Under paroler som «La bilene forsvinne!» og «Bort med økonomi!» (parole i Belgia) marsjerer skolestreikende hjernevaskede barn og unge i protest for den såkalte klimasaken.
Bildene i mediene av de protesterende skoleungdommene minner sterkt om eventyret om Rottefangeren fra Hameln.
Barn blir hjernevasket av klimareligiøse voksne, som i sin kynisme ikke bryr seg det minste om risikoen for at sårbare barnesinn kan utvikle psykose av de massive skremslene om et snarlig klimahelvete.
Psykiatriske institusjoner bør forberede seg grundig på den kommende klimareligiøse sanktveitsdansen
På svensk radio uttalte noen ungdommer seg om klimaangst, at de tenkte på klimaet hvert sekund, og fryktet at kloden snart ville bli helt ødelagt på grunn av såkalte «menneskeskapte klimaendringer».
Andre mente at det ikke er noen vits i å fullføre utdanningen siden kloden vil være oppbrukt innen de er ferdige med utdannelsen.
Disse ungdommene er hjernevasket til - i likhet med NRK og NTB ansatte - å tro fullt og fast på bløffmakerne i FNs klimapanel.
Det er å anta at NRK ansatte umiddelbart får sparken - eller blir satt til «omskolering»- om de skulle ytre minste lille pip at de ikke tror det er noen klimaendringer utover naturlige variasjoner...
I den klimareligiøse statseide TV-kanalen NRK, ble det nylig i et debattprogram uttalt at menneskene er skyld i klima! Noe alle i panelet nikket samtykkende til.
For et lavmål i norgeshistorien.
____________
fredag 22. mars 2019
torsdag 14. mars 2019
År 34, Jesu siste uke kronologisk
17. april år 34, (lørdag 9. Nisan): Jesus salves til sin gravferd av Maria i Betania
18. april (søndag 10. Nisan): Palmesøndag, Jesu inntog i Jerusalem. I denne historiske begivenhet ser vi tydelig parallelen til påskelammet, det som skulle skaffes nettopp 10. Nisan, fire dager før påske. Vi ser hvordan Jesus oppfyller skriftene ved selv å ankomme som påskelammet, for i likhet med påskelammet å bli prøvet og gransket for feil og mangler.
I de påfølgende fire dager settes Jesus voldsomt på prøve ved at han heftig utspørres i tur og orden av fariseere, saddukeere og de skriftlærde* før han sent på kvelden torsdag den 22. april gripes i Getsemane hage av tempelvakten og føres bundet frem for Det høye råd hvor han blir forhørt av ypperstepresten selv, og utsatt for fabrikkerte anklager før han grytidlig på morgenen 15. Nisan blir ført frem for keiserens øverste representant i Judea, Pontius Pilatus (prefekt/stattholder i Judea fra år 26 frem til våren 37 e. Kr), deretter sendes Jesus til Herodes før han igjen føres tilbake til Pilatus.
19. april (mandag 11. Nisan): Lammet prøves og granskes for feil
20. april (tirsdag 12. Nisan): Lammet prøves og granskes for feil
Presset av hopen til å utlevere Jesus?
Utvilsomt ble Pilatus presset av hopen til å utlevere Jesus. Denne hopen var sannsynligvis for det meste sammenrasket av tempelvakten på anmodning fra ledelsen i Det høye råd, kanskje var noen i hopen sågar betalt for å rope korsfest. Mange av de som ropte korsfest! hadde kanskje ikke engang hørt om Jesus før.
Det hele utspant seg grytidlig om morgenen (en skal huske at dette er morgenen etter innledende påskefeiring, «så å si morgen etter julaften», ikke mange ute og går da). Ingen tvil om at dette var et komplott. Det høye råd var heller ikke fulltallig, som det skulle være i slike saker. I sitt hat mot den Hellige brytes alle tenkelige regler.
Temperaturen i dette hvitglødende hatet var noe Pilatus merket seg. Han hadde ikke nådd sin høye posisjon i Romerriket helt uten tentakler. En av grunnene til at Pilatus sannsynligvis ikke våget annet enn å utlevere Jesus til hopens vilje må ha å gjøre med at han ellers fryktet opprør og egen families sikkerhet. Det romerske regiment i Jerusalem tellet rundt 600 soldater, kanskje færre. I tillegg kom Pilatus' medbrakte livgarde, han bodde vanligvis i Cæsarea ved Middelhavet og var ankommet Jerusalem i forbindelse med høytiden.
Innbyggerantall i Jerusalem innenfor murene var antageligvis maks rundt 10 000. Arkeologiske utgravinger viser at byen på denne tiden kun var circa 600 meter i tverrsnitt. I påsken var selvsagt antall innbyggere høyere i og med de mange tilreisende i forbindelse med høytiden.
Jøder som bodde innen circa tre mil fra Jerusalem hadde plikt til å møte opp ved høytidene. De som bodde lenger unna hadde ikke plikt på seg til å reise til Jerusalem i høytidene. Denne påsken var dessuten litt spesiell siden den direkte etterfølges av sabbaten.
Korsfestelsen finner sted kl. 9 om morgenen på retterstedet Golgata, like utenfor en av byportene. Jerusalem hadde på denne tid to bymurer, den tredje ble ferdigstilt år 64.
Jesus dør på korset i den «niende time», straks etter kl. 15,00. Taes ned av korset og legges i grav straks før sabbaten begynner i den 12. time = kl. 18,00.
24. april (lørdag 16. Nisan): Påskeaften
25. april (søndag 17. Nisan): Påskemorgen, Jesus står opp av graven.
Bibelen fører et rent forretningsspråk og en ren juss
All verdens synd skulle han gjøre opp for på Golgata – det egentlige World Trade Center, hvor Gud selv handler med hele menneskeheten, men hvor eneste gyldige valuta er hellig blod. Dvs. blodet av et menneske som fullkomment har holdt Loven.
Derfor bruker Bibelen uttrykk som «kjøpte oss til Gud - utslettet skyldebrevet, gjeldskravet o.l»
Paulus skriver: «Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse ved at han ble en forbannelse for oss. For det står skrevet: Forbannet er hver den som henger på et tre» (Gal 3,13).
Noen tidsavstander:
Tidsavstand, Jesu dåp år 30, til Jerusalems fall år 70 = 40 år.
Tidsavstand fra Golgata år 34, til Masadas fall våren år 74 = 40 år
Tidsavstand fra Golgata år 34 frem til tempelet demonteres i år 134, og alle omskjærte nektes av keiser Hadrian, med trussel om dødsstraff, å bosette seg i Jerusalem = 100 år.
Tidsavstand fra Jesus lå i graven Påskeaften år 34 frem til Påskeaften 20. april 1889 = 1855 år.
* (Leksikalt) «De skriftlærde» kalles de jødiske lærde som fra tiden etter landflyktigheten i Babylonia fikk stadig større innflytelse og myndighet innen jødedommen. Loven, Skriften, trådte da mer og mer i forgrunnen, og etter at tempelet var ødelagt 70 e.Kr., ble det helt slutt på den opprinnelige kulten.
På Jesu tid opptrådte skriftlærde som en egen stand.
Av folket ble de tiltalt med rabbi, min herre. På grunnlag av studier av skriften og tradisjonen fastla de det som var jødisk lov og rett, og som dommere la de frem dette i Det høye råd (Sanhedrin). Deres virksomhet var ulønnet, og de hadde derfor som oftest et annet verv ved siden av.
**Claudia Procula, Pontius Pilatus' hustru, av enkelte historikere antatt å være barnebarn av keiser Augustus. Hun hadde åpenbart kontakt med noen i menigheten, og kan selv ha vært en Jesus-troende.
18. april (søndag 10. Nisan): Palmesøndag, Jesu inntog i Jerusalem. I denne historiske begivenhet ser vi tydelig parallelen til påskelammet, det som skulle skaffes nettopp 10. Nisan, fire dager før påske. Vi ser hvordan Jesus oppfyller skriftene ved selv å ankomme som påskelammet, for i likhet med påskelammet å bli prøvet og gransket for feil og mangler.
I de påfølgende fire dager settes Jesus voldsomt på prøve ved at han heftig utspørres i tur og orden av fariseere, saddukeere og de skriftlærde* før han sent på kvelden torsdag den 22. april gripes i Getsemane hage av tempelvakten og føres bundet frem for Det høye råd hvor han blir forhørt av ypperstepresten selv, og utsatt for fabrikkerte anklager før han grytidlig på morgenen 15. Nisan blir ført frem for keiserens øverste representant i Judea, Pontius Pilatus (prefekt/stattholder i Judea fra år 26 frem til våren 37 e. Kr), deretter sendes Jesus til Herodes før han igjen føres tilbake til Pilatus.
19. april (mandag 11. Nisan): Lammet prøves og granskes for feil
20. april (tirsdag 12. Nisan): Lammet prøves og granskes for feil
21. april (onsdag 13. Nisan): Lammet prøves og granskes for feil
22. april (torsdag 14. Nisan): Påskemåltidet forberedes på dagen. Påskemåltidet holdes i Øvresalen i Jerusalem, og etter forskriftene, ved utgangen av 14. Nisan, circa kl.17-18.
Jesus gripes på natten i Getsemane hage, bindes og føres til ypperstepresten og Sanhedrin, Det høye råd - for ytterligere uteksaminering og granskning. Anklages for Gudsbespottelse.
23. april (fredag 15. Nisan): Grytidlig på morgenen, men etter hanegal, Jesus stilles frem for den romerske prefekt Pontius Pilatus og blir forhørt av ham.
Lammet erklæres lyteløst av Pilatus som utbryter: Jeg finner ingen skyld hos denne mannen! Luk. 23:4 – Joh. 18:38 – Mat. 26:60. Pilatus lar Jesus hudstryke, åpenbart i håp om at den grove mishandlingen skal vekke folkets medynk med Jesus, og lar så folket velge mellom Jesus og Barabbas (Barabbas var sannsynligvis en zelot, en politisk opprører, en motstandsmann som hadde deltatt i væpnet opprør mot romerne, som «en av gutta på skauen» under krigen i Norge).
Hopen forlanger at Barabbas skal slippes fri. Pilatus lar hopen få viljen sin, men kommer sin kone Claudia Proculas** ord i hu og vasker sine hender som tegn på at han ikke vil ha noe personlig med Jesu død å gjøre.
Keiserens stedfortreder som yppersteprest
Når Pilatus erklærer Lammet lyteløst gjør han det - underliggende - også i kraft av sin rolle som keiserens stedfortreder som Yppersteprest.
Keiser Augustus hadde tatt tittelen i år 12 f.Kr.
Keiser Tiberius innehadde tittelen Pontifex Maximus da Jesus ble korsfestet og var å anse som roms øverste prest, og Pilatus var hans stedfortreder i Judea.
22. april (torsdag 14. Nisan): Påskemåltidet forberedes på dagen. Påskemåltidet holdes i Øvresalen i Jerusalem, og etter forskriftene, ved utgangen av 14. Nisan, circa kl.17-18.
Jesus gripes på natten i Getsemane hage, bindes og føres til ypperstepresten og Sanhedrin, Det høye råd - for ytterligere uteksaminering og granskning. Anklages for Gudsbespottelse.
23. april (fredag 15. Nisan): Grytidlig på morgenen, men etter hanegal, Jesus stilles frem for den romerske prefekt Pontius Pilatus og blir forhørt av ham.
Lammet erklæres lyteløst av Pilatus som utbryter: Jeg finner ingen skyld hos denne mannen! Luk. 23:4 – Joh. 18:38 – Mat. 26:60. Pilatus lar Jesus hudstryke, åpenbart i håp om at den grove mishandlingen skal vekke folkets medynk med Jesus, og lar så folket velge mellom Jesus og Barabbas (Barabbas var sannsynligvis en zelot, en politisk opprører, en motstandsmann som hadde deltatt i væpnet opprør mot romerne, som «en av gutta på skauen» under krigen i Norge).
Hopen forlanger at Barabbas skal slippes fri. Pilatus lar hopen få viljen sin, men kommer sin kone Claudia Proculas** ord i hu og vasker sine hender som tegn på at han ikke vil ha noe personlig med Jesu død å gjøre.
Keiserens stedfortreder som yppersteprest
Når Pilatus erklærer Lammet lyteløst gjør han det - underliggende - også i kraft av sin rolle som keiserens stedfortreder som Yppersteprest.
Keiser Augustus hadde tatt tittelen i år 12 f.Kr.
Keiser Tiberius innehadde tittelen Pontifex Maximus da Jesus ble korsfestet og var å anse som roms øverste prest, og Pilatus var hans stedfortreder i Judea.
Presset av hopen til å utlevere Jesus?
Utvilsomt ble Pilatus presset av hopen til å utlevere Jesus. Denne hopen var sannsynligvis for det meste sammenrasket av tempelvakten på anmodning fra ledelsen i Det høye råd, kanskje var noen i hopen sågar betalt for å rope korsfest. Mange av de som ropte korsfest! hadde kanskje ikke engang hørt om Jesus før.
Det hele utspant seg grytidlig om morgenen (en skal huske at dette er morgenen etter innledende påskefeiring, «så å si morgen etter julaften», ikke mange ute og går da). Ingen tvil om at dette var et komplott. Det høye råd var heller ikke fulltallig, som det skulle være i slike saker. I sitt hat mot den Hellige brytes alle tenkelige regler.
Temperaturen i dette hvitglødende hatet var noe Pilatus merket seg. Han hadde ikke nådd sin høye posisjon i Romerriket helt uten tentakler. En av grunnene til at Pilatus sannsynligvis ikke våget annet enn å utlevere Jesus til hopens vilje må ha å gjøre med at han ellers fryktet opprør og egen families sikkerhet. Det romerske regiment i Jerusalem tellet rundt 600 soldater, kanskje færre. I tillegg kom Pilatus' medbrakte livgarde, han bodde vanligvis i Cæsarea ved Middelhavet og var ankommet Jerusalem i forbindelse med høytiden.
Innbyggerantall i Jerusalem innenfor murene var antageligvis maks rundt 10 000. Arkeologiske utgravinger viser at byen på denne tiden kun var circa 600 meter i tverrsnitt. I påsken var selvsagt antall innbyggere høyere i og med de mange tilreisende i forbindelse med høytiden.
Jøder som bodde innen circa tre mil fra Jerusalem hadde plikt til å møte opp ved høytidene. De som bodde lenger unna hadde ikke plikt på seg til å reise til Jerusalem i høytidene. Denne påsken var dessuten litt spesiell siden den direkte etterfølges av sabbaten.
Korsfestelsen finner sted kl. 9 om morgenen på retterstedet Golgata, like utenfor en av byportene. Jerusalem hadde på denne tid to bymurer, den tredje ble ferdigstilt år 64.
Jesus dør på korset i den «niende time», straks etter kl. 15,00. Taes ned av korset og legges i grav straks før sabbaten begynner i den 12. time = kl. 18,00.
24. april (lørdag 16. Nisan): Påskeaften
25. april (søndag 17. Nisan): Påskemorgen, Jesus står opp av graven.
Bibelen fører et rent forretningsspråk og en ren juss
All verdens synd skulle han gjøre opp for på Golgata – det egentlige World Trade Center, hvor Gud selv handler med hele menneskeheten, men hvor eneste gyldige valuta er hellig blod. Dvs. blodet av et menneske som fullkomment har holdt Loven.
Derfor bruker Bibelen uttrykk som «kjøpte oss til Gud - utslettet skyldebrevet, gjeldskravet o.l»
Paulus skriver: «Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse ved at han ble en forbannelse for oss. For det står skrevet: Forbannet er hver den som henger på et tre» (Gal 3,13).
Noen tidsavstander:
Tidsavstand, Jesu dåp år 30, til Jerusalems fall år 70 = 40 år.
Tidsavstand fra Golgata år 34, til Masadas fall våren år 74 = 40 år
Tidsavstand fra Golgata år 34 frem til tempelet demonteres i år 134, og alle omskjærte nektes av keiser Hadrian, med trussel om dødsstraff, å bosette seg i Jerusalem = 100 år.
Tidsavstand fra Jesus lå i graven Påskeaften år 34 frem til Påskeaften 20. april 1889 = 1855 år.
* (Leksikalt) «De skriftlærde» kalles de jødiske lærde som fra tiden etter landflyktigheten i Babylonia fikk stadig større innflytelse og myndighet innen jødedommen. Loven, Skriften, trådte da mer og mer i forgrunnen, og etter at tempelet var ødelagt 70 e.Kr., ble det helt slutt på den opprinnelige kulten.
På Jesu tid opptrådte skriftlærde som en egen stand.
Av folket ble de tiltalt med rabbi, min herre. På grunnlag av studier av skriften og tradisjonen fastla de det som var jødisk lov og rett, og som dommere la de frem dette i Det høye råd (Sanhedrin). Deres virksomhet var ulønnet, og de hadde derfor som oftest et annet verv ved siden av.
**Claudia Procula, Pontius Pilatus' hustru, av enkelte historikere antatt å være barnebarn av keiser Augustus. Hun hadde åpenbart kontakt med noen i menigheten, og kan selv ha vært en Jesus-troende.
Sannsynligvis er det (fortolkerens antagelse) tolken eller Claudia som har informert menigheten om samtalen mellom Jesus og Pilatus.
____________
Abonner på:
Innlegg (Atom)