Daniel 12, 11. Fra den tid da det daglige offeret blir avskaffet og det motbydelige som ødelegger, blir stilt opp, skal det gå 1290 dager.
Gyldigheten av matoffer og slaktoffer opphører ved Jesu dåp i Jordan i september år 30 da Døperen Johannes utpeker Jesus som Det Lam - som bærer all verdens synd.
Fra da av var det ikke noen "synd til overs" som kunne legges på noe annet offer. Et slikt smutthull til himmel og salighet er oss ikke gitt.
1290 dager etter sin dåp i Jordan dør Jesus på korset, Fredag 23 april år 34, som tilsvarer 15. Nisan det år.
Profeten Daniels profeti om de sytti uker (av år), som inneslutter hele Jesu frelsergjerning, utløper i år 34.
Den utbredte forkynnelse som konkluderer med at andre halvdel av Danielprofetienes syttiende uke ennå ikke skulle være oppfylt, er feil.
At tempelet var avbildet på den mynt som ble utstedt under Bar Kokhba-opprøret (hebraisk מרד בר כוכבא) den siste av de jødisk-romerske krigene, viser at tempelet i denne perioden var istandsatt. Ihvertfall nok til at det igjen ble tatt i bruk.
Under Herodes den stores ombyggingen av Serubabel tempelet ble tempeltjenesten kontinuerlig holdt ved like, at tempelet var under ombygging/restaurering var ikke til hinder for tempeltjenesten.
Omtalen av Hadrian i en midrash* (eksodus Rabbah 51:5), hvor det står at keiser Hadrian entret det hellige av det hellige, er en betegnelse på Jerusalem som ville vært umulig om byen ikke hadde restaurert tempelet.
*Midrash (Hebrew: מדרש; flertall midrashim) tolkning av jødiske tekster for å forklare avsnitt i Tanakh.
Et spørsmål som er reist er om restaureringen av tempelet i Jerusalem nådde de opplagt ambisjoner at målene skulle stemme overens med det tempel som er nevnt hos Esekiel.
Arkeologiske målinger av plattformen som klippemoskeen er oppført på indikerer dimensjoner fra et tidligere tempel som mer samsvarer med det tempel som omtales hos Esekiel, enn dimensjonene fra det andre tempel - Serubabel/Herodes-tempelet.
Det var den høyt respekterte rabbi Akiva som utropte Bar Kokhba (Simon ben Kosiba) som Messias.
Rabbi Akiva var en ledende bidragsyter til Mishna* og Midras Halakha. Etter Jerusalems fall i år 134 bosatte han seg i Galilea. Provinsen Galilea hadde ikke deltatt i opprøret mot romerne.
Tempelbygget ble ikke fullstendig revet (demontert) av Titus i år 70, men av keiser Hadrian rundt år 134, da han benyttet de tilhugde stenblokkene til å oppføre et tempel til Jupiter på samme sted.
At Hadrian demonterte tempelet er bekreftet i det omfattende byzantinske historieverket Chronicum Paschale fra det syvende århundre, og som omhandler jødenes historie.
Tempelet som var restaurert nok til at det ble tatt i bruk rundt år 132 er utvilsomt å betrakte som "Det tredje tempel", om det så kun eksisterte i en svært kort tid før romerne gjenerobret Jerusalem i år 134. Hadrian utropes av senatet som seierherre våren 134. (Hadrian ville ikke ha noen markering av seieren, ved seierstog gjennom Roma)
Bar Kokhba ble sporet opp og drept i ødemarken vest for Jerusalem ca. et år senere, i år 135.
Den nye jødiske staten eksisterte som en selvstendig stat i circa 2 år frem til år 134 e.Kr., med et gjenerobret Jerusalem som hovedstad og med Bar Kokhba som leder med tittel Ha-Nasi.
Sannsynligvis ble offertjenesten ved tempelet gjenopprettet tidlig i denne perioden.
Israels første statsminister, David Ben-Gurion, tok navnet sitt etter en av Bar Kokhbas generaler.
Ben Gurions navn var egentlig "Gruen".
Dimensjonen på Jerusalem omkring år 134
Byen var rektangulær, nord-syd lengden var circa 600 meter, øst-vest bredden circa 200 meter. Den sørlige del av byen utgjorde et festningsverk.
*Mishna, "repetisjon av tradisjonen".
Mishnah utgjør den første samlingen av den muntlige Toraen og ble ferdig redigert i Galilea rundt år 200 e.Kr., under rabbi Jehuda ha-Nasi. En betydelig bidragsyter var den tidligere Rabbi Akiva som utropte Bar Kokhba som Messias rundt år 132 e.Kr. og som etter Hadrians gjenerobring av Jerusalem slo seg ned i Galilea, i byen Usha. Også byen Yavne - beliggende i nærheten av dagens Tel Aviv - tjente til tider som senter for redigering av Mishna.
Mishna utgjør selve kjernen i Talmud som er hovedkilden til de lover og tradisjoner som regnes som bindende innenfor ortodoks og delvis konservativ jødedom.
Les også: Når ble Jesus døpt i Jordan ?
_____
Andre artikler på nettsiden P R O F E T I E N E:
Johannesevangeliet, nattverden, påskemåltidet
Tidspunkt, Jesu dåp, Jesu korsfestelse
Påsken år 34 e.Kr. kronologisk
Jesu tidslinje
Fremveksten av den sosialdemokratiske rollemodell
Dyrets syvende hode
Påskemåltidet hvor Jesus innstifter den nye pakt
Hitlers eutansiprogram del 1.
Hitlers eutanasiprogram del 2.
Johannes på Patmos
Res Gestæ Divi Augusti
Hitler, røykelovens far
Romersk ørn over tempelporten i Jerusalem
En svært nysgjerrig Nikodemus kom til Jesus om nat...
Stjernesønnen, Bar Kokhba-opprøret
Apple computer Inc. grunnlegges
Tyskland dødelig såret
Den sorte torsdag, Wall Street krakket 1929
Det Babylon som går under
