Fremveksten av den sosialdemokratiske rollemodell

"Vi er alle sosialdemokratar" (Einar Førde, 1943-2004).

Utsagnet om at "vi er alle sosialdemokrater" er kanskje å oppfatte som ironisk ment, men ved nærmere ettersyn går det klart fram at selv partier som overhodet ikke oppfatter seg som sosialdemokratiske innehar et såpass stort islett av opprinnelige sosialdemokratiske ideer - så som pensjonsordninger og lignende - at de klart må defineres som sosialdemokratiske, hva den økonomiske politikk angår. 
Sett i et mer helhetlig perspektiv er det forbausende lite som i dag skiller den vestlige verdens politiske partier.


Sosialdemokratiet har sine røtter i kommunismen og i de sosialistiske strømninger i Tyskland på 1800-tallet. Strømninger som ledet fram til Bismarck-modellen av 1889 som introduserte begrepet "velferdsstaten" ved blant annet å innføre den første inntektsavhengige offentlige pensjonsordning.
Dette tiltak ble først og fremst forordnet av den tyske stat for å legge en demper på en økende sosial uro og derved sikre sosial stabilitet.

Bismarck-modellen
Kjernen i Bismarck-modellen er at ytelse står i forhold til tidligere inntekt, dvs. kompensasjon for lønnstap i forbindelse med arbeidsledighet, sykdom osv, og ikke minst være sikret pensjon. 
I særlig grad rettet Bismarck-modellen seg mot industriarbeiderne.
Bismarck-modellens pensjonsordning ble i mellomkrigstiden rollemodell for Frankrike, Italia og USAs pensjonsordning.

Beveridge-modellen
En annen sosial modell er den britiske Beveridge-modellen som er mer bostedsbasert (statsborgerskap) enn arbeidsbasert, og som har som det fremste mål å bekjempe fattigdommen universelt. Beveridge-modellen er oppkalt etter dens grunnlegger William Henry Beveridge (1879-1963), britisk økonom. 

Et sterkt islett av kristendomsfiendtlighet
Den sosialdemokratiske bevegelse av i dag er en blanding av Bismarck-modellen og Beveridge-modellen, men med et sterkt islett av kristendomsfiendtlighet.
Slik sett er sosialdemokratiets hovedfiende i dag ikke først og fremst fattigdom og ulikheter i samfunnet, men kristendommen.
Derfor er sosialdemokratiet i sin natur fiendtlig innstilt både til staten Israel og til kristendomsundervisning i skole og barnehage osv. 
Dette underliggende kristendoms-fiendtlige aspekt ved sosialdemokratiet vil etterhvert bli tydelig som et fugleskremsel i en agurkåker.

"Den fjerde verdensreligion"
Det religiøse aspektet ved den sosialdemokratiske bevegelse ble betydelig forsterket ved fusjonen med klimabevegelsen. En fusjon som på rekordtid har vokst seg til den fjerde verdensreligion, og med FNs klimapanel som fungerende presteskap.

Eduard Bernstein
Et sentralt navn i forbindelse med sosialdemokratiet er en tysker av jødisk avstamning, Eduard Bernstein (1850-1932). Bernstein la det teoretiske grunnlaget for "revisjonismen" da han reviderte deler av Karl Marx' teorier og avviste de av Marx' teorier som var basert på Hegels metafysikk.

I 1875, samtidig med at det tyske sosialistiske arbeiderparti ble grunnlagt, deltok Bernstein i utarbeidelsen av Gothaprogrammet (i den tyske byen Gotha), et program som tar til orde for - med alle midler - å avskaffe lønnsarbeidssystemet og de politiske og sosiale ulikheter. Gothaprogrammet proklamerer at: "Arbeid er kilden til all rikdom og all kultur".
Karl Marx utarbeidet en kritikk av Gothaprogrammet der han omtalte det som naivt. I slutten av sin kritikk skrev Marx: "Jeg har talt og reddet min sjel". (Dixi et salvavi animan meam).

I sin Londonperiode, hvor Bernstein levde i eksil fra 1887 til 1901, var han i nær kontakt med Friedrich Engels som i likhet med Marx hadde kritisert Gothaprogrammet. Men på et punkt skilte Engels seg fra Marx angående sosialdemokratiet. Karl Marx ville ikke bruke betegnelsen "sosialdemokrati" da han mente at demokratiet i seg selv var en form for diktatur. Engels godtok dog betegnelsen siden den opprinnelig hadde vært assosiert med kommunismen.

I motsetning til kommunistene som arbeidet for en væpnet revolusjon hadde Bernstein og sosialdemokratene etterhvert moderert seg i forhold til ordlyden i Gothaprogrammet og fremmet det syn at overgangen til det sosialdemokratiske samfunn måtte skje gradvis og fredelig. Sosialdemokratenes mål var da heller ikke å innføre et proletariatets diktatur, men på sikt å fremme en økonomisk utjevning, en aktiv velferdsstat og - som en skjønner - å ta et endelig oppgjør med kristendommen. Dette siste er selvsagt en mer skjult agenda - selv for mange ledende sosialdemokrater. 
I bresjen for utviklingen av sosialdemokratiet finner en det tyske SPD: Sosialdemokratische Partei Deutschlands.  
Bernstein var i tre perioder medlem av Riksdagen som representant for SPD, siste gang 1920-1928.

Land påtvinges den sosialdemokratisk rollemodell
De sosialdemokratiske strømninger er utvilsomt de som i dag øver sterkest innflytelse på den politiske utforming i verden generelt og bidrar til å utviske skillene mellom de politiske partier. Med det resultat at en får en stadig større ensretting av den politiske arena - at de alle ender opp som sosialdemokrater i større eller mindre grad. 
En ser blant annet hvordan EU med økonomiske virkemidler så å si tvinger "akterutseilte stater" som Hellas og Spania til å anta en mer sosialdemokratisk rollemodell.

Sosialdemokratiets mål: En ny økonomisk verdensorden under ledelse av FN.

Ergo er sosialdemokratiet i sitt vesen fiendtlig innstilt til nasjonalstaten.

___________________________________________

FNs Grønne Fond, et Nigeria-brev

Den kommende krigen mot menigheten

Jødene fordrives til Israel

Antikrist, en politisk taler

Profetier om Holocaust

Menigheten i de siste dager

Vekter, hvor langt på natt? Jes 21:11