mandag 25. februar 2013

Fremveksten av den sosialdemokratiske rollemodell

Sosialdemokratiet har sine røtter i kommunismen og i de sosialistiske strømninger i Tyskland på 1800-tallet. Strømninger som ledet fram til Bismarck-modellen av 1889 som introduserte begrepet "velferdsstaten" ved blant annet å innføre den første inntektsavhengige offentlige pensjonsordning.
Dette tiltak ble først og fremst forordnet av den tyske stat for å legge en demper på en økende sosial uro og derved sikre sosial stabilitet.

Bismarck-modellen
Kjernen i Bismarck-modellen er at ytelse står i forhold til tidligere inntekt, dvs. kompensasjon for lønnstap i forbindelse med arbeidsledighet, sykdom osv, og ikke minst være sikret pensjon. 
I særlig grad rettet Bismarck-modellen seg mot industriarbeiderne.
Bismarck-modellens pensjonsordning ble i mellomkrigstiden rollemodell for Frankrike, Italia og USAs pensjonsordning.

Beveridge-modellen
En annen sosial modell er den britiske Beveridge-modellen som er mer bostedsbasert (statsborgerskap) enn arbeidsbasert, og som har som det fremste mål å bekjempe fattigdommen universelt. Beveridge-modellen er oppkalt etter dens grunnlegger William Henry Beveridge (1879-1963), britisk økonom. 

Et sterkt islett av kristendomsfiendtlighet
Den sosialdemokratiske bevegelse av i dag er en blanding av Bismarck-modellen og Beveridge-modellen, men med et sterkt islett av Gudsfiendtlighet, noe som har ligget latent helt siden starten. Derfor er sosialdemokratiet i sin natur fiendtlig innstilt både til staten Israel og til kristendomsundervisning i skole og barnehage osv. 
Dette underliggende kristendoms-fiendtlige aspekt ved sosialdemokratiet vil etter hvert bli tydelig som et fugleskremsel i en agurkåker.

"Den fjerde verdensreligion"
Det religiøse aspektet ved den sosialdemokratiske bevegelse ble betydelig forsterket ved fusjonen med klimabevegelsen. En fusjon som på rekordtid har vokst seg til den fjerde verdensreligion, og med FNs klimapanel som fungerende presteskap.

Eduard Bernstein
Et sentralt navn i forbindelse med sosialdemokratiet er en tysker av jødisk avstamning, Eduard Bernstein (1850-1932). Bernstein la det teoretiske grunnlaget for "revisjonismen" da han reviderte deler av Karl Marx' teorier og avviste de av Marx' teorier som var basert på Hegels metafysikk.

I 1875, samtidig med at det tyske sosialistiske arbeiderparti ble grunnlagt, deltok Bernstein i utarbeidelsen av Gothaprogrammet (i den tyske byen Gotha), et program som tar til orde for - med alle midler - å avskaffe lønnsarbeidssystemet og de politiske og sosiale ulikheter. Gothaprogrammet proklamerer at: "Arbeid er kilden til all rikdom og all kultur".
Karl Marx utarbeidet en kritikk av Gothaprogrammet der han omtalte det som naivt. I slutten av sin kritikk skrev Marx: "Jeg har talt og reddet min sjel". (Dixi et salvavi animan meam).

I sin Londonperiode, hvor Bernstein levde i eksil fra 1887 til 1901, var han i nær kontakt med Friedrich Engels som i likhet med Marx hadde kritisert Gothaprogrammet. Men på et punkt skilte Engels seg fra Marx angående sosialdemokratiet. Karl Marx ville ikke bruke betegnelsen "sosialdemokrati" da han mente at demokratiet i seg selv var en form for diktatur. Engels godtok dog betegnelsen siden den opprinnelig hadde vært assosiert med kommunismen.

I motsetning til kommunistene som arbeidet for en væpnet revolusjon hadde Bernstein og sosialdemokratene etter hvert moderert seg i forhold til ordlyden i Gothaprogrammet og fremmet det syn at overgangen til det sosialdemokratiske samfunn måtte skje gradvis og fredelig. Men målet "verdenskommunismen" var det samme som for Marxistene, men i et roligere tempo; på en smartere måte. Kortsiktig var det ikke noe mål for sosialdemokratene å innføre et proletariatets diktatur, men å fremme økonomisk utjevning, en aktiv velferdsstat og - som en skjønner - å ta et endelig oppgjør med kristendommen. Dette siste er selvsagt en mer skjult agenda - selv for mange ledende sosialdemokrater. 
I bresjen for utviklingen av sosialdemokratiet finner en det tyske SPD: Sosialdemokratische Partei Deutschlands.  
Bernstein var i tre perioder medlem av Riksdagen som representant for SPD, siste gang 1920-1928.

Land påtvinges den sosialdemokratisk rollemodell
De sosialdemokratiske strømninger er utvilsomt de som i dag øver sterkest innflytelse på den politiske utforming i verden generelt og bidrar til å utviske skillene mellom de politiske partier. Med det resultat at en får en stadig større ensretting av den politiske arena - at de alle ender opp som sosialdemokrater i større eller mindre grad. 
En ser blant annet hvordan EU med økonomiske virkemidler så å si tvinger "akterutseilte stater" som Hellas og Spania til å anta en mer sosialdemokratisk rollemodell.

Sosialdemokratiets mål: En ny økonomisk verdensorden under ledelse av FN. Det som tidligere ble kalt "verdenskommunismen". Et verdensomspennende menneskefiendtlig planøkonomisk katastrofeprosjekt hva individuell frihet angår. Et "Dyrets (systemets) rike, der mennesket blir ID-chippet som en hund, eller får noe lignende en transparent QR-kode tatovert i pannen.

Det blir en fryktelig tid for menigheten når djevelen rammer buken ved å forlange at mennesket skal innpode en ID som i endetiden kan karakteriseres som djevelens fysiske segl, som han setter på/implanterer i det han hevder som sin eiendom. Men de dager skal etter Jesu ord og løfte kortes ned på, for de utvalgtes skyld. 

Og dersom ikke de dagene ble forkortet, ville ikke noe menneske bli frelst. Men for de utvalgtes skyld skal de dagene forkortes. Matteus 24:22. 

Sosialdemokratiet (venstresiden) er først og fremst rettet inn mot massen og i sitt vesen fiendtlig innstilt til nasjonalstaten og alt om smaker av markedsøkonomi og individuell frihet.

___________________________________________

FNs Grønne Fond, et Nigeria-brev

Den kommende krigen mot menigheten

Jødene fordrives til Israel

Antikrist, en politisk taler

Profetier om Holocaust

Menigheten i de siste dager

Vekter, hvor langt på natt? Jes 21:11