søndag 4. april 2021

Riktig år og dato for påsken da Jesus ble korsfestet

Datoer for påsken år 34 e. Kr:

Skjærtorsdag = 14. Nisan = 22. april. 

Langfredag = 15. Nisan = 23. april. Jesus korsfestes ca. kl. 9, dør ca. kl.15.

Påskeaften = Lørdag, 16. Nisan = 24. april. 

Påskemorgen = Søndag, 17. Nisan = 25. april. Oppstandelsen.

Enkelte jødiske fortolkere har gjennom historien hevdet at jødenes store motstander skulle bli født på Påskeaften. Hitler, døpt med det romersk klingende navnet Adolfus, gjorde et stort poeng ut av at han var født på Påskeaften, 20. april 1889.

_______________

FNs skjulte agenda

Opprøret i år 4 før Kristus, djevelen posisjonerer seg

Sannsynligvis hadde flere at de fariseere som Jesus møtte opplevd å ha fått sin egen far eller bestefar korsfestet i år 4 før Kristus fordi de hadde støttet messiaskandidater som romerne betraktet som opprørsledere. 

Med dette blodige bakteppe var skepsis til personer som ble uttropt til Messias større enn noen gang da Jesus sto fram. Djevelen hadde inspirert den romerske stattholder Varus til å korsfeste flere tusen fariseere langs veien fra Jerusalem til Damaskus i etterkant av det opprør som oppsto i kaoset etter at keiser Augustus nektet å godkjenne testamentet til Herodes den store som døde i Jeriko natten til 12 mars (en omtalt samtidig måneformørkelse bekrefter datoen) samme år. 

Opprøret i år 4. f.Kr.
Opprøret som brøt ut i kjølvannet av Herodes' død bredte seg raskt ut over landet og jødene grupperte seg om mer enn en messiaskandidat. Det kom til flere stridigheter hvor jødene høstet en viss suksess. Men opprøret ble effektivt slått ned da Varus inntok landet med sine legioner tidlig på høstparten. Den klart overdrevne størrelsen på romerhæren ved dette opprøret (minst tre legioner) avslører Varus som en svært forsiktig mann. 

Da legionene nærmet seg Jerusalem vaiet allerede overgivelsesflagget på taket av palasset til Herodes den store. Jerusalem ble okkupert uten motstand.

 Til skrekk og advarsel lot Varus rundt 2000 opprørere korsfeste langs veien fra Jerusalem til Damaskus. Et flertall av disse var visstnok fariseere. Historikeren Josefus beskriver hendelsen som en av de verste som noen gang har rammet det jødiske folk. 

Sannsynligheten er stor for at en del fariseere og andre flyktet fra Jerusalem i denne perioden. En teori stiller spørsmål om far til Paulus i denne perioden flyktet med sin familie fra Giskala og slo seg ned i Tarsus, Kilikia.
Dette opprøret er ikke nevnt i Res Gestæ (minneinskripsjonen over Augustus). I jødiske skrifter er opprøret referert til som "Varus-krigen". 

Et noe oversett aspekt er det nevnte, at mange av de fariseere Jesus senere ble konfrontert med måtte ha hatt denne grusomme hendelsen i frisk minne. Kanskje hadde de vært øyenvitner, kanske hadde flere av dem sågar fått sin egen far eller en nær slektning korsfestet langs veien til Damaskus? At opprørerne dessuten hadde samlet seg om minst en messiaskandidat gjorde sannsynligvis sitt til at fariseerne i den nære ettertid så på utpekte messiaser med større skepsis enn noensinne. 

Romerske historikere i antikken som omtaler Varus: 
Strabon - Velleius Paterculus - Sueton (Svetonius) - Tacitus - Florus - Cassius Dio.
 

"Hvem er han? Både vind og sjø adlyder ham!"