Flerkoneri blant jøder og kristne på Paulus' tid

I sitt første brev til Timoteus (1Tim 3:2) presiserer Paulus at en tilsynsmann må være én kvinnes mann.
Her setter Paulus en standard for menigheten ved eksempelet at en eldste - noe som kan forstås som en tilsynsmann eller en pastor i menigheten - skal praktisere monogami og ikke polygami (flerkoneri).

Da det i Romerriket i år 212 e.Kr. ved lov ble innført forbud mot flerkoneri, lex Antoniana de civitate Monogami = en hustru for en mann, ble det spesifisert i selve loven at jødene var unntatt. Noe som viser at flerkoneri ble praktisert blant jødene, og - etter ordlyden i Paulus' brev - også blant enkelte av menighetens medlemmer.
I hvor stor utstrekning polygami dengang ble praktisert er imidlertid vanskelig å si.

På slutten av 900-tallet e.Kr. ble flerkoneri forbudt for askenasiske jøder av den kjente rabbiner Gershom ben Jehuda som var leder for jeshivaen i Mainz, en jødisk institusjon for høyere religiøse studier med hovedvekt på Talmud, tradisjonelt kun for mannlige studenter.

Først i 1950 ble polygami forbudt for alle verdens jøder.
Polygami er altså ikke tillatt i staten Israel.
_______

Bruk av parykker i de første kristne menigheter

Påskemåltidet hvor Jesus innstifter den nye pakt

Hitlers eutansiprogram del 1.

Hitlers eutanasiprogram del 2.

Johannes på Patmos

Res Gestæ Divi Augusti

Hitler, røykelovens far

Romersk ørn over tempelporten i Jerusalem

En svært nysgjerrig Nikodemus kom til Jesus om nat...






























































































































































































 
  

Paulus' tredje misjonsreise

År 55 til år 58 (ca): Paulus' tredje misjonsreise som gikk til Efesos, Makedonia og Grekenland.

Første etappe i den tredje misjonsreisen ble foretatt over land (i de øvre distriktene Apg 19:1) i Lille-Asia, gjennom regioner som Galatia og Frygia, områder med byer som Ikonium og Paulus' fødeby Tarsus, hvor han sikkert benyttet anledningen til å besøke sin familie. 
Etterhvert kom han til Efesos i Lille-Asia hvor han ble bortimot tre år (Apg 19:1-41).
Mesteparten av tiden ble konsentrert om Efesos hvor Paulus blant annet underviste i 2 år på en skole kalt Tyrannos' skole.

Et eldre tilleggsskriv til Apg.19:9 opplyser at Paulus underviste i Tyrannos skole fra den femte til den tiende time (kl. 11-16). 
Sannsynligvis leide Paulus en foredragssal i en privatskole oppkalt etter eieren, Tyrannos.
Mellom femte og tiende time var angivelig den tid på dagen en kunne få leid en slik sal rimeligst.
Utfra de opplysninger skriften gir er det å anta at Paulus selv betalte husleien for foredragssalen med penger han tjente på formiddagen som teltmaker. Og at han dessuten betalte underhold for flere av dem han hadde rundt seg (Apg 20:34).

Etter oppholdet i Efesos dro Paulus til Makedonia. Etter å ha reist gjennom Makedonia kom han til Grekenland hvor han ble i tre måneder (Apg 20:1-3).
Mens han ventet på å seile til Syria oppdaget Paulus en sammensvergelse mot ham, noe som gjorde at han istedet igjen dro gjennom Makedonia (Apg 20:3). Han kom da til Filippi oppunder påsken og ble der under de usyrede brøds fest. 
Fra Filippi seilte han over til Troas (Apg 20:6). 
Skriften opplyser at Paulus hadde hast med å nå frem til Jerusalem til pinsedagen (Apg 20:16).

Fra Troas reiste Paulus om Assos, Mitylene, Kios, Samos (overnattet et sted på øya som heter Trogillium) og Milet (Apg 20:13-16).
I Milet kom de eldste fra menigheten i Efesos for å møte ham en siste gang (Apg 20:17-38).
Etter møtet med presbyterne fra Efesos reiste Paulus om Kos, Rodos, Patara, Kypros. - Så til Syria hvor han ankom byen Tyrus, hvor skipet skulle losse lasten. Fra Tyrus seilte han til Ptolemais. Derfra bar det videre til fots til Cæcarea.
Fra Cæcarea dro Paulus opp til Jerusalem hvor han hadde mye trøbbel i vente.
_______

Paulus' tidslinje, hovedpunkter

Flerkoneri blant jøder og kristne på Paulus' tid

Bruk av parykker i de første kristne menigheter

15. september år 7 før Kristus

Paulus' andre misjonsreise

Cirka år 51 til år 54 e.Kr., Paulus' andre misjonsreise som gikk til Lilleasia, Makedonia og Hellas. Paulus har med seg Silas. Senere slutter Timoteus og Lukas seg til.

Etter en tid sa Paulus til Barnabas: «La oss dra tilbake og besøke våre søsken i alle de byene hvor vi har forkynt Herrens ord, for å se hvordan det går med dem» (Apg 15:36).

Brudd i samarbeidet mellom Paulus og Barnabas
Den andre misjonsreisen begynte noe turbulent da Barnabas ville ta med seg Johannes - også kalt "Markus", men Paulus mente det ikke var klokt å ta med seg den unge Markus fordi han på den første misjonsreisen hadde forlatt dem allerede i Pamfylia, et av de første områdene de kom til, og ikke gått med dem i arbeidet. Paulus oppfattet med andre ord Markus som upålitelig.
Uenigheten om Markus førte til et ordskifte mellom Paulus og Barnabas, såpass kraftig at de skilte lag. Barnabas tok Markus med seg og seilte til Kypros. Paulus valgte istedet Silas som kompanjong på den andre misjonsreisen (Apg 15:37-40).
Det er ikke rapportert at Paulus og Barnabas noensinne reiste mer sammen, men vennskapet besto og Paulus taler varmt om Barnabas. Senere blir Markus med Paulus i den periode han sitter i varetekt i Roma (Kol 4:10, 2 Tim 4:11).

Blir nektet av Den Hellig Ånd å reise nordøstover gjennom Bitynia
I den andre misjonsreisen reiste Paulus først over land, gjennom Syria og Kilikia, for å besøke og styrke menighetene der. I Lystra sluttet Timoteus seg til dem (Apg 16:1-5). Fra Lystra dro de nordover gjennom Frygia og Galatia (Apg 16:6).

Paulus ble værende en stund i Galatia på grunn av en uspesifisert sykdom (det har vært gjettet på malaria) (Gal 4:13-14). Fra Galatia hadde Paulus intensjon om å reise nordøstover gjennom Bitynia*, et område ved kysten av Svartehavet, men da de forsøkte å nå Bitynia ble de nektet det av Den Hellige Ånd.
Istedet reiste de om Mysia og dro ned til Troas (Apg 16:7-8). Troas lå ved kysten av det Aegeiske hav. Deretter dro de ut fra Troas og satte retning rett mot Samotrake, og dagen etter til Neapolis (Apg 16:11). En ser hvordan Herrens Ånd dirigerte Paulus, Silas og Timoteus vestover - bort fra Asia, stikk i strid med Paulus' planer. Istedet bar det i retning Makedonia og Grekenland slik at Paulus kommer til Europa.

Stridigheter
I Troas hadde Paulus fått et nattlig syn hvor en mann fra Makedonia bønnfalte ham: "kom over til Makedonia og hjelp oss" (Apg 16:9). Paulus innså at visjonen var en beskjed fra Herren. Allerede neste dag hadde han seilt over Dardanellene (Hellespont), sundet som skilte ham fra Europa.
I Makedonia ble det etablert menigheter i Filippi (Apg 16:11-39), Tessalonika (Apg 17:1-9) og Berøa (Apg 17:10-15).

Heller ikke denne andre misjonsreise forløp uten stridigher. Paulus og Silas ble ofte motsagt av de som nektet å tro. En gang ble de sågar kastet i fengsel for å ha kastet en spådomsånd ut av en slavepike (Apg 16:16-40).

Stridighetene var aldri langt unna. For å redde ham fra en overhengende fare i Berøa sendte brødrene Paulus ut til kysten og videre til Aten. Silas og Timoteus ble igjen i Berøa.
De menn som brakte Paulus til Aten reiste tilbake med bud fra Paulus til Silas og Timoteus om å slutte seg til ham snarest (Apg 17:14-15).
Det var i påvente av at Silas og Timoteus skulle ankomme Aten at Paulus holdt sin berømte tale på Areapogas (Apg 17:22). Talen er gjengitt til Lukas som har gjenfortalt den i store trekk i Apostlenes gjerninger 17:22-34.

Paulus møter Akvilas og Priskilla
Fra Aten reiste Paulus videre til Korint, hovedstad i provinsen Akaia og sete for den romerske prokonsul i regionen. Då Paulus kom dit var Gallio**, bror til Seneca***, prokonsul i byen. I Korint blir Paulus kjent med noen yrkeskollegaer og trosfeller, teltmakerne Akvilas og Priskilla. Paulus ble i Korint i halvannet år og forkynte evangeliet for jøder og grekere med stor fremgang.

På tilbakereisen reiste Paulus sammen med Akvilas og Priskilla til Efesus. Ikke lenge etter reiste Apollos fra Efesus til Korint. Apollos var en jøde, født i Aleksandria, med stor kunnskap i skriftene og store taleferdigher. Apollos ble oppfordret av Akvilas og Priskilla om å dra til provinsen Akaia, der Korint er hovedstad.
Fra Efesus seilte Paulus om Rhodos og Kypros til Cæcarea. Derfra dro han opp til Jerusalem og hilste på menigheten. Deretter dro han til Antiokia i Syria og ble der omkring et års tid før han startet den tredje misjonsreisen.

* Bitynia var en region i oldtiden, et kongedømme og romersk provins i nordvestlige Anatolia, tilgrensende til Marmarahavet, trakiske Bosporos og Euxine. I dag del av Tyrkia. I år 112 skriver Guvernøren i Bitynia, Plinius den yngre, et brev til keiser Trajan, at han hadde problemer med at det var mange kristne på hans område. Dette er akkurat samme området som Paulus hadde tenkt å reise til, men ..."Den Hellige Ånd ga dem ikke lov". Dette viser med all tydelighet at selv om Paulus ikke skulle forkynne ordet i Bitynia, var ikke området på noen måte nedprioritert fra Guds side, om en skulle få det inntrykket. Men det var andre enn Paulus' som var utpekt som forkynner til dette området.
** Lucius Junius Gallio, født rundt år 5 f.Kr. Cordoba, Spania, død år 65 e.Kr. Inskripsjoner vedrørende keiser Claudius, viser at Gallio var prokonsul fra sommeren år 51 til sommeren år 52. 
Innskriften er på en akvedukt i Roma som heter Aqua Claudia, hvor Claudius er hyllet som imperator for 26. og 27. gang i sitt tolvte år som tribun. Tallet 26 er nevnt i forbindelse med Gallio, perioden fra 25. januar år 51 til og med 24. januar år 52. 

*** Lucius Annaeus Seneca (4 f.Kr - 65 e.Kr), Gallios yngre bror, var en romersk dramatiker, filosof og politiker, sønn av Seneca den eldre. Seneca hadde en kort tid vært lærer for keiser Nero. Brødrene døde samme år, antageligvis ble begge tvunget til selvmord av Nero.

______

Paulus' tidslinje, hovedpunkter

Flerkoneri blant jøder og kristne på Paulus' tid

Jesu liv tidslinje

15. september år 7 før Kristus

Endetiden, teknologisk posisjonering

Endetiden i perspektiv

Stauffenberg og Antikrist

Paulus første misjonsreise

Mellom år 46 og år 50: Paulus' første misjonsreise som gikk til Kypros og Lilleasia. Paulus har med seg Barnabas som var født på Kypros.


Blant annet kom de til byen Antiokia i Pisidian (Galatia), en by beliggende 1000 meter over havet. Byen var en romersk koloniby i hovedsak befolket av eldre pensjonerte legionærer. Byen nøt en rekke privilegier som romersk koloniby. Byen hadde også en jødisk kontigent og en synagoge.

Det var i denne lille fjellbyen Paulus' kjente uttalelse til jødene falt: "Det var nødvendig at Guds ord først ble talt til dere, men siden dere støter det fra dere og ikke akter dere verdige til det evige liv, så vender vi oss nå til hedningene."

Oppholdet endte med at de lokale jødene sammensverget seg mot Paulus og Barnabas og sørget for at de ble "kjeppjaget" som vranglærere bort fra byen. Men det var for sent til å stagge evangeliet, det hadde allerede slått rot og båret frukt.

Nå gikk reisen videre til en annen by, Ikonium, der de også kom til å bli kjeppjaget med trusler om steining. Derfra flyktet Paulus og Barnabas til byene Lykaonia, Lystra og Derbe, og forkynte evangeliet der.
I Lystra ble Paulus steinet og da oppviglerne trodde han var død ble han slengt utenfor bymuren hvor hans venner slo krets om ham.
Men Paulus var ikke død, snart sto han på beina igjen.

I den neste byen de kom til, Derbe, fikk Paulus og Barnabas forkynne evangeliet uten at noen sammensverget seg imot dem.

Det er verdt å merke seg at Paulus og Barnabas på tilbakereisen igjen var innom Lystra og Ikonium. De lot seg såvisst ikke skremme. At de igjen dukket opp i Lystra og Ikonium må ha vært et stor vitnesbyrd for mange.

_______  

Paulus' tidslinje, hovedpunkter

Flerkoneri blant jøder og kristne på Paulus' tid

Bruk av parykker i de første kristne menigheter

15. september år 7 før Kristus

Endetiden, teknologisk posisjonering

Endetiden i perspektiv

Det kommende eutanasiprogram

Nazistenes eutanasiprogram vil tjene som rollemodell for det kommende verdensomspennende eutanasiprogram som vokser frem parallelt med fremveksten av det vestlige sosialdemokrati og dets rendyrkning av "den utelukkende rasjonelle fornuft" (lovløshetens hemmelighet), og derved hang til å vurdere alt i et økonomisk samfunnsmessig gavnlig lys.
I særlig grad vil dette komme til å ramme det geriatriske området, de eldre.
Eutanasi vil i kjølvannet av "en verdig sorti debatt" bli presentert som løsningen på den kommende fryktede eldretsunami. 

______________________________________________________________________

Hitlers eutansiprogram del 1.

Hitlers eutanasiprogram del 2.

Johannes på Patmos

Res Gestæ Divi Augusti

Hitler, røykelovens far

Profetiene kommentar

Åp.13, de 42 måneder

Profetien om de 42 måneder

Johannes Åpenbaring 13:

5 Og der blev gitt det (= dyret) en munn som talte store og spottende ord (= en politisk taler), og der blev gitt det makt til å holde på i to og førti måneder (= varigheten av Holocaust).
6 Og det åpnet sin munn til spott mot Gud, til å spotte hans navn og hans bolig, dem som bor i himmelen (= ateismen, som fornekter at det bor noen i himmelen, fornekter at himmelen fins).
7 Og der blev gitt det å føre krig mot de hellige og seire over dem (= jødene, Holocaust), og der blev gitt det makt over hver stamme og folk og tunge og ætt (= 2. verdenskrig).

Beslutningen om Holocaust må sees i sammenheng med "Nacht und Nebel" - forordningen eller "Tarnhelm-bestemmelsen" som Hitler kom med 7 desember 1941, i ly av det japanske angrepet på Pearl Harbour som fant sted samme dag.
Fra og med denne forordning - via ratifisering ved Wannseekonferansen 20. januar 1942 og fram til kapitulasjonen 7 mai 1945 - er det et tidsrom på 41 vestlige måneder, «men 42 jødiske» i og med tillegg av Ve Adar, skuddmåned hvert tredje år siden det jødiske året har 354 dager. 

Holocaust representerer første halvdel av den profeterte endetidstrengsel, den rammet jødene.
Andre halvdel vil ramme de kristne (krigen mot Lammet, åp 17:14) med forordningen om dyrets merke, en ID-chip (transponder) under huden (eller en usynlig QR-kode i pannen) nødvendig for all handel, og som vil erstatte pass, førerkort og så videre.
________

Endetidsprofetier

I de siste tider

Paulus' tidslinje, hovedpunkter

Blålys innført av Gestapo

Gestapo innfører bruk av blålys ved utrykninger

Reinhard Heydrich ble sjef for Gestapo i 1936, og med det sjef for Det tredje rikes etterretningstjenester. I denne perioden blir det innført å bruke blålys ved utrykninger.
Denne praksis fra Nazi-Tyskland er i dag kopiert av politi, ambulanser o.l. over hele verden (Amerikanerne bruker rødt og blått lys).
___________

Heydrich «Den blonde Moses»

Hitler, røykelovens far

Romersk ørn over tempelporten i Jerusalem

En svært nysgjerrig Nikodemus kom til Jesus om nat...

Bar Kokhba-tempelet, det tredje tempel

Daniel 12, 11. Fra den tid da det daglige offeret blir avskaffet og det motbydelige som ødelegger, blir stilt opp, skal det gå 1290 dager.

Gyldigheten av matoffer og slaktoffer opphører ved Jesu dåp i Jordan i september år 30 da Døperen Johannes utpeker Jesus som Det Lam - som bærer all verdens synd. 
Fra da av var det ikke noen "synd til overs" som kunne legges på noe annet offer. Et slikt smutthull til himmel og salighet er oss ikke gitt.

1290 dager etter sin dåp i Jordan dør Jesus på korset, Fredag 23 april år 34, som tilsvarer 15. Nisan det år.
Profeten Daniels profeti om de sytti uker (av år), som inneslutter hele Jesu frelsergjerning, utløper i år 34.

Den utbredte forkynnelse som konkluderer med at andre halvdel av Danielprofetienes syttiende uke ennå ikke skulle være oppfylt, er feil.


At tempelet var avbildet på den mynt som ble utstedt under Bar Kokhba-opprøret (hebraisk מרד בר כוכבא) den siste av de jødisk-romerske krigene, viser at tempelet i denne perioden var istandsatt. Ihvertfall nok til at det igjen ble tatt i bruk. 
Under Herodes den stores ombyggingen av Serubabel tempelet ble tempeltjenesten kontinuerlig holdt ved like, at tempelet var under ombygging/restaurering var ikke til hinder for tempeltjenesten.
Omtalen av Hadrian i en midrash* (eksodus Rabbah 51:5), hvor det står at keiser Hadrian entret det hellige av det hellige, er en betegnelse på Jerusalem som ville vært umulig om byen ikke hadde restaurert tempelet.

*Midrash (Hebrew: מדרש‎; flertall midrashim) tolkning av jødiske tekster for å forklare avsnitt i Tanakh.

Et spørsmål som er reist er om restaureringen av tempelet i Jerusalem nådde de opplagt ambisjoner at målene skulle stemme overens med det tempel som er nevnt hos Esekiel. 
Arkeologiske målinger av plattformen som klippemoskeen er oppført på indikerer dimensjoner fra et tidligere tempel som mer samsvarer med det tempel som omtales hos Esekiel, enn dimensjonene fra det andre tempel - Serubabel/Herodes-tempelet.
  
Det var den høyt respekterte rabbi Akiva som utropte Bar Kokhba (Simon ben Kosiba) som Messias. 
Rabbi Akiva var en ledende bidragsyter til Mishna* og Midras Halakha.  Etter Jerusalems fall i år 134 bosatte han seg i Galilea. Provinsen Galilea hadde ikke deltatt i opprøret mot romerne. 

Tempelbygget ble ikke fullstendig revet (demontert) av Titus i år 70, men av keiser Hadrian rundt år 134, da han benyttet de tilhugde stenblokkene til å oppføre et tempel til Jupiter på samme sted. 
At Hadrian demonterte tempelet er bekreftet i det omfattende byzantinske historieverket Chronicum Paschale fra det syvende århundre, og som omhandler jødenes historie. 

Tempelet som var restaurert nok til at det ble tatt i bruk rundt år 132 er utvilsomt å betrakte som "Det tredje tempel", om det så kun eksisterte i en svært kort tid før romerne gjenerobret Jerusalem i år 134. Hadrian utropes av senatet som seierherre våren 134. (Hadrian ville ikke ha noen markering av seieren, ved seierstog gjennom Roma)

Bar Kokhba ble sporet opp og drept i ødemarken vest for Jerusalem ca. et år senere, i år 135.

Den nye jødiske staten eksisterte som en selvstendig stat i circa 2 år frem til år 134 e.Kr., med et gjenerobret Jerusalem som hovedstad og med Bar Kokhba som leder med tittel Ha-Nasi. 
Sannsynligvis ble offertjenesten ved tempelet gjenopprettet tidlig i denne perioden.

Israels første statsminister, David Ben-Gurion, tok navnet sitt etter en av Bar Kokhbas generaler.
Ben Gurions navn var egentlig "Gruen".



Dimensjonen på Jerusalem omkring år 134

Byen var rektangulær, nord-syd lengden var circa 600 meter, øst-vest bredden circa 200 meter. Den sørlige del av byen utgjorde et festningsverk.


*Mishna, "repetisjon av tradisjonen".
Mishnah utgjør den første samlingen av den muntlige Toraen og ble ferdig redigert i Galilea rundt år 200 e.Kr., under rabbi Jehuda ha-Nasi. En betydelig bidragsyter var den tidligere Rabbi Akiva som utropte Bar Kokhba som Messias rundt år 132 e.Kr. og som etter Hadrians gjenerobring av Jerusalem slo seg ned i Galilea, i byen Usha. Også byen Yavne - beliggende i nærheten av dagens Tel Aviv - tjente til tider som senter for redigering av Mishna.
Mishna utgjør selve kjernen i Talmud som er hovedkilden til de lover og tradisjoner som regnes som bindende innenfor ortodoks og delvis konservativ jødedom.


Les også: Når ble Jesus døpt i Jordan ?

_____

Andre artikler på nettsiden P R O F E T I E N E:

Johannesevangeliet, nattverden, påskemåltidet

Tidspunkt, Jesu dåp, Jesu korsfestelse

Påsken år 34 e.Kr. kronologisk

Jesu tidslinje

Fremveksten av den sosialdemokratiske rollemodell

Dyrets syvende hode

Påskemåltidet hvor Jesus innstifter den nye pakt

Hitlers eutansiprogram del 1.

Hitlers eutanasiprogram del 2.

Johannes på Patmos

Res Gestæ Divi Augusti

Hitler, røykelovens far

Romersk ørn over tempelporten i Jerusalem

En svært nysgjerrig Nikodemus kom til Jesus om nat...

Stjernesønnen, Bar Kokhba-opprøret

Apple computer Inc. grunnlegges

Tyskland dødelig såret

Den sorte torsdag, Wall Street krakket 1929

Det Babylon som går under

Den jødiske skatt, Fiscus Iudaicus

_______________________________________________________________________

I kjølvannet av Jerusalem og Masadas fall i år 70 henholdsvis år 73 e.Kr., ble det pålagt jødene å betale en spesiell skatt kalt som på latin ble kalt "Fiscus Iudaicus" (den jødiske skatt).
Skatten gikk direkte til Jupitertempelet i Roma, Jupiter Optimus Maximus, selve senter for det antikke Roms religiøse utfoldelse.
Denne ydmykende skatten tilsvarte årlig to dinarer og måtte betales av alle jøder, uansett hvor i romerriket de bodde.
Selv kvinner og barn var pålagt å betale denne skatten. Først ved fylte 62 år ble en unntatt.
Alternativt kunne en bli unntatt for denne skatt ved å avsverge seg jødedommen.
I Roma ble det opprettet en spesiell prokuratorstilling øremerket inndriving av "jødeskatten".

____________________________________________________________________

Colosseums åpning i år 79, andre åpning i år 80

Om svermerisk endetidsforkynnelse

Flerkoneri blant jøder og kristne på Paulus' tid