Etter en tid sa Paulus til Barnabas: «La oss dra tilbake og besøke våre søsken i alle de byene hvor vi har forkynt Herrens ord, for å se hvordan det går med dem» (Apg 15:36).
Brudd i samarbeidet mellom Paulus og Barnabas
Den andre misjonsreisen begynte noe turbulent da Barnabas ville ta med seg Johannes - også kalt "Markus", men Paulus mente det ikke var klokt å ta med seg den unge Markus fordi han på den første misjonsreisen hadde forlatt dem allerede i Pamfylia, et av de første områdene de kom til, og ikke gått med dem i arbeidet. Paulus oppfattet med andre ord Markus som upålitelig.
Uenigheten om Markus førte til et ordskifte mellom Paulus og Barnabas, såpass kraftig at de skilte lag. Barnabas tok Markus med seg og seilte til Kypros. Paulus valgte istedet Silas som kompanjong på den andre misjonsreisen (Apg 15:37-40).
Det er ikke rapportert at Paulus og Barnabas noensinne reiste mer sammen, men vennskapet besto og Paulus taler varmt om Barnabas. Senere blir Markus med Paulus i den periode han sitter i varetekt i Roma (Kol 4:10, 2 Tim 4:11).
Blir nektet av Den Hellig Ånd å reise nordøstover gjennom Bitynia
I den andre misjonsreisen reiste Paulus først over land, gjennom Syria og Kilikia, for å besøke og styrke menighetene der. I Lystra sluttet Timoteus seg til dem (Apg 16:1-5). Fra Lystra dro de nordover gjennom Frygia og Galatia (Apg 16:6).
Paulus ble værende en stund i Galatia på grunn av en uspesifisert sykdom (det har vært gjettet på malaria) (Gal 4:13-14). Fra Galatia hadde Paulus intensjon om å reise nordøstover gjennom Bitynia*, et område ved kysten av Svartehavet, men da de forsøkte å nå Bitynia ble de nektet det av Den Hellige Ånd.
Istedet reiste de om Mysia og dro ned til Troas (Apg 16:7-8). Troas lå ved kysten av det Aegeiske hav. Deretter dro de ut fra Troas og satte retning rett mot Samotrake, og dagen etter til Neapolis (Apg 16:11). En ser hvordan Herrens Ånd dirigerte Paulus, Silas og Timoteus vestover - bort fra Asia, stikk i strid med Paulus' planer. Istedet bar det i retning Makedonia og Grekenland slik at Paulus kommer til Europa.
Stridigheter
I Troas hadde Paulus fått et nattlig syn hvor en mann fra Makedonia bønnfalte ham: "kom over til Makedonia og hjelp oss" (Apg 16:9). Paulus innså at visjonen var en beskjed fra Herren. Allerede neste dag hadde han seilt over Dardanellene (Hellespont), sundet som skilte ham fra Europa.
I Makedonia ble det etablert menigheter i Filippi (Apg 16:11-39), Tessalonika (Apg 17:1-9) og Berøa (Apg 17:10-15).
Heller ikke denne andre misjonsreise forløp uten stridigher. Paulus og Silas ble ofte motsagt av de som nektet å tro. En gang ble de sågar kastet i fengsel for å ha kastet en spådomsånd ut av en slavepike (Apg 16:16-40).
Stridighetene var aldri langt unna. For å redde ham fra en overhengende fare i Berøa sendte brødrene Paulus ut til kysten og videre til Aten. Silas og Timoteus ble igjen i Berøa.
De menn som brakte Paulus til Aten reiste tilbake med bud fra Paulus til Silas og Timoteus om å slutte seg til ham snarest (Apg 17:14-15).
Det var i påvente av at Silas og Timoteus skulle ankomme Aten at Paulus holdt sin berømte tale på Areapogas (Apg 17:22). Talen er gjengitt til Lukas som har gjenfortalt den i store trekk i Apostlenes gjerninger 17:22-34.
Paulus møter Akvilas og Priskilla
Fra Aten reiste Paulus videre til Korint, hovedstad i provinsen Akaia og sete for den romerske prokonsul i regionen. Då Paulus kom dit var Gallio**, bror til Seneca***, prokonsul i byen. I Korint blir Paulus kjent med noen yrkeskollegaer og trosfeller, teltmakerne Akvilas og Priskilla. Paulus ble i Korint i halvannet år og forkynte evangeliet for jøder og grekere med stor fremgang.
På tilbakereisen reiste Paulus sammen med Akvilas og Priskilla til Efesus. Ikke lenge etter reiste Apollos fra Efesus til Korint. Apollos var en jøde, født i Aleksandria, med stor kunnskap i skriftene og store taleferdigher. Apollos ble oppfordret av Akvilas og Priskilla om å dra til provinsen Akaia, der Korint er hovedstad.
Fra Efesus seilte Paulus om Rhodos og Kypros til Cæcarea. Derfra dro han opp til Jerusalem og hilste på menigheten. Deretter dro han til Antiokia i Syria og ble der omkring et års tid før han startet den tredje misjonsreisen.
* Bitynia var en region i oldtiden, et kongedømme og romersk provins i nordvestlige Anatolia, tilgrensende til Marmarahavet, trakiske Bosporos og Euxine. I dag del av Tyrkia. I år 112 skriver Guvernøren i Bitynia, Plinius den yngre, et brev til keiser Trajan, at han hadde problemer med at det var mange kristne på hans område. Dette er akkurat samme området som Paulus hadde tenkt å reise til, men ..."Den Hellige Ånd ga dem ikke lov". Dette viser med all tydelighet at selv om Paulus ikke skulle forkynne ordet i Bitynia, var ikke området på noen måte nedprioritert fra Guds side, om en skulle få det inntrykket. Men det var andre enn Paulus' som var utpekt som forkynner til dette området.
** Lucius Junius Gallio, født rundt år 5 f.Kr. Cordoba, Spania, død år 65 e.Kr. Inskripsjoner vedrørende keiser Claudius, viser at Gallio var prokonsul fra sommeren år 51 til sommeren år 52.
Innskriften er på en akvedukt i Roma som heter Aqua Claudia, hvor Claudius er hyllet som imperator for 26. og 27. gang i sitt tolvte år som tribun. Tallet 26 er nevnt i forbindelse med Gallio, perioden fra 25. januar år 51 til og med 24. januar år 52.
*** Lucius Annaeus Seneca (4 f.Kr - 65 e.Kr), Gallios yngre bror, var en romersk dramatiker, filosof og politiker, sønn av Seneca den eldre. Seneca hadde en kort tid vært lærer for keiser Nero. Brødrene døde samme år, antageligvis ble begge tvunget til selvmord av Nero.
______
Paulus' tidslinje, hovedpunkter______
Flerkoneri blant jøder og kristne på Paulus' tid
Jesu liv tidslinje
15. september år 7 før Kristus
Endetiden, teknologisk posisjonering
Endetiden i perspektiv
Stauffenberg og Antikrist
