fredag 9. mai 2014

Johannesevangeliet, nattverden, påskemåltidet

Enkelte fortolkere (blant annet i pinsemenigheten) hevder at Jesus døde på korset 14. nisan, dvs. spiste påskemåltidet sammen med sine disipler 13. nisan, et døgn før jødene spiste påskemåltidet. 
Altså hevder de at Jesus ikke feiret tradisjonell påske sammen med sine disipler. 
«Påske dagen før påske» er selvsagt er en umulighet i og med de strenge forskriftene om at påskelammet skulle slaktes på dagen 14. nisan (i prestenes forgård) mellom de to aftener dvs. ved 15 tiden i overgangen 14. til 15. nisan.
Jødene regner døgnet fra klokken 18 den ene dag til klokken 18 den neste.

Jesus innfører en ny pakt
At prestene på tempelplassen eventuelt skulle gå med på å slakte «et påskelam 13. nisan», ville vært helt i strid med forskriftene, kort og godt en umulighet.
Grunnen til at enkelte har denne vrangforestilling er at de har fått det for seg at Jesus døde på korset samtidig med at påskelammet ble slaktet på tempelplassen, ved 15-tiden 14. nisan.
Men Jesus innfører en ny pakt - i forbindelse med feiringen av den gamle: Dette er den nye pakt i mitt blod, 1 kor 11:25. 
Derfor må Jesu død på korset finne sted dagen etter den tradisjonelle påskefeiringen. Nemlig på dagen 15. nisan. 
Dette er helt i tråd med evangeliene etter Matteus, Markus og Lukas. (15. nisan er forøvrig dato for utgangen av Egypt).

Johannes evangeliet nevner ikke nattverdsmåltidet spesifikt
La oss se nærmere på Johannesevangeliet, hva det sier om påskemåltidet og innstiftelsen av nattverden: det sier nemlig ingenting spesifikt om noen av delene, men gjengir at Jesus ved et måltid oppunder påsken vasket disiplenes føtter. En hendelse de tre øvrige evangelier ikke nevner noe som helst om.

Påskelammet skulle, som nevnt, slaktes på tempelplassen på dagen 14. nisan, circa ved 15-tiden. Det skulle, etter at det var erklært lyteløst, overgis prestene som slaktet det i prestenes forgård.

Helt tydelig slår Johannesevangeliet de to måltider sammen. Måltidet hvor Jesus vasket disiplenes føtter og påskemåltidet.
Dette kan forklare det «sammendragende» ved dette avsnitt av Johannesevangeliet, hvor en hel rekke store taler - inklusiv Jesu yppersteprestelige bønn - er gjengitt som om de ble holdt en og samme kveld. 

I Johannesevangeliet er det det åndelige innhold som prioriteres og ikke historisiteten i tilsvarende grad som i f.eks. Lukasevangeliet.
__________

Åpenbaringen 13:11, antenner og rutere

Jesus døde på korset 23. april, år 34 (15 Nisan)

J e s u T i d s l i n j e

Israel og seksdagerskrigen, erobring av land

Skapelsesfortellingene i 1 Mosebok