Hitler og i særlig grad Himmlers rasehygienetanke vil bli videreført over hele verden ved hjelp av eutanasi og diverse bioteknologilover. Bioteknologien er under rask utvikling og vil gjøre det mulig svært tidlig i svangerskapet å diagnostisere forskjellige slags syndromer og sykdommer, samt kjønn, høyde, hårfarge og øyenfarge barnet vil få som voksen person.
Rasehygiene
I ly av utbruddet av den andre verdenskrig gir Hitler personlig ordre til to av
sine nærmeste medarbeidere, Riksleder Bouhler og sin livlege fra 1933, dr. Karl Brandt, at det skal
innvilges en "nådedød" for såkalt livsuverdige og uhelbredelig syke. Dette som ledd i en såkalt rasehygiene.
Den syke skulle vurderes av to
leger, dersom legene vurderte tilfellet som håpløst ble pasienten fraktet til et
hemmelig sted for avliving og kremasjon.
Fungerende sjef for eutanasiprogrammet var Philipp Bouhler (f. 11. september
1899 d.19. mai 1945). Bouler ble straks etter krigen arrestert av amerikanerne og begikk selvmord under transport til
Dachau ved å bite over en cyanidkapsel. Hans hustru drepte seg ved
å kaste seg ut av et vindu.
Psykiatriske sykehus utstyrt med gasskamre
Eutansiprogrammet la vekt på at
pårørende skulle holdes uvitende om hva som skjedde deres kjære. Dette ble
imidlertid vanskeligere etter hvert som likvideringene økte i omfang.
I Tyskland ble seks
psykiatriske sykehus utstyrt med gasskamre som kunne avlive
opptil 75 personer samtidig.
Eutanasiprogrammet ble kalt "T4" etter adressen for
hovedkvarteret som lå i Tiergartenstrasse ("Dyrehagegata") 4,
Berlin.
Bioteknologilover, "en drøm i hendene på en Heinrich Himmler"
"Eutanasi (den gode død) programmet" hadde
til hensikt å praktisere rasehygiene, det vil si utrydde såkalt rasebiologiske mindreverdige mennesker og derved
bidra til å sikre en ren og sterk rase.
Eutansiprogrammet møtte ikke nevneverdig
kritikk fra legene som forøvrig var blant Hitlers ivrigste støttespillere og
den av yrkesgruppene som i prosent hadde flest av sine medlemmer innmeldt i
nazipartiet.
Men programmet møtte solid kritikk fra katolsk hold, en kritikk
som førte til at "Aksjon T4" på Hitlers ordre opphørte 24. august 1941.
Eutanasiprogrammet ble gjenopptatt senere, men i mindre skala enn tidligere.
I særlig grad ble spedbarn og ungdom med alvorlig psykiske eller fysiske handikap eutanasert, i mindre grad voksne personer.
Hitler innførte dødstraff for abort på friske foster
Det kan tilføyes at Hitler var motstander av abort på friske tyske foster og at det i 1943 i Tyskland ble innført dødstraff for abort på friske foster.
Denne lov kommer til å bli revitalisert i det oppseilende antikristelige riket, da Antikrist i sin andre personifisering kommer til å betrakte alle barn i verden som sine, også de som befinner seg i mors liv.
Løsningen på blant annet den fryktede "eldretsunami"
Nazistenes rasehygieneprogram vil utvilsomt tjene
som rollemodell for det kommende verdensomspennende eutanasiprogram som vokser
fram parallelt med ny bioteknologisk kunnskap og sosialdemokratiets dyrkning av "den utelukkende rasjonelle fornuft" (lovløshetens
hemmelighet), og derved hang til å vurdere alt i et økonomisk samfunnsmessig
gavnlig lys.
I særlig grad vil dette komme til å ramme det geriatriske området, de eldre.
Dette varsler en praksis der det vil bli iverksatt eldreaborter i stor skala.
Den sosialdemokratiske drømmen er et samfunn der riktig gamle kommer til å bli like sjeldne som dverger.
I løpet av ti år er eutanasi med omfattende eldreabortering innført i de fleste europeiske land. Allerede i dag aborteres rundt 5000 eldre årlig i Holland.
Det vil få økonomiske konsekvenser for foreldrene å ikke likvidere foster etter legenes anbefaling
Foreldre som velger å bære fram foster til tross for en eller annen påvist "feil" vil i fremtiden bli straffet økonomisk av samfunnet ved at de ikke vil få noen økonomisk støtte til utgifter i forbindelse med barnet. Dette praktiseres allerede til en vis grad i Danmark.
En fremtid der eldre må søke om tillatelse for å få leve videre etter en viss alder?
Det høres kanskje ut som en mørk vits, men en skal slettes ikke se bort fra en fremtid der eldre må oppfylle visse fysiske og økonomiske kriterier for at det skal gis tillatelse fra myndighetene til at personen skal få leve videre etter en viss oppnådd alder, f.eks 80 år. At en da får et gyldig "livs-sertifikat" som må fornyes - kanskje en gang i året.
Blir den økonomiske belastning for stor for samfunnet vil det bli utøvet et betydelig press på den eldre, eller vedkommendes slektninger, til å samtykke i "en verdig livsavslutning".
_________
Hitlers eutansiprogram del 1.
Lovløshetens hemmelighet
Paulus, hedningenes apostel
Sosialdemokratiets siktemål
