Renset Jesus tempelet to ganger?

Det kan fremstilles som om Jesus renset tempelet to ganger. 

Første gang tidlig i sin gjerning - slik som beskrevet i Johannesevangeliet - og mot slutten av sin gjerning - slik som beskrevet i de tre øvrige evangelier. 

Selvsagt dreier det seg om kun en gang. 
Ingen av evangeliene hevder/beskriver at Jesus renset templet to ganger.

Den historiske kronologien hos Johannes stemmer ikke overens med de øvrige evangeliene, men har satt renselsen av tempelet i en annen kronologi, noe som i profetisk sammenheng selvsagt har en like stor gyldighet - i og med at ordet er helliget.

Vi vet ikke hvem som skrev Johannesevangeliet - som skiller seg både i stil, språkbruk og innhold mye fra de øvrige - noe som heller i retning av en ikke jødisk person, mest sannsynlig en gresk.

De gamle katolske vandrehistoriene om apostelen Johannes - at han sågar skrev Åpenbaringen - har selvsagt ingen relevans for denne siden. 
Apostelen Johannes fikk det meget ærefulle oppdraget å ta seg av Jesu mor.

Ifølge biskop Papias led begge sebedeus sønnene, Jakob og Johannes, en brutal død. 
Sannsynligvis etterlot ikke Johannes seg - i likhet med de fleste disiplene - noe skriftlig materiale som vi har i dag.

Jesu voldsomme provokasjon ved renselsen av templet kan ha vært så å si dråpen som fikk begeret til å flyte over - det som gjorde at øverste-prestene (dvs. fra saddukeernes parti, Kaifas var yppersteprest og svigersønn av tidl. yppersteprest Annas) og de skriftlærde besluttet å få Jesus ryddet av veien. 

Legg for øvrig merke til at fariseerne mer og mer forsvinner ut av bildet ettersom den siste påsken nærmer seg; fariseerne ville aldri ha utlevert en jøde til romerne. 
Her trenger mange å justere sin forkynnelse av påskedramaet  og lese litt mer nøyaktig hva som faktisk står skrevet. 

En annen ting: Det tales mye om å være Jesus lik, få har imidlertid skjønt at det - til tider -  innebærer å være fryktelig provoserende. 

Les også: Dietrich Eckart om Hitlers pisk

Johannes 2

13 Jødenes påske var nå nær, og Jesus dro opp til Jerusalem.
14 I templet fant han dem som solgte okser, sauer og duer, og pengevekslerne som satt der. Mark 11:15-17. Luk 19:45,46 

15 Da laget han seg en svepe av rep og drev dem alle ut av templet, med sauene og oksene. Pengevekslernes penger tømte han ut og bordene deres veltet han. 

16 Til dem som solgte duer, sa han: Ta dette bort herfra! Gjør ikke min Fars hus til en handelsbod! Luk 2:49. 

17 Hans disipler mintes da at det er skrevet: Nidkjærhet for ditt hus skal fortære meg. Sal 69:10.

18 Jødene tok da til orde og sa til ham: Hva for tegn viser du oss, siden du gjør dette? 4:48. 6:30. 9:16. 11:47.Matt 12:38. 16:1. 21:23. 1Kor 1:22.
19 Jesus svarte og sa til dem: Bryt dette templet ned, så skal jeg gjenreise det på tre dager. Matt 26:61. 27:40. Mark 14:58. 15:29. Apg 6:14. 

20 Jødene sa da til ham: I førtiseks år har det vært bygd på dette templet, og du vil reise det opp på tre dager? 

21 Men han talte om sitt legemes tempel. 

22 Da han var reist opp fra de døde, mintes disiplene hans at han hadde sagt dette. Og de trodde Skriften og det ordet Jesus hadde sagt.

Matteus 21

10 Og da han dro inn i Jerusalem, kom hele byen i bevegelse, og de spurte: Hvem er dette? 

11 Og folket svarte: Dette er profeten Jesus fra Nasaret i Galilea.
Jesus renser templet
12 Og Jesus gikk inn i Guds tempel og drev ut alle dem som solgte og kjøpte der, og han veltet pengevekslernes bord og duekremmernes benker,
13 og han sa til dem: Det står skrevet: Mitt hus skal kalles et bønnens hus. Men dere gjør det til en røverhule!
14 I templet kom det blinde og lamme til ham, og han helbredet dem.
15 Men da yppersteprestene og de skriftlærde så de undergjerningene han gjorde, og barna som ropte i templet: Hosianna, Davids sønn! - da ble de harme.
16 Og de sa til ham: Hører du hva disse sier? Men Jesus sa til dem: Ja! Har dere aldri lest: Fra småbarns og diebarns munn har du beredt deg lovprisning? 17 Og han forlot dem og dro ut av byen til Betania, og der overnattet han.

Markus 11, 12-19
Neste dag, da de gikk fra Betania, ble Jesus sulten. Langt borte så han et fikentre med løv, og han gikk for å se om han kanskje kunne finne noe på det. Men da han kom bort til det, fant han ikke annet enn blad, for det var ikke tiden for fikener. Da sa han til treet: «Aldri mer skal noen spise frukt av deg!» Og disiplene hans hørte det.

Da de kom inn i Jerusalem, gikk Jesus opp på tempelplassen og ga seg til å jage ut dem som solgte og kjøpte der. Han veltet pengevekslernes bord og duehandlernes benker, og han ga ingen lov til å bære noe med seg over tempelplassen. Og han lærte dem:

«Står det ikke skrevet: Mitt hus skal kalles et bønnens hus for alle folk? Men dere har gjort det til en røverhule.»

Overprestene og de skriftlærde fikk høre dette, og de prøvde å finne ut hvordan de kunne få tatt livet av ham. For de var redd ham fordi folket var overveldet av hans lære.

Om kvelden dro Jesus og disiplene ut av byen.

Lukas 19: 45-46

Inne i byen gikk Jesus opp på tempelplassen og drev bort kjøpmennene som holdt til der. 46 Han ropte til dem: ”Gud har sagt i Skriften: ’Mitt hus skal være et sted der folket kan be.’ Men dere har gjort det til ’et oppholdssted for tyver og kjeltringer’.”
_____
Døperen Johannes, den største født av kvinner

www frigitt 30.april 1993

2 verdenskrigs to hovedhensikter

Tabell for riktig Golgata-dato

Feil om første skapelsesdag

Johannes 20: Men på den første dagen (Søndag) i uken kom Maria Magdalena tidlig til graven, mens det ennå var mørkt. 

Jødene nummererer dagene: første dag, andre dag osv. Kun den syvende dag har navn, Sabbaten. Vi kaller første dag, Søndag. 

I skapelsesberetningen i det profetiske ord i første mosebok går det klart fram at første skapelsesdag innledes med ordene: Og det ble aften, og det ble morgen første dag. 
Vår betegnelse for første dag er som nevnt Søndag. Og søndag innledes - som alle andre dager - alltid med aften og morgen. 

Da leser vi slik om morgen første dag: Og det ble søndagsmorgen.

Men hvordan lyder det når aften og morgen første dag oppfattes som avslutning på første dag? 
Da lyder det slik: etter søndagsmorgen kommer mandag (andre dag). 
Nettopp så tåpelig blir det faktisk fremstilt av så og si samtlige bibelfortolkere i deres utleggelse av skapelsesberetningen. 

Hva skyldes denne gamle og absurde feiltolkning - at mandag liksom skulle begynne straks etter søndagsmorgen? Hvor har de det fra?

Med all tydelighet har disse fortolkere et heller begrenset lys over hva som faktisk står i de innledende linjer i det profetiske ord i første mosebok, og kronologien blir derfor helt feil, det vil si at aften og morgen oppfattes som avslutning på den første dag i stedet for begynnelsen. 
Noe som fører til at syvende dag - som skal være hviledagen - også blir fullførelsesdagen (?) - i stedet for den sjette dag som er en opplagt parallell til Langfredag, fullførelsesdagen, med Jesu uttalte fullbrakt på korset. 

Selv om denne nevnte feiltolkning er aldri så gammel, er den likevel feil. 

Les det slik: Morgen første dag = Søndagsmorgen. 

I versene før første skapelsesdag skapes betingelsene for den første dag

«Men én ting, mine kjære, må dere ikke glemme: For Herren er én dag som tusen år og tusen år som én dag.» Peters andre brev, kapittel 3 
(Fortolkeren: tusen var den største tallenhet de opererte med den gang)

Første mosebok, 1. kapittel: (kommentar etter vers 31)
I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.
2. Og jorden var øde og tom, og det var mørke over det store dyp, og Guds Ånd svevde over vannene.
3. Da sa Gud: Det bli lys! Og det ble lys.
4. Og Gud så at lyset var godt, og Gud skilte lyset fra mørket.
5. Og Gud kalte lyset dag, og mørket kalte han natt. Og det ble aften, og det ble morgen, første dag.
6. Og Gud sa: Det bli en hvelving midt i vannene, og den skal skille vann fra vann.
7. Og Gud gjorde hvelvingen og skilte vannet som er under hvelvingen, fra vannet som er over hvelvingen. Og det ble så.
8. Og Gud kalte hvelvingen himmel. Og det ble aften, og det ble morgen, annen dag.
9. Og Gud sa: Vannet under himmelen samle seg til ett sted, og det tørre land komme til syne! Og det ble så.
10. Og Gud kalte det tørre land jord, og vannet som hadde samlet seg, kalte han hav. Og Gud så at det var godt.
11. Og Gud sa: Jorden bære frem gress, urter som sår seg, frukttrær som bærer frukt med deres frø i, på jorden, hvert etter sitt slag. Og det ble så.
12. Og jorden bar frem gress, urter som sår seg, hver etter sitt slag, og trær som bærer frukt med deres frø i, hvert etter sitt slag. Og Gud så at det var godt.
13. Og det ble aften, og det ble morgen, tredje dag.
14. Og Gud sa: Det bli lys på himmelhvelvingen til å skille dagen fra natten! Og de skal være til tegn og fastsatte tider og dager og år.
15. Og de skal være til lys på himmelhvelvingen, til å lyse over jorden. Og det ble så.
16. Og Gud gjorde de to store lys, det største til å råde om dagen og det mindre til å råde om natten, og stjernene.
17. Og Gud satte dem på himmelhvelvingen til å lyse over jorden
18. og til å råde om dagen og om natten og til å skille lyset fra mørket. Og Gud så at det var godt.
19. Og det ble aften, og det ble morgen, fjerde dag.
20. Og Gud sa: Det vrimle av liv i vannet, og fugler flyge over jorden under himmelhvelvingen!
21. Og Gud skapte de store sjødyr og alt levende som rører seg, som det vrimler av i vannet, hvert etter sitt slag, og alle vingede fugler, hver etter sitt slag. Og Gud så at det var godt.
22. Og Gud velsignet dem og sa: Vær fruktbare og bli mange og oppfyll vannet i havet, og fuglene skal bli tallrike på jorden!
23. Og det ble aften, og det ble morgen, femte dag.
24. Og Gud sa: Jorden la fremgå levende vesener, hvert etter sitt slag, fe, kryp og ville dyr, hvert etter sitt slag! Og det ble så.
25. Og Gud gjorde de ville dyr, hvert etter sitt slag, og feet etter sitt slag og alt jordens kryp, hvert etter sitt slag. Og Gud så at det var godt.
26. Og Gud sa: La oss gjøre mennesker i vårt bilde, etter vår lignelse, og de skal råde over fiskene i havet og over fuglene under himmelen og over feet og over all jorden og over alt kryp som rører seg på jorden.
27. Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det; til mann og kvinne skapte han dem.
28. Og Gud velsignet dem og sa til dem: Vær fruktbare og bli mange og oppfyll jorden og legg den under eder, og råd over fiskene i havet og over fuglene under himmelen og over hvert dyr som rører seg på jorden!
29. Og Gud sa: Se, jeg gir eder alle urter som sår seg, alle som finnes på jorden, og alle trær med frukt som sår seg; de skal være til føde for eder.
30. Og alle dyr på jorden og alle fugler under himmelen og alt som rører sig på jorden, alt som det er livsånde i, gir jeg alle grønne urter å ete. Og det ble så.
31. Og Gud så på alt det han hadde gjort, og se, det var såre godt. Og det ble aften, og det ble morgen, sjette dag. 

Fortolkeren: Her begynner et besynderlig rot, 2. kapittel skulle opplagt begynt etter dag-kronologien, slik at det ble 33 vers i første kapittel. Setningen Så ble himmelen og jorden med hele sin hær fullendt kommer som vi ser etter morgen sjette dag - Fredagmorgen - men er presentert som innledende setning i 2. kapittel (?) 
Det er ingen logisk grunn til denne abrupte avslutning av første kapittel, annet enn at oversetterne må har vært forvirret av teksten på grunn av nevnte feil, at morgen oppfattes som avslutning på dagen, og ikke begynnelsen.


2. kapittel:
Så ble himmelen og jorden med hele sin hær fullendt.
2. Og Gud fullendte på den syvende dag det verk som han hadde gjort, og han hvilte på den syvende dag fra all gjerning som han hadde gjort.
3. Og Gud velsignet den syvende dag og helliget den; for på den hvilte han fra all sin gjerning, den som Gud gjorde da han skapte.
_______

• Tabell for riktig Golgata-dato

Navnet Moses betyr sønn

Moses er den gamle egyptiske betegnelsen for sønn. 

I bibelen er det nevnt to personer med navnet Moses, nemlig byen oppkalt etter Ramses (2. mos, 1,11. Egentlig: Ra-Moses, solens sønn) - og Moses som ble adoptert av en egyptiske prinsesse med den begrunnelse at hun hadde reddet guttens liv ved å trekke ham opp av vannet. 
Derfor titulerer hun ham som sin sønn. Altså: sin moses.

At det egyptiske navnet Moses egentlig skulle være hebraisk og bety "trukket opp av vannet" er en gammel feiltolkning og ren svada.  

Les mer utførlig om: Navnet Moses

_____

Døperen Johannes, den største født av kvinner

www frigitt 30.april 1993

2 verdenskrigs to hovedhensikter

Det kontantløse samfunn

Matteus 11:11

Tabell for riktig Golgata-dato