Riktig dato for Golgata, samt forklaring til kjernen i kristendommen

Datoer for påsken år 34 e. Kr:

Skjærtorsdag = 14. Nisan = 22. april. 

Langfredag = 15. Nisan = 23. april. Jesus korsfestes ca. kl. 9, dør ca. kl.15.

Påskeaften = Lørdag, 16. Nisan = 24. april. 

Påskemorgen = Søndag, 17. Nisan = 25. april. Oppstandelsen.


Dette er de riktige datoene for påskeuken, understøttet av korrekte astronomiske beregninger. Alle andre årstall enn år 34 e.Kr. for påskeuken da Jesus ble korsfestet, er feil. Mange vil nok protestere, men det blir like feil om en protesterer aldri så mye.

Profetien om de sytti uker (av år) hos Daniel 9:24-27, og som inneslutter hele Jesu frelsesverk, utløper år 34 på vårparten.

Det jødiske døgnet regnes fra ca. kl. 18 ene dag til kl. 18 neste dag.

Lammet ble slaktet i prestenes forgård på dagen 14. Nisan.

Jesu død på korset finner sted 15. Nisan. 15. Nisan var også dato for utvandringen fra Egypt (symbolsk: verden).

For mange er kjernen i kristendommen et stort mysterium: Jesu oppfyllelse av hele Guds Hellige Lov som vår stedfortreder, og hans soningsdød på korset for våre synders skyld. Og siden gjerningen er gjort kommer det hele an på tro: Aksepten for det en annen har gjort. Du kan med andre ord ikke bidra selv med noen praktisk gjerning til din frelse. Men vit dette: Guds hjerte brast for deg på Golgata!

Enhver står fritt til å forkaste Guds frelsesgjerning, for Gud er kjærlighet, og kjærligheten kan ikke påtvinges noen. Like lite som et menneske kan påtvinge et annet menneske å elske seg.

At frelsen er av nåde og beror på tro vil en viss makt at det skal tales mindre og mindre om, selv om det er av avgjørende betydning for hvor en skal befinne seg i evigheten: Evig liv, eller evig fortapelse. En må nemlig være renset for å komme inn i det nye riket, en må så å si være scannet gjennom Jesus på korset, gjennom han som er gitt oss som en renselse for all vår synd. Det er derfor han kalles Guds lam: Guds offerlam. For det står skrevet: Uten at blod blir utgytt blir ikke synd tilgitt.

Golgata er utgangen fra verden og inngangen til den evige salighet. Takket være forløsningen / frikjøpet i Jesu blod. Også kalt det store plassbytte der Gud tar all din synd og legger den på Jesu skuldre, samtidig som han tar all Jesu renhet,  hellighet, rettferdighet og lovoppfyllelse og rekker den til deg. Og det hele er av Nåde, slik at du som var skyldig nå kan gå fri.

Du vil ikke se deg slik du nå er blitt for Gud, etter frelsen, der du fremdeles bærer på gamle Adam og sliter med synden og føler du har en svak tro, men Gud ser deg slik: Ren og rettferdig, himmelen verdig. Selv om du ikke på noe vis ser deg som verdig, er det hvordan Gud ser deg som har betydning for evigheten, ikke hvordan du ser deg. Gud ser deg nemlig renset i sin Sønns blod. 

Din rettferdighet for Gud er i og med det store plassbytte en person, mennesket Jesus Kristus. 

Den nye fødsel er at Jesus sitter ved Faderens høyre hånd, og har fullført renselsen for våre synder. Din nye drakt, din nye kropp, får du ikke her i tiden, men er beredt deg i Himmelen. Du har et nytt statsborgerskap, i det vi kaller Guds rike. Mens du ennå er her i tiden kan du - om du har tatt imot frelsesverket i tro - regne deg som en med dobbelt statsborgerskap.

Du er på vei hjem. Denne verden er en tapt sak. De som går urenset ut av denne verden fordi de har forkastet renselsen i Jesu blod, har gjort Gud maktesløs i å frelse en; for selv Gud kan ikke mer enn å dø for et menneske, og når ikke engang det er nok, heter det: Ta ditt og gå! 

Kol. 2,14-15

14 Han utslettet skyldbrevet mot oss, som var skrevet med bud, det som gikk oss imot. Det tok han bort da han naglet det til korset.

15 Han avvæpnet maktene og myndighetene og stilte dem åpenlyst til skue, da han viste seg som seierherre over dem på korset. 

Artikkel med astronomiske  tabeller: 
Golgatadatoen var 23. april år 34 e.Kr

______________________

• Røverører i Getsemane

• Res Gestæ Divi Augusti
• Hitler, røykelovens far
• Romersk ørn over tempelporten i Jerusalem
• En svært nysgjerrig Nikodemus kom til Jesus om nat...

Jøder har bosatt Israel i 3000 år

Litt om Mishna, «repetisjon av tradisjonen»

Mishna utgjør den første samlingen av den muntlige Toraen og ble ferdig redigert i Galilea rundt år 200 e.Kr., under rabbi Jehuda ha-Nasi. En betydelig bidragsyter var den tidligere Rabbi Akiva som utropte Bar Kokhba som Messias rundt år 132 e.Kr. og som etter Hadrians gjenerobring av Jerusalem slo seg ned i Galilea, i byen Usha. 
Også byen Yavne - beliggende i nærheten av dagens Tel Aviv - tjente til tider som senter for redigering av Mishna.
Mishna utgjør selve kjernen i Talmud som er hovedkilden til de lover og tradisjoner som regnes som bindende innenfor ortodoks og delvis konservativ jødedom.

Det fins massiv dokumentasjon gjennom historien på at det også siden Jerusalems fall i år 134 e. Kr., hele tiden har vært bosatt grupper av jøder i Israel, større eller mindre. 
Selv om flertallet av det jødiske folk i perioden etter år 134 har vært bosatt i diasporaen.
År 985: Muqadassi, den store arabiske forfatter slår fast: "...den tynne muslimske bosettingen i Palestina er et faktum fortsatt – ... jødene er majoriteten i landet … moskeen er fullstendig tom for tilbedere. Jødene konstituerer majoriteten av Jerusalems innbyggere."

På midten av 1800 tallet bodde det rundt 18000 mennesker i Jerusalem, halvparten jøder, den andre halvparten en rekke minoriteter, kristne, muslimer osv. Jødene var i klart flertall. Landområdene i Judea blir gjennomgående beskrevet som folketomme, øde.

Jødenes selvsagte historiske rett til landet Israel ble anerkjent av det moderne internasjonale samfunn ved Balfour Deklarasjonen 1917, og ved det vedtak som ble vedtatt av Folkeforbundet 24. juli 1922. 

Det kan tillegges at nyere land som Norge (26. oktober 1905) og Tyskland (18. januar 1871) også er anerkjent som historiske land med rett til nasjonale grenser. Og ikke å forglemme "palestinerne" som i nyere tid har fått tildelt land i fleng:

Irak        (opprettet 3. oktober 1932)
Libanon  (opprettet 26. november 1941)
Syria      (opprettet 7. april 1946)
Jordan   (opprettet 25. mai 1946) 


Utvilsomt var det Holocaust som var de kraftige veer som fødte staten Israel i vår tid, 14. mai 1948. 

I tillegg til at det kontinuerlig har bodd jøder i Israel, har Israel hele tiden vært i diasporajødenes fokus ved bønn tre ganger daglig med ansiktet rettet mot Jerusalem, jødenes udelelige hovedstad. 

________________

Johannesevangeliet, nattverden, påskemåltidet

FNs Grønne Fond, et Nigeria-brev

Tidspunkt, Jesu dåp, Jesu korsfestelse

Påsken år 34 e.Kr. kronologisk

Profetier om Damaskus

Jesaia 17:1 
Se, Damaskus skal opphøre å være en by og bli til en grusdynge. 

Damaskus - omtalt i Bibelen som en av de ti Dekapolis-byer - har aldri tidligere vært helt ødelagt. 

Den pågående krig i Syria-Palestina har åpenbart med oppfyllelsen av denne profetien å gjøre. Mange av de bilder en ser av Damaskus i dag viser byen som en grusdynge, noe den også omtales som på nyhetssendingene.

Krigen forårsaker dessuten en økt strøm av jødehatere til Europa, noe som på sikt vil legge ytterligere press på de jøder som bor i europeiske land.

En åpenbar link mellom Jesaia 17:1 og Jeremias 31:10
Profetien hos Jesaia 17:1 bør sees i sammenheng med profetien hos Jeremais 31:10. Hør Herrens ord, dere folk, og forkynn det på øyene langt borte og si: Han som spredte Israel, skal samle det og vokte det, som en hyrde vokter sin hjord. 

Israels samling, et stort endetidstegn
Det er utvilsomt et stort endetidstegn at jødene samles i staten Israel. Men legg merke til hva som står i profetien: vokte det, som en hyrde vokter sin hjord.
Om verden ønsker å ødelegge den jødiske nasjon aldri så mye, vil den ikke lykkes. Tvertimot tyder ordlyden i profetien hos Jeremias at Israel vil komme til å ekspandere; å øke i areal, til det areal som rettmessig hører til Israel.

Les mer: Jødenes utvandring fra Amerika (?)

Keiser Hadrian og Palestinerbegrepet
Begrepet «Palestiner» ble gjeninnført av keiser Hadrian rundt år 134 e.Kr. da han demonterte tempelet i Jerusalem, og omdøpte Syria til «Syria-Palestina» etter jødenes fiender, «filisterne». Og forbød med trussel om dødsstraff enhver omskåret å bosette seg i Jerusalem.

Det var Yasser Arafat som, først etter Seksdagerskrigen, skjønte smartnessen i å benytte palestiner-betegnelsen på Syria-araberne. Før det ville ikke Syria-araberne vite av noen "palestinerbetegnelse", tvert imot var det jødene som var palestinere hevdet de - til langt inn på 1960-tallet. 
Selv var de Syria-arabere, gjentok de. 
Ok, da sier vi det.

_____________

FNs Grønne Fond, et Nigeria-brev

Holder i hælen - holder om Kristus

Palestinske stater

Bruk av parykker i de første kristne menigheter

Endetiden, fortolkning av profeti

Forsøket på å bygge nytt tempel i Jerusalem

I år 351-352 brøt det ut et jødisk opprør mot keiser Gallus (Flavius Constantius). Opprøret bredte seg i både Judea og Galilea. Opprøret ble raskt slått ned av keiserens general, Ursicinus, som beordret samtlige opprørere massakrert.

Ti år senere, i år 362 beslutter keiser Julian den frafalne* å gjenoppbygge tempelet i Jerusalem, dette for å motsi riktigheten i Jesu profeti at tempelet skulle brytes ned stein for stein.

Som en forstår foraktet Julian kristendommen, og ville stanse dens utbredelse. Noe han mente var enklest om tempelet i Jerusalem igjen var oppbygd - som en motsigelse av Jesu profeti.

Det sies at Julian ved en anledning badet i blodet av en tyr i et forsøk på å revitalisere en gammel romersk kult. Men på dette tidspunkt var ikke kristendommens utbredelse i området til å stoppe.

Under byggingen av fundamentet til tempelet ble hele prosjektet i år 363 knust av et jordskjelv som rammet Judea.

Julian den frafalne døde 26. juni år 363, og alle planer på å gjenoppbygge tempelet ble skrinlagt.

*Julian den frafalne, født ca. 331 i Konstantinopel, keiser fra 361-363, død 26. juni år 363.
_______

De tre templer i Jerusalem

Det tredje tempel, revet av Hadrian

Det tredje tempel på tempelhøyden

Det tredje tempel