I et radioprogram falt følgende uttalelse: «Kristendommen er bra for alkoholikere og narkomane.»
Underforstått: «Vi andre har ikke noe brukt for kristendommen.»
Organisasjoner som Blå Kors og Frelsesarmeen har bidratt sterkt til at mange først og fremst forbinder kristendom med sosialtjeneste, og da særlig rusomsorg. Det er ikke til å stikke under en stol at Blå Kors og Frelsesarmeen har gjort en fremragende hjelpeinnsats gjennom mange år.
De fleste syns da også at disse organisasjonene gjør en bra jobb for alkoholikere og narkomane. Særlig har mange trykket Frelsesarmeen til sitt bryst.
Oppunder jul hvert år uttaler kjendisene seg varmt om Frelsesarmeen, hiver en slant i den sorte gryte og forteller stolt at de handler på Fretex.
.. det var ikke hun som hadde rusproblemer
For noen år siden ble en kristen kontaktet av konen til en mann med betydelige rusproblemer. Hun spurte om han ikke kunne komme hjem til dem og vitne, for hun hadde hørt at evangeliet var bra for folk med rusproblemer. Den kristne mannen kom hjem til dem og forkynte evangeliet om Guds Rike. Mens han fortalte om Guds gjerninger rettet han oppmerksomheten mer og mer mot kvinnen som ble tydelig stresset av oppmerksomheten. Til slutt ga hun klar beskjed at det ikke var hun som hadde rusproblemer, men mannen hennes.
Mange ute i verden forbinder kristendom med alkoholforbud
Det tok en del år før det lyktes djevelen å få plantet den tanken i brede lag av folket at kristendom først og fremst er for «sånne som fylliker og narkomane». En nyomvendt sjømann fikk høre av sin egen bror: «Ja, da kan ikke du ta deg en øl lenger!»
Mange ute i verden forbinder kristendom med alkoholforbud, men det er faktisk i Koranen det er forbud mot alkohol. Ikke i Bibelen. En rettroende muslim kan ikke drikke alkohol.
Bibelen anbefaler måtehold/et balansert liv, og det gjelder så vel mat og drikke og en rekke andre ting. Bibelen advarer for eksempel mot lediggang/for mye fritid. Og ikke minst dyrkning av Mammon, at en blir for ensidig opptatt av materielle goder, jobb og karrière, hus, innredning, hytte osv. En skal heller ikke bekymre seg for mye over ditt og datt. I sum gode leveregler, kristen eller ikke.
Frelst er en uansett bare om en takker ja til Guds store blodhandel på Golgata. Kristendom er i bunn og grunn ikke noen religion, men ren juss og en forretning hvor eneste gyldige valuta er hellig blod. Blodet av Guds soningsoffer, Jesus fra Nasaret. Det blod som ble utøst for våre synders skyld.
Her er noe skriftsteder som omtaler alkohol:
I Forkynneren 9:7 står der, ”drik din vin af et glad hjerte.”
I salme 104:14-15 står der, at Gud giver ”vin, der giver mennesker glæde.”
Og i Amos 9:14 står der, at det at kunne drikke fra sin egen vingård er et tegn på Guds velsignelse.
Og Esajas 55:1 opmuntrer, ”køb.. vin og mælk.”
Vi har dessuten Bryllupet i Kanaan og mange andre skriftsteder som bekrefter at jødedom og kristendom hører hjemme i en alkoholkultur.
Undres om ikke den sosialistiske avholdsbevegelsen er et ludder, sminket og staset opp av djevelen for å forføre og drive hor med menigheten?
I avholdssaken ble store deler av menigheten så å si fusjonert med den antikristelige og jødeskeptiske arbeiderbevegelsen.
Plutselig befant kristne seg arm i arm med en erklært motstander, den antikristelige arbeiderbevegelsen, og kjempet for en felles sak, avholdssaken.
For kristne ble avholdssaken så viktig at den til tider overskygget evangeliet. Å være en kristen og avholdsmann ble oppfattet som en og samme sak.
I arbeiderbevegelsen ble det å være avholdsmann sett på som en selvfølge for å kunne bli betraktet som en god sosialist.
Verken Martin Tranmæl eller Einar Gerhardsen smakte en dråpe alkohol i hele sitt liv. På sett og vis var de som kristne, bare at de manglet kristendommen.
Skulle en kristen bli observert med en ølflaske på en restaurant kunne han bli regnet som en frafallen. Da Åge Samuelsen «sprakk» og tok seg noen drinker på danskeferja ble det slått opp som en større nyhet enn frigjøringen 8 mai 1945. Og Samuelsen endte i landsdekkende duett med nasjonalklovnen Leif Juster, som Øivind Andersen var god til å herme.
Til langt inn på 1900-tallet brukte kristne nesten like mye energi på å skrive artikler og bøker om avholdssaken, som de i årevis hadde blitt lurt av djevelen til å gjøre mot den darwinistiske utviklingslæren.
Djevelen gned seg i hendene over denne - sett fra hans ståsted - «lykksalige utvikling» hvor evangeliet mer og mer kom i bakgrunnen.
Helt fram til i våre dager hvor Den norske kirke snart er totalt avkristnet og bygningsmassen overtatt av en hedensk klimareligiøs organisasjon som kaller seg Åpen folkekirke, som med sin bukett av krokus-lilla biskoper med spottende syn på ekteskapet får mang en kristen til nesten å ville brekke seg i vemmelse.
Djevelen hadde lenge irritert seg over de mange fylliker som grep om korset i sin nød og ble frelst. Det kom så mange frelste fra rennesteinen at rennesteinen måtte bort!
Nå ble det om å gjøre for djevelen å få gjort skikkelige folk av fyllikene - før evangeliet kom og plyndret dem fra ham.
Planen var å få fyllikene tørrlagt og helst inn i arbeiderbevegelsen så fort som mulig hvor de ble varig skjermet mot evangeliet.
Få plassert dem inn i sammenhenger hvor de er mye vanskeligere å nå for evangeliet, og mer sikret den evige fortapelse.
Det er sannsynligvis langt flere som blir frelst i rennesteinen enn «skikkelige folk som er ansatt i bank og forsikring».
I hvert fall i våre dager.
______________
