Skeiv teologi, et fremmed begrep for mange:
Galaterne 3,28 brukes som eksempel på at skillene er borte: Her er ikke jøde/greker, slave/fri, mann/kvinne, heteroseksuell/homoseksuell.
Professor i skeiv teologi, Marella Althaus-Reid, hevdet at Gud inkluderer alle. I Kristus er det full frihet. Skeivhet er noe som tilhører Gud ... og mennesker er gudommelig skeive av nåde.
Skeiv teologi er inspirert av marxismen og ønsker full revisjon av vår virkelighetsoppfatning om at det for eksempel bare er to kjønn. Skeiv teologi vil kjempe imot det de omtaler som hetero-normaliteten og den idealiserte kjernefamilien. Dette som ledd i en frigjøringskamp for å få anerkjent andre uttrykk for seksualitet og familieliv.
Mange positive tilbakemeldinger
Kirkelig fellesråd i Oslo og organisasjonen "Pride Art" forhandler om å gjøre Sofienberg kirke til et senter for formidling og utstillinger av skeiv kunst (skeivisme?). Kirkevergen i Oslo sier at de har fått mange tilbakemeldinger om at dette er ønskelig og gledelig.
Skeiv teologis forståelse av bibelens kjærlighetsbegrep
I en utgivelse fra Kirkelig Kulturverksted heter det: Salige er de skeive, for de skal se Gud. Noe som kan forstås som at det å være skeiv i seg selv er en så stor kvalifikasjon og grad av hellig renhet at de sågar skal kunne se Gud. Her trengs så visst ingen forkynnelse av Jesu lidelse og død for våre synders skyld, en forkynnelse som mer eller mindre er forsvunnet fra Den norske kirkes prekestoler.
I skeiv teologi er bibelens kjærlighetsbegrep i særlig grad knyttet til skeiv sex i alle mulige former. Og helt fristilt fra det som oppfattes som et trangsynt gammeldags bibelsk syndsbegrep. En ser for seg kommende sensurering av bibeltekster, forbud mot å trykke Bibler som omtaler praktisering av skeiv sex som synd.
Tidligere statsminister Jens Stoltenberg uttalte at det viktigste for ham i hans åtte år lange periode som statsminister var at to som var glade i hverandre skulle få lov til å gifte seg med hverandre. Også Kong Harald hadde et lignende tema i en nyttårstale. Men som alltid er det minst én gruppe som faller utenfor. Altså går det selv her en grense.
I Norge er det særlig én gruppe som faller utenfor den store sataniske friheten: Ekteskap mellom søsken. Altså søsken med samme far og mor som er blitt forelsket i hverandre og gjerne vil gifte seg. Eller halvsøsken.
Et forelsket norsk søskenpar måtte på 1960-tallet flykte til Nederland, hvor de ble gift og stiftet familie. I Norge fantes det ingen toleranse for dette paret som var helsøsken. Det gjør det heller ikke den dag i dag. Og at for eksempel en bestemor skal få gifte seg med sitt eget barnebarn virker motbydelig på selv mange av de som veiver med prideflagget, som forøvrig ikke er et regnbueflagg siden det bare har seks farger; regnbuen har syv farger.
Sæddonor hadde rundt syv hundre barn
Ekteskap mellom søsken er et område myndighetene blir tvunget til å ta tak i i og med en omfattende sæddonorvirksomhet, og det faktum at det blant annet i England er avdekket at en ansatt ved et sæddonorlaboratorium hadde sneket inn sin egen sæd i sædbanken, og visstnok var far til rundt syv hundre barn, spredt i et forholdvis snevert geografisk område. Andre kan vise seg å være far til flere tusen barn og konkurrerer med en Lofotentorsk i mengde avkom.
Altså vil disse halvsøsken kunne støte på hverandre, bli forelske og gift. Blir de senere DNA-testet vil det enkelt kunne avsløres at de er halvsøsken, og ekteskapet vil bli forlangt oppløst av myndighetene. I hvert fall i Norge om ikke loven mykes opp. Også blant innvandrerekteskap kan DNA avsløre ulovlig nære relasjoner.
Kan kristne i det minste få beholde én kirke i hvert fylke?
En må innrømme en særlig vellykket "take-over-strategi" fra sosialdemokratiets side. Arbeiderpartiet har hatt bekjempelsen av kristendommen som sin hovedsak helt siden starten i Arendal, der det allerede på åpningsmøtet i 1887 ble reist krav om at skolen ikke skulle bekjenne seg til en bestemt tro. Da pridebevegelsen kom på banene ble den tatt imot med åpne armer av sosialdemokratene; her hadde de det redskap de trengte for endelig å få bukt med statskirken.
Når det gjelder Sofienberg kirke som senter for skeiv kunst reiser det spørsmål om ikke kristne i Norge i det minste kan få beholde én kirke i hvert fylke. En kirke der forkynnelsen av Golgataverket og frelsen fra Guds vrede er det sentrale.
Så må de skeive teologene og deres biskoper bruke Nidarosdomen og andre kirkebygg til skeive andakter, skive rave, skeive utstillinger/forestillinger og absolutt hva de vil. Kirken i Norge er uansett en tapt sak.
Men menigheten vil leve, om så under stadig trangere kår.
_________________________________
