 verdenskrigs to hovedhensikter

Det kontantløse samfunn

Matteus 11:11

Tabell for riktig Golgata-dato

torsdag 9. februar 2017

Kristendomsforfølgelsen i Norge

Kristendomsforfølgelsen øker markant i Norge 
En hører om land hvor de brenner en og annen kirke, men en hører sjelden om land hvor de kristne med et pennestrøk blir fratatt samtlige av sine kirker. 

1. januar 2017 ble de kristne i Norge fratatt alle sine kirker, i alt 1625 kirker ble med et pennestrøk overtatt av en FN-dyrkende hedensk organisasjon som kaller seg "Åpen Folkekirke", etablert 11. juni 2014. En organisasjon som i løpet av kort tid tok makten i Den norske kirke, og det med støtte fra samtlige av biskopene i Den norske kirke.
Biskoper som driver regelrett gjøn med den norske kristenhet.

Åpen folkekirke - som degger for den raskt voksende klimareligionen - og har programfestet kamp for såkalt rettferdighet og spørsmål knyttet til klima og bærekraftig utvikling (?), hevder den bygger på Den norske kirkens bekjennelse og dens selvforståelse som en bekjennende, åpen, tjenende og misjonerende folkekirke...

Få gjenværende kristne prester i kirken
Med unntak av noen få gjenværende kristne prester er i realiteten Den norske kirke avskaffet. Den fins ikke lenger. 
Nasjonen Norge har ikke lenger noen "norsk kirke".  

I skoler og på sykehus forvanskes situasjonen for de kristne. 
En har dessuten stadig mindre muligheter til avansement i jobbsammenheng i det offentlige om en flagger sin kristendom og ikke har det rette småbrune synet på Israel og jødene.  

Summa summarum er Norge et land med kraftig økende kristendomsforfølgelse. Og med en slumrende kristenhet som knapt legger merke til hva som skjer.

Åpen Folkekirke skaper innpass for klimareligionen, det er bare spørsmål om tid før Baalprestene i Åpen Folkekirke danser regndans rundt alteret.
____

Klimabevegelsen, en religiøs bevegelse

FNs Grønne Fond, et Nigeria-brev

Eutanasiklinikker på dagsorden

FN og personen Antikrist

Tabell for riktig Golgata-dato