lørdag 15. juli 2017

Feil om den 70'de åruke hos Daniel

Bortrykkelsen før den store trengsel, det at menigheten skal slippe å oppleve den store trengsel, er en forkynnelse som i særlig grad er utbredt i pinsemenigheten og karismatiske menigheter, men som en også kan høre i enkelte Lutherske sammenhenger.

En begrunnelse er at menigheten skal være det som holder igjen for Antikrists framtreden, at han ikke kan stå fram før menigheten er helt eller delvis bortrykket.

Disse har selvsagt ikke fått med seg at den profeterte Antikrist allerede har stått fram i sin første personifisering, og har - som profetert i Johannes Åpenbaring 13:7 og Daniel 7:21 - seiret over de hellige (dvs. jødene) ved Holocaust.
Daniel fikk syner vedrørende sitt folk (jødefolket) i endens tid. Dan 10:14.


.. kastet bort mye tid på feil fortolkninger

Menighetene har kastet bort ufattelig mye tid på feil fortolkninger, blant annet av Daniels syttiende åruke. 
Årsaken ligger til dels i bibelutgivelsenes slurvete tidstabell, en tidstabell som hevder at korsfestelsen av Jesus på Golgata fant sted påsken år 30, og ikke i år 34 som er det riktige året. For øvrig samme år som Danielprofetiene om de sytti åruker ebber ut.

Trår vannet og forsøker å «rette opp skriften»

I og med en forkynnelse med utgangspunkt i en feil trår de vannet og forsøker å «rette opp skriften» ved forskjellige påfunn, som det å separere den syttiende åruke - eller halvparten av den - fra de øvrige 69 (omtalt som en profetisk parentes), og plassere den helt inn i endetiden. 
Samt hevder at bortrykkelsen av menigheten skal skje før den store trengsel o.s.v..

Men Bibelen sier noe annet: Dette er de som kommer ut av den store trengsel, de har vasket sine kapper og gjort dem hvite i Lammets blod. 

Åpenbaringen 7, 14
(Altså har disse vært i den store trengsel, en kan ikke komme ut av noe en ikke har vært i)

På grunn av at mange på dette punkt har vist liten vilje til å gjøre som bibelen anbefaler, å granske skriftene for å se om det som forkynnes stemmer, har en rekke fortolkere kunnet boltre seg med sine mer eller mindre fantasifulle innfall overfor en nærmest naivisert menighet - og det tilsynelatende uten det minste lille kremt fra salen.  


Profetien om de sytti uker, 
Dan 9:24-27NB 07:

Sytti uker er tilmålt ditt folk og din hellige stad til å innelukke frafallet og til å forsegle synder og til å dekke over misgjerning og til å føre fram en evig rettferdighet og til å besegle syn og profet og til å salve et Aller-helligste.
 
Du skal vite og forstå: Fra den tid et ord går ut om å gjenreise og bygge Jerusalem, inntil en Salvet, en Fyrste, står fram, skal det gå sju uker og sekstito uker. Det skal igjen settes i stand og oppbygges med gater og vollgraver, men under tidenes trengsel. 

Etter de sekstito ukene skal Den Salvede utryddes og intet ha. 
Byen og helligdommen skal bli ødelagt av folket til en fyrste som kommer – og slutten på det er oversvømmelse. 

Og inntil enden er det krig, ødeleggelse er fast besluttet. Han skal stadfeste en pakt med mange for én uke. 
Midt i uken skal han bringe matoffer og slaktoffer til å opphøre. 
På styggedommens vinger skal ødeleggeren komme, og det inntil tilintetgjørelse og fast besluttet straffedom strømmer ned over den som volder ødeleggelsen. 

Kommentar: Her er flere profetier vevd i hverandre, men dette er det vesentligste og som hører direkte sammen med Jesu soningsdød på Golgata: «Midt i uken» sikter til Jesu dåp hos Johannes i Jordan høsten år 30 (midt i den syttiende åruke), da Johannes utpeker Jesus som det lam som bærer all verdens synd. Fra da av var det ikke noen synd som kunne legges på noe annet offer - selv om dette offer indirekte viser til Golgata. 

Derfor ble ofringene i templet fra og med år 30 uten kraft, noe som bekreftes i den Babylonske Talmuds beskrivelse av den store forsoningsdagen i år 30.

Fortolkeren: At matoffer og slaktoffer opphører vil si: Har ikke lenger noen gyldighet for Gud, i og med at all verdens synd er direkte lagt på Jesus. 


Sakset fra Store Norske Leksikon

Månedenes nummer og helligdagenes plassering beregnes av jødene fra den første dagen i vårmåneden nisan.
Antall år (fra skapelsen) regnes fra jødisk nyttår, rosh ha-shana, som faller på den første og andre tishrei, den syvende måneden i året.
(I Det gamle Israel ble kongenes regjeringstid regnet fra måneden nisan).

____________________

"Hvem er han? Både vind og sjø adlyder ham!"