Folketellingen i Jerusalem i 1905 - gjengitt i det danske Salmonsens leksikon - ga følgende resultat (avrundet til 1000):
Muslimer 7000
Kristne 13 000
Jøder 40 000.
Resultatet av folketellingen i Jerusalem i 1905 viser at byen var en solid jødisk by mye tidligere enn den offisielle nyere historien vil innrømme, og stiller den britiske folketellingen i1922 i et underlig lys, all den tid tilflyttingen av jøder til området var betydelig både før og etter etter første verdenskrig. At ortodokse jøder ofte har mange barn ser heller ikke ut til å ha forårsaket noen påviselig befolkningsvekst i den britiske målingen i 1922.
Den britiske folketellingen i Jerusalem i 1922:
Muslimer: 13 413
Kristne: 14 699
Jøder: 33 971
Vi ser at ved folketellingen i 1922 har den muslimske befolkningen doblet seg fra 1905-tellingen og at antall kristne har økt litt, og at den jødiske befolkningen har gått betydelig tilbake; denne folketellingen virker som et bestillingsverk av suspekt karakter.
Vi ser nærmer på det.
Påstanden om en betydelig nedgang i den jødiske befolkningen i Jerusalem i perioden 1905 til 1922 krakelerer dersom en går en inn i skatteregistre og registre for næringslivet, der ser en svart på hvitt at det i perioden 1905 til 1922 var en betydelig økning registrerte jødiske bedrifter i Jerusalem. Og at skatteinntektene fra den jødiske befolkningen i snitt pr. hode var betydelig høyere enn for den muslimske. Spørsmålet blir da hva muslimene i Jerusalem - i det antall den britiske folketellingen viser - faktisk levde av?
Salmonsens Konversationsleksikon er den mest pålitelige kilden (gitt dens rykte i samtiden), og kombinert med omfattende økonomiske data som eiendomssalg og næringsvirksomhet i byen, tegner det seg et bilde av Jerusalem som avviker sterkt fra den senere britiske fremstillingen.
1. Eiendomsregisteret (Tapu) og utbygging
Hvis man ser på hvem som faktisk kjøpte land og bygde nye nabolag utenfor murene (det som senere ble "Det nye Jerusalem") fra 1860-årene og fram til 1905, var dette i overveldende grad jødiske entreprenører og organisasjoner (f.eks. Mishkenot Sha'ananim, Mea Shearim, etc.).
* Virksomhet: Handel, håndverk og trykkerivirksomhet i Jerusalem var på denne tiden dominert av den jødiske befolkningen.
* Infrastruktur: Hvordan en by med 40 000 jøder og bare 20 000 andre (slik Salmonsen oppgir) fungerte økonomisk, stemmer overens med de fysiske sporene av nabolag som ble reist i denne perioden.
2. Hvorfor ble de arabiske tallene blåst opp senere?
* Legitimitet: For at den britiske administrasjonen skulle kunne styre effektivt, trengte de å presentere "balansert" demografi.
* Landrettigheter: Ved å rapportere høyere arabiske befolkningstall i offisielle britiske tellinger, kunne man legge bånd på jødisk ekspansjon og eiendomskjøp med henvisning til "lokalbefolkningens behov".
3. Salmonsens som tidsvitne
Salmonsens leksikon (utgitt i København) hadde ingen direkte politisk agenda i Midtøsten-konflikten i 1905. Salmonsens baserte seg ofte på tyske og østerrikske kartografer og demografer (som Baedeker og Cuinet), som var kjent for å være ekstremt detaljorienterte.
* Når Salmonsen oppgir 40 000 jøder mot 7000 arabere (muhammedanere) og 13 000 kristne, beskriver de en by som i hovedsak var jødisk.
Jerusalem er og blir i all hovedsak en jødiske by; Israels hovedstad.
_____________
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar