Jakobs kamp

Jakob har sendt foran seg alt han eier og har, sågar sine egne koner og barn - i håp om å blidgjøre Esau, hans bror som han engang stjal velsignelsen fra. Så feig er Jakob og så stor er frykten for å skulle møte Esau - nå et bilde på loven - denne veldige krigeren, hans egen bror som han ikke har sett på mange år. Jakob opplever det som han er i livsfare. At han står overfor konsekvensen av sine egne handlinger. Men tydeligvis har Jakob vissheten om at det bare er på ett grunnlag han kan bli stående innfor loven, og det er ved Herrens velsignelse. Vi leser om hvordan det går:

1.Mos 32:24 Jakob var alene tilbake. Og en mann kjempet med ham helt til det grydde av dag.

25 Da mannen så at han ikke kunne vinne over ham, ga han Jakob et slag over hofteskålen, så hoften gikk ut av ledd mens de kjempet.

26 Og han sa: «Slipp meg, for morgenen gryr!» Men Jakob svarte: «Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg.»

27 «Hva heter du?» spurte mannen. «Jakob», svarte han.

28 Da sa mannen: «Du skal ikke lenger hete Jakob. Israel skal være navnet ditt, for du har kjempet med Gud og mennesker og vunnet.»

29 Da ba Jakob: «Si meg navnet ditt!» Han svarte: «Hvorfor spør du om navnet mitt?» Og han velsignet ham der.

Hvorfor spør du om navnet mitt? 

En kan undres om ikke Jakob spør om noe han allerede vet - at det er Herren selv han har med å gjøre - hælen som skal knuse slanges hode. 

Svaret på spørsmålet ligger åpenbart i betydningen av Jakobs eget navn, "Den som holder i hælen", og hælen er skriftens første bilde på den lovede Messias, slik vi leser det i 1 Mos 3:15.

  
Som vi ser var Jakob kommet til det punkt at han ikke lenger våger å leve på en stjålet velsignelse, han fryktet åpenbart for å skulle dø uten å ha sin sak i orden med Gud. Og en stjålet velsignelse var for risikabelt å dø på. I den alvorlige situasjon han nå befant seg i måtte han sikre seg Herrens velsignelse direkte - en velsignelse som er ensbetydende med syndenes forlatelse. Det var med ett det viktigste av alt. Jakob måtte bli kvitt syndebyrdene som tynget ham slik.

Seieren lå i at Jakob omsider erkjente seg maktesløs uten Herrens velsignelse. 

I virkeligheten klamrer Jakob seg til den han kjemper med - og den han klamrer seg til kan simpelthen ikke slippe ham på grunn av sitt hjerteforhold til ham. 

Så blir han spurt om - eller skal vi si konfrontert med sitt navn, som betyr: Den som holder i hælen. 

Å si sitt navn - i denne sammenheng - vil si å si hvem en virkelig er.

Med ett innser Jakob om seg selv at han ikke var noe annet enn en ussel bedrager. En fortapt synder. Og han lar all stolthet og egenrettferdighet fare. Han fornekter ikke lenger sannheten. 

Ved sannhets erkjennelse seiret han over sitt eget stolte kjød.

 

I velsignelsen som følger blir han tilregnet Jesu seier på Golgata, noe Jakob selvsagt ikke visste, men velsignelsen er og blir i Jesu navn: Apostlenes gjerninger 4:12 Det finnes ikke frelse i noen annen, for under himmelen er det ikke gitt menneskene noe annet navn som vi kan bli frelst ved.

Samtidig bekrefter dette skriftsted at Messias er Gud. Om noe skulle være i tvil om det.

Stikkord for Jakob: Svikefull - holder om - slipper ikke.

Betydningen av Jakobs nye navn, Israel (Yeesra'el) som han fikk utdelt etter kampen med Gud: Stående med Gud, kjempe med Gud, ha samme fokus som Gud (det er mange fortolkninger).

__________

Holder i hælen - holder om Kristus

Jerusalems fall i år 70

Jesus som 12 år i tempelet

Navnet Moses

Dyrets tall

Dyrets merke, hva er det?

Antikrists første og andre komme

Når ble Jesus korsfestet på Golgata?

Kong Aretas, nevnt av Paulus i 2 Kor.11:32

Aretas IV Filopatris, nabateernes konge fra rundt år 9 f.Kr til år 40 e.Kr.. Hovedstad var klippebyen Petra (tidl, Selah) i dagens Jordan. Nabateerne hadde eget skriftspråk som etterhvert utviklet seg til det arabiske alfabet. 

Deler av kong Aretas rike ble benevnt som Arabia. Når Paulus etter sin omvendelse en tid befant seg i "Arabia" var det sannsynligvis et sted i Aretas kongerike han befant seg. I et område ikke langt fra Damaskus.
Aretas’ datter, Phasaelis, var gift med Herodes Antipas som også var gift med sin niese Herodias.

Flerkoneri 
Flerkoneri var ikke uvanlig praksis i herodes-slekten. Far til Herodes Antipas, Herodes den store, hadde hatt ti koner, om enn ikke alle samtidig. Herodes skilte seg fra Phasaelis i år 36 e.Kr.
Phasaelis dro etter skilsmissen tilbake til sin fars hoff. Episoden med skilsmissen førte til krig mellom Herodes og Aretas.

Herodes Antipas 
Døperen Johannes kritiserte i sin tid heftig det umoralske forholdet Herodes Antipas hadde til Herodias, søster til Herodes Agrippa, og som dessuten var hans halvbror Fillips' kone.
Den Filip som var gift med Herodias er ikke samme person som tetrarken Fillip omtalt i Luk 3,1., men en annen bror med samme navn som bodde i Roma. Det var under et opphold hos sin halvbror i Roma at Herodes Antipas ble forelsket i sin halvbror Fillips kone.

Døperen Johannes kritikk av forholdet førte til at han ble fengslet og halshugget.

_______

Paulus' tidslinje, hovedpunkter

15. september år 7 før Kristus

Endetiden, teknologisk posisjonering

Endetiden i perspektiv

Jesus (Yehoshua) født i år 7 f.Kr.

15. september år 7 før Kristus

Endetidens Babylon

Det Babylon som går under