I Joh 3:1-21 leser vi om fariseeren og rådsmedlemmet Nikodemus som kom til Jesus om natten, dvs. etter mørkets frembrudd, ca.kl.18, på et tidspunkt det var naturlig å holde måltid og samtale.
Møtet mellom Jesus og Nikodemus finner sted forholdsvis tidlig i Jesu offentlige virke, alt for tidlig til at det eventuelt skulle være beklemmende for en fariseer å oppsøke Jesus for å stille ham noen spørsmål.
Nikodemus' nysgjerrighet må ha blitt alvorlig vekket da han hørte om Døperen Johannes, som etter Jesu dåp i Jordan hadde utpekt Jesus som det Guds Lam som bærer (bort) all verdens synd (Joh. 1:29).
Når Jesus sier «vi» og «oss» til Nikodemus er det Døperen Johannes og seg selv Jesus sikter til, med den bedrøvelige konklusjon: Dere tar ikke imot vårt vitnemål (Joh. 3:11).
Det fariseerne utmerket godt
visste var at dersom Johannes var en profet sendt fra Gud ville hans
vitnemål om Jesus være sant. Og, i og med at Jesus av Johannes var
utpekt som det Guds lam som bærer bort all verdens synd, ville det fra og med Jesu dåp i
Jordan være umulig for ypperstepresten på den store forsoningsdagen å
overføre folkets synder til syndebukken.
Denne tanke må i særlig grad ha forskrekket fariseerne - hvor underlig det enn høres ut.
I den babylonske talmud bekreftes det at fra og med år 30 e.Kr. uteble flere av de tegn som normalt viste seg på den store forsoningsdagen, «det var som om offeret hadde mistet sin kraft» (mer utførlig om dette andre steder på Profetiene).
Altså avskaffer Døperen Johannes betydningen av alle andre mat og slaktoffer ved Jesu dåp, noe han bekrefter i det han utpeker Jesus som «Det Guds Lam».
Denne avskaffelse skjer i henhold til ordlyden i Daniel profetiene: midt i den siste av de sytti uker (av år).
Denne tanke må i særlig grad ha forskrekket fariseerne - hvor underlig det enn høres ut.
I den babylonske talmud bekreftes det at fra og med år 30 e.Kr. uteble flere av de tegn som normalt viste seg på den store forsoningsdagen, «det var som om offeret hadde mistet sin kraft» (mer utførlig om dette andre steder på Profetiene).
Altså avskaffer Døperen Johannes betydningen av alle andre mat og slaktoffer ved Jesu dåp, noe han bekrefter i det han utpeker Jesus som «Det Guds Lam».
Denne avskaffelse skjer i henhold til ordlyden i Daniel profetiene: midt i den siste av de sytti uker (av år).
Nikodemus gikk såvisst ikke tomhendt hjem fra et møte med Jesus. Noen
år senere står den modige Nikodemus frem, sammen med Josef
fra Arimatea, og ber den romerske prefekt Pontius Pilatus om å få
utlevert Jesu legeme til begravelse (Joh. 19:38).
Datoen er fredag 23. april år 34 (15. nisan).
Årstallet samsvarer med løftene i Daniels profeti om de sytti (år) uker (Dan.9:24-27) som inneslutter hele Jesu frelsesverk.
De sytti åruker hos Daniel utløper i år 34 e.Kr.
I år 134, nøyaktig 100 år etter Jesu død på korset, river (demonterer) keiser Hadrian tempelet i Jerusalem stein for stein, slik Jesus hadde profetert. Av steinblokkene oppfører han et tempel til Jupiter på samme sted Tempelet hadde stått, og forbyr alle omskårne, jøder så vel som ikke jøder, adgang til Jerusalem - omdøpt til Aelia Capitolina.
Datoen er fredag 23. april år 34 (15. nisan).
Årstallet samsvarer med løftene i Daniels profeti om de sytti (år) uker (Dan.9:24-27) som inneslutter hele Jesu frelsesverk.
De sytti åruker hos Daniel utløper i år 34 e.Kr.
I år 134, nøyaktig 100 år etter Jesu død på korset, river (demonterer) keiser Hadrian tempelet i Jerusalem stein for stein, slik Jesus hadde profetert. Av steinblokkene oppfører han et tempel til Jupiter på samme sted Tempelet hadde stått, og forbyr alle omskårne, jøder så vel som ikke jøder, adgang til Jerusalem - omdøpt til Aelia Capitolina.
Tempelet i Jerusalem rives ned stein for stein
____
15. september år 7 før Kristus
Endetiden, teknologisk posisjonering
Om nettsiden P r o f e t i e n e
Skapelsesfortellingene i 1 Mosebok
