Grunnleggeren
av IG Farben*, Carl Bosch (1874-1940),
var ingen nazist. Tvertimot var han en av Hitlers argeste
motstandere, så til de grader at Hitler etterhvert nektet å
oppholde seg i samme lokale som ham.
Nobelpris i kjemi i 1931
Carl Bosch var tildelt Nobelprisen i kjemi i 1931. Under hans ledelse ble IG-Farben Tysklands største selskap.
Bosch
og Hitler møtte hverander første gang i mars 1933. I første
halvdel av møtet fikk Bosch forsikringer av Hitler om støtte til
prosjektet med syntetisk oljefremstilling. Bosch på sin side
garanterte en utbygging av Leunafabrikken (i byen Leuna i Sachsen-Anhalt). Både Bosch og Hitler
hadde som mål å gjøre Tyskland selvforsynt med olje.
Carl Bosch var tildelt Nobelprisen i kjemi i 1931. Under hans ledelse ble IG-Farben Tysklands største selskap.
Advarte Hitler mot å tvinge jødiske vitenskapsmenn ut av landet
Bosch var før møtet advart av sine kollegaer i IG mot å ta opp «et bestemt tema», en advarsel Bosch totalt ignorerer når han direkte advarer Hitler mot å tvinge jødiske vitenskapsmenn til å forlate landet: «Noe som vil føre til at Tyskland fort vil komme på alvorlig etterskudd når det gjelder fysikk og kjemi»...
Før Bosch rakk å gå videre eksploderte Hitler i et frenetisk raseri og skrek at: «Da skal vi klare oss uten fysikk og kjemi i hundre år!»
Bosch lot seg ikke vippe av pinnen, men fortsatte uten videre «diskusjonen» med Hitler. Hitler fikk raskt tilkalt sin adjutant, og møtet ble avkortet.
Utviste et mot Hitler ikke var vant til i sin nærhet
Carl Bosch lot seg såvisst ikke avskrekke og utviste et mot Hitler ikke var vant til. Bosch fortsatte ufortrødent sin private støttekampanje for jødiske vitenskapsmenn og forsøkte å organisere en forening blant ikke-jødiske nobelprisvinnere som skulle agere mot nazistenes forfølgelse. Men forsøket hadde liten fremgang.
Bosch og Fritz Haber
I april 1933 fikk Bosch vite at den jødiske vitenskapsmannen Fritz Haber (1868-1934) var tvunget til å forlate sitt professorat ved universitetet i Berlin. At Haber hadde konvertert til protestantismen allerede i 1893 hadde ingen betydning for nazistene, han var og ble en jøde for dem. Fritz Haber var imidlertid en av Tysklands mest velansette vitenskapsmenn og hadde i 1918 fått nobelprisen i kjemi.Bosch reagerte voldsomt på nazistenes behandlingen av Haber og fikk overtalt fysikeren Max Planck (1858-1947) til å ta opp «tilfellet Haber» direkte med Hitler (Max Planck fikk nobelprisen i fysikk i 1918 for å ha lagt grunnlaget for kvantemekanikken).
Da Planck nevnte Habers sak for Hitler, eksploderte Hitler så til de grader at det tok Planck lang tid i etterkant å innhente seg følelsesmessig.
En
annen nobelprisvinner uttalte i frykt og fortvilelse: «Vi kan ikke
dra våre sverd for jødenes sak.»
Fritz
Haber forlot Tyskland og døde som en nedbrutt mann i Basel, Sveits,
29. januar 1934.
Nazistene forbød å sørge over ham.
Trosset sørgeforbudet
Carl Bosch trosset «sørgeforbudet» og arrangerte en minnemarkering på ettårsdagen for Fritz Habers død. Minnehøytiden ble avholdt på Kaiser Wilhelminstituttet. Mer enn 500 personer fylte salen. Særlig kom mange fra IG-Farben. Mange av Habers militære venner var også tilstede.
Habers kollegaer ved universitetet var derimot langt mer forsiktige (feige) og et stort antall av dem uteble fra minnemarkeringen.
Max Planck kom til markeringen, riktignok i nazi-uniform, men utviste et stort mot da han hyllet «den tyske forskeren og den tyske soldaten Fritz Haber».
Carl Bosch døde i Heidelberg 26. april 1940.
Max
Plancks enorme personlige tap.
Hans
første kone Marie døde av tuberkelose.
Hans andre kone Merga døde
i barsel.
Eldstesønnen, Karl, mistet livet ved Verdun under 1.
verdenskrig.
Begge tvillingdøtrene døde, Grete i 1917 og Emma i
1919.
Sønnen Erwin, som han sto svært nær, ble arrestert, dømt
til døden og hengt 23. januar 1945 for medvirkning til 20. juli
attentatet.
I
1944 mistet Max Planck sitt hjem under et bombeangrep. Et helt livs vitenskapelig arbeid gikk så å si opp i røyk.
Herman, Max Plancks sønn med hans andre kone, Merga, var den eneste av barna som overlevde sin far. Hermann Planck døde i 1954, han var født i desember 1911.
* I en periode
var IG-Farben verdens største kjemiske selskap. Selskaper som AGFA
og BASF springer direkte ut av IG-Farben. IG-Farben er spesielt kjent for Zyklon B. Produktet som ble brukt i konsentrasjonsleirenes gasskammere.
Konrad Zuse
Charles Babbage og Ada Lovelace
Svartedauen profetert i åp. 9:15 ?
Tempelet i Jerusalem rives ned sten for sten