«En nazifisert Peer Gynt»
Dietrich
Eckart (1868-1923) er et svært sentralt navn i nazi-bevegelsens tidlige fase, en som
bidro sterkt med sine forskjellige mer eller mindre okkulte teorier
og antisemittiske pamfletter, som boken «Bolsjevismen fra
Moses til Lenin».
Eckart
var i likhet med Wagner sterkt influert av filosofien til Arthur
Schopenhauer (1788-1860).
Ut
fra sin forståelse av Schopenhausers filosofi kom Eckart til å
verdsette det hindusistiske maya-begrepet om den ytre verdens
illusoriske preg. En slags «solipsisme» (solen-alene)
som går ut på at den ytre verden så å si kun
eksisterer i jegets forestilling.
Som
fundament for Eckarts doktrine var en slags kristen mystisisme som
irriterte de øvrige nazi-medarbeiderne. Det ble klaget over at
Eckart - «uansett hva det var snakk om, bragte inn Jesus Kristus i
samtalen eller artikkelen». For en kirkehater som raseideologen Alfred Rosenberg opplevdes dette som
særlig pinlig.
Latterliggjorde Rudolf Steiner
Eckart, som hadde betydelig innsikt i forskjellige salgs okkulte retninger, fordømte i særdeles sterke ordelag Det teosofiske selskap som et selskap - "som ikke hadde det minste begrep om hva teosofi egentlig betød". I særlig grad angrep Eckart Rudolf Steiner (1861-1925) og hans antroposofiske ideer som han direkte latterliggjorde.
Eckart
var kanskje den av de samtidige som øvde sterkest innflytelse på
Hitler. Blant annet fungerte han som Hitlers språklærer og rettet på hans uttale og ortografi.
Som en digresjon kan nevnes at Hitler av motstanderne i denne tiden ble kalt «der verrückte Maler» (den gale maler).
Eckart
studerte opprinnelig medisin, men ble av hengig av morfin, avbrøt
studiet og gjennomgikk en avvenningskur. Han ble innmeldt i det
høyreradikale «Thuleselskapet» rundt 1915 og møtte Hitler
antageligvis på høstparten 1919. De utviklet raskt et nært
vennskapsforhold hvor den 21 år eldre Eckart fungerte som
mentor for Hitler. I 1921 var Eckart og Hitler naboer i
Münchens Thierschstrasse ("deres vei").
En nazifisert Peer Gynt
Eckart identifiserte seg sterkt med Henrik Ibsens rollefigur Peer Gynt og hevdet bestemt at skandinaverne ikke forsto Peer Gynt, men at Peer Gynt – i sitt innerste vesen, «tilhørte det tyske folk».
Eckart
forsøkte å få Ibsens sønn Sigurd Ibsen (1859-1930)
til å anerkjenne den nye versjonen. I et svar datert 12. juli 1912
uttrykte Sigurd Ibsen at han var tvilende til berettigelsen av
gjendiktningen, men uttrykte en viss forståelse for forandringen,
«og at den kanskje var nødvendig».
Begrepet "Det tredje rike".
Fra
1920 var Eckart redaktør for avisen Völkischer Beobachter. Dietrich
Eckart var overbevist om at han i Hitler hadde møtt den profeterte
forløser. Siden Eckart, denne «Peer Gynt fantast», var en av de
som sterkest influerte på Hitler, og med tanke på Eckarts
omfattende kunnskap om Ibsen er det nærliggende å tro at nettopp
han kan ha hentet frem begrepet «Det tredje riket» fra Ibsens
skuespill «Keiser og Gallileer».
Vekkelsesropet
Det var Eckart som formet det som utviklet seg til en nasjonalsosialistisk revelje: «Deutschland erwache!» (Tyskland våkn opp!). Eckart døde av hjerteatakk 26. desember 1923 i Berchtesgaden. Hitler dedikerte andre bind av «Mein Kampf» til Eckart. Olympia-anlegget i Berlin ble i 1936 oppkalt etter Eckart.
Dietrich Eckart forklarer hvorfor Hitler er utstyrt med pisk
Eckart skrev at han engang overhørte en samtale mellom Hitler og en kvinne på besøk.
Hitler omtalte Berlin i lite flatterende vendinger som: lukseriøs, full av perversjon og «jødisk materialisme». Det vemmet meg, sa Hitler: «Jeg trodde nesten jeg var Jesus Kristus som kom til sin Fars tempel og fant pengevekslerne».
Eckart
forklarer videre hvordan Hitler omstendelig viste frem pisken sin til
denne kvinnen og forklarte sin mission i å ta seg av de på toppen,
og jage de ut: «Slik som Kristus jagde de korrupte ut av templet».
______________________________________________________________
______________________________________________________________
Antikrist, en politisk taler
Profetier om Holocaust
