Mishna utgjør den første samlingen av den muntlige Toraen og ble ferdig redigert i Galilea rundt år 200 e.Kr., under rabbi Jehuda ha-Nasi. En betydelig bidragsyter var den tidligere Rabbi Akiva som utropte Bar Kokhba som Messias rundt år 132 e.Kr. og som etter Hadrians gjenerobring av Jerusalem slo seg ned i Galilea, i byen Usha.
Også byen Yavne - beliggende i nærheten av dagens Tel Aviv - tjente til tider som senter for redigering av Mishna.
Mishna utgjør selve kjernen i Talmud som er hovedkilden til de lover og tradisjoner som regnes som bindende innenfor ortodoks og delvis konservativ jødedom.
Det fins massiv dokumentasjon gjennom historien på at det også siden Jerusalems fall i år 134 e. Kr., hele tiden har vært bosatt grupper av jøder i Israel, større eller mindre.
Selv om flertallet av det jødiske folk i perioden etter år 134 har vært bosatt i diasporaen.
År 985: Muqadassi, den store arabiske forfatter slår fast: "...den tynne muslimske bosettingen i Palestina er et faktum fortsatt – ... jødene er majoriteten i landet … moskeen er fullstendig tom for tilbedere. Jødene konstituerer majoriteten av Jerusalems innbyggere."
På midten av 1800 tallet bodde det rundt 18000 mennesker i Jerusalem, halvparten jøder, den andre halvparten en rekke minoriteter, kristne, muslimer osv. Jødene var i klart flertall. Landområdene i Judea blir gjennomgående beskrevet som folketomme, øde.
Jødenes selvsagte historiske rett til landet Israel ble anerkjent av det moderne internasjonale samfunn ved Balfour Deklarasjonen 1917, og ved det vedtak som ble vedtatt av Folkeforbundet 24. juli 1922.
Det kan tillegges at nyere land som Norge (26. oktober 1905) og Tyskland (18. januar 1871) også er anerkjent som historiske land med rett til nasjonale grenser. Og ikke å forglemme "palestinerne" som i nyere tid har fått tildelt land i fleng:
Irak (opprettet 3. oktober 1932)
Libanon (opprettet 26. november 1941)
Syria (opprettet 7. april 1946)
Jordan (opprettet 25. mai 1946)
Utvilsomt var det Holocaust som var de kraftige veer som fødte staten Israel i vår tid, 14. mai 1948.
I tillegg til at det kontinuerlig har bodd jøder i Israel, har Israel hele tiden vært i diasporajødenes fokus ved bønn tre ganger daglig med ansiktet rettet mot Jerusalem, jødenes udelelige hovedstad.
________________
Johannesevangeliet, nattverden, påskemåltidet
FNs Grønne Fond, et Nigeria-brev
Tidspunkt, Jesu dåp, Jesu korsfestelse
Påsken år 34 e.Kr. kronologisk
Det kan tillegges at nyere land som Norge (26. oktober 1905) og Tyskland (18. januar 1871) også er anerkjent som historiske land med rett til nasjonale grenser. Og ikke å forglemme "palestinerne" som i nyere tid har fått tildelt land i fleng:
Irak (opprettet 3. oktober 1932)
Libanon (opprettet 26. november 1941)
Syria (opprettet 7. april 1946)
Jordan (opprettet 25. mai 1946)
Utvilsomt var det Holocaust som var de kraftige veer som fødte staten Israel i vår tid, 14. mai 1948.
I tillegg til at det kontinuerlig har bodd jøder i Israel, har Israel hele tiden vært i diasporajødenes fokus ved bønn tre ganger daglig med ansiktet rettet mot Jerusalem, jødenes udelelige hovedstad.
________________
Johannesevangeliet, nattverden, påskemåltidet
FNs Grønne Fond, et Nigeria-brev
Tidspunkt, Jesu dåp, Jesu korsfestelse
Påsken år 34 e.Kr. kronologisk
