En teori går på at Paulus' familie flyktet til Kilikia under opprøret som brøt ut i kjølvannet av Herodes den stores død år 4 f.Kr..
Den romerske stattholder og general, Varus, slo ned opprøret og lot bortimot 2000 fariseere korsfeste langs veien mellom Jerusalem og Damaskus.
En sannsynlig forklaring til hvordan Paulus' familie ble gitt romersk borgerskap
Da den kjente filosofen Athenodoros (keiser Augustus' lærer), som var født i Tarsus (år 74 f.Kr., død år 7 e.Kr.), på sine eldre dager fikk i oppdrag av keiser Augustus å ordne opp i sin hjembys skakkjørte økonomi, reviderte han byens borgerruller og fikk gjennomført at kun de mer velstående samt de fra gamle finere familier fikk tarsisk borgerskap - noe som automatisk ga dem romersk borgerrett.
Med denne dokumenterte hendelse som bakteppe er det innlysende at Paulus kom fra en velstående familie siden denne var gitt tarsisk borgerskap og derved også romersk borgerskap. I Apg 21:39 viser Paulus selv til at han både er romersk borger og borger av byen Tarsus i Kilikia.
Sendt som ungdom til Jerusalem
Ut fra opplysninger i skriften vet vi at Paulus ble oppdratt i en streng fariseisk tradisjon: Apg 23,6; “…Brødre, jeg er en fariseer fra en familie av fariseere!”
Han må ha blitt sendt til Jerusalem som ganske ung da studier av den muntlige Toraen vanligvis ble påbegynt i ti-års alderen («levd iblant mitt folk fra ungdommen av.» Apg 26,4).
Sannsynligvis ble Paulus innkvartert hos en søster som en antar var gift og bosatt i Jerusalem. Skriften gir opplysninger om hennes sønn (Apg 23:16).
Paulus hadde to navn
Født inn i en jødisk familie med romersk borgerskap hadde Paulus etter tradisjonen to navn allerede fra barnsben av, hans hebraiske navn var Saul. Paulus var hans romerske navn.
Betydningen av navnet Paulus er "liten", men kan også forstås som "ydmyk". At Paulus eventuelt var liten av vekst og av den grunn gitt navnet Paulus er en myte. Paulus ble gitt navnet som lite barn, samtidig med at han fikk det hebraiske navnet Saul (= "spurt etter"), altså lenge før en visste noe som helst om hans fysiske størrelse som voksen.
Navnet Sauls betydning, spurt etter, kan henspille på at familien sterk hadde bedt om en sønn, at Paulus' foreldre eventuelt hadde en datter - eller døtre fra før av.
Paulus' språk
Paulus' morsmål var arameisk og gresk. Og ganske sikkert noe latin.
I tillegg behersket han hebraisk - det hellige språket, noe en måtte kunne som disippel av en fariseer.
Den berømte fariseer Gamaliel er nevnt som Paulus' lærer.
Ifølge en rabinsk overlevering beskjeftiget Gamaliel seg spesielt med skilsmisserett.
Paulus' yrke
Tradisjonen tilsa at en skulle kunne utøve et praktisk yrke. Paulus var teltmaker
(Apg 18:3). En teltmaker behersket det å sy forskjellige slags sømmer, men måtte også kunne veve. Materialene var blant annet stofflengder av kamel- eller geitehår. Lengder som ble sydd sammen til telt og annet. Paulus fødeby, Tarsus, var særlig kjent for produksjon av linstoff*, som også ble brukt i teltproduksjon.
*Linplanten er ettårig. Forskjellige sorter av arten har gjennom årtusener blitt foredlet fram til fremstilling av fibre, såkalt spinnelin til bruk i tekstiler, tau og stry. Linplanten brukes også til fremstilling av olje. Lin ble etterhvert ofte erstattet med bomull.
Når ble Paulus født?
Trolig var Paulus på alder med Jesu yngste disipler, circa 15-20 år yngre enn Jesus. Peter var antageligvis fire fem år eldre enn Paulus.
Vi vet at Jesus ble født i år 7 "før Kristus", samtidig med den store romerske folketellingen i år 8/7 som er grundig dokumentert under §8 i keiser Augustus' gravskrift: Res Gestæ Divi Augusti.
Utfra betegnelsen "ung mann" om Paulus ved steiningen av Stefanus kan vi plassere hans fødsel til omkring år 15 e.Kr.
Jesus ble korsfestet fredag 23. april år 34 (15. nisan) og var da passert 40 år. Daniel-profetiene om de sytti uker (av år), som inneslutter hele Jesu frelsesgjerning, utløper samme år.
Steiningen av Stefanus finner sted antageligvis i år 35. Paulus er til stede "som ung mann" ved lynsjingen (Apg 7:58).
Estimert alder på Paulus ved steiningen av Stefanus, høyst 20 år.
Dette var i en tid da en kunne være gift som 14-åring og en person i 40-årene ble karakterisert som "gammel", eller i høy alder, en karakteristikk som bl.a. blir gitt Sakarias, far til Døperen Johannes (Luk.1:18), mens han fremdeles gjorde tempeltjeneste, og følgelig ikke var passert femti år.
4 mosebok 4:23 Fra trettiårsalderen og oppover inntil femtiårsalderen skal du mønstre dem, alle som skal trede inn i tjenesten og utføre arbeid ved sammenkomstens telt.
Var Paulus noen gang gift?
Spørsmålet om Paulus var gift (evt. enkemann) har dukket opp i forbindelse med at Paulus omtaler seg selv som en fariseer, og da ut fra den forståelse at en fariseer faktisk måtte være gift. Nå medfører ikke dette riktighet, en måtte ikke være gift for å være en fariseer, selv om det riktignok var anbefalt at en disippel av en fariseer ventet med å gifte seg til attenårsalderen. Derimot måtte en være gift for å bli medlem av det høye råd, Sanhedrin. Paulus er ikke noe sted nevnt som medlem av det høye råd.
Når ble Paulus omvendt?
Skriften er klar på at Paulus i tiden etter Stefanus' martyrium ble en aktiv forfølger av menigheten, og at hans engasjement i denne virksomhet må ha pågått noen tid.
Trolig fant hans omvendelse sted rundt år 37 e.Kr., og at Paulus da hadde vært en aktiv forfølger av menigheten i halvannet til to år da han ble omvendt på veien til Damaskus.
Etter omvendelsen drar Paulus en kort tid til Arabia før han begynner å forkynne i synagogene i Damaskus (Gal.1,17).
Var tre år i Damaskus og forkynte i synagogene (Gal.1,18 og Apg 9,20).
Hvor lenge var Paulus i Arabia?
Sannsynligvis var Paulus en svært kort tid i Arabia. Nabateer-området tett inntil Damaskus ble kalt Arabia. At Paulus bruker betegnelsen "Arabia" henspiller antageligvis på at han forlot byen Damaskus og oppholdt seg i en periode i et nærliggende område "for å summe seg" etter den store frelsesopplevelsen.
Den forkynnelse som går på at Paulus var tre år i bønn i Arabia er basert på et gjettverk som roter til kronologien slik at ingenting stemmer. En slik "eremittisk egosentrisitet" har dessuten lite å gjøre med personen Paulus slik han fremstår i skriftene.
Ordlyden i Apg 9:20 tyder på at Paulus temmelig kort tid etter sin omvendelse - etter et kort opphold i Arabia, begynte å forkynne i synagogene i Damaskus, og at denne forkynnergjerning i Damaskus varte i en tre års tid, noe som samsvarer med kronologien i Gal. 1:17.
Lukas og Apostlenes gjerninger.
Bare for kort å si noe om et forhold som har forvirret bibelhistorikken: Paulus' biografi i Apostlenes gjerninger stemmer av og til lite overens med Paulus' egen beretning i
Galaterbrevet og 2 Korinterbrev.
I innledningen til Lukasevangeliet presiserer Lukas at han er nøye, en som grundig sjekker kildematerialet osv.
Med all tydelighet har Apostlenes gjerninger vært ferdigstilt av en annen enn Lukas, og da sannsynligvis etter at Lukas døde, men i stor grad basert på Lukas' notater. Noe som også kan forklare den abrupte avslutningen av Apostlenes gjerninger.
Teorien om at Lukas døde før han fikk ferdigstilt Apostlenes gjerninger osv. er imidlertid en "soloteori" fremført av denne fortolker.
Det bør presiseres at de biografiske forskjeller i Apostlenes gjerninger versus Galaterbrevet og 2 Korinterbrev, ikke har den minste betydning for det evangeliske innhold.
En temmelig nøyaktig tidfestet hendelse
2. Kor.11:32 I Damaskus holdt landshøvdingen til kong Aretas vakt om damaskenerbyen for å gripe meg. 33 Men jeg ble firt ned i en kurv fra en luke i bymuren og slapp ut av hans hender.
En arkeologisk teori går på at den luke Paulus ble firt ned fra var en toalett-luke. I så fall en lite flatterende opplevelse for Paulus.
I år 37, i kjølvannet av keiser Tiberius' død (16. mars), tok kong Aretas kontroll over Damaskus. Kong Aretas* dør i år 40. Hendelsen der Paulus unnslipper fra Damaskus kunne derfor ikke ha skjedd etter år 40, det året da kong Aretas døde.
Ut fra den kronologi skriften selv gir er det temmelig sikkert at flukten fra Damaskus fant sted i år 40, samme år som kong Aretas døde.
*Aretas IV Filopatris, konge over nabateerne fra ca. år 9 f.Kr til år 40 e.Kr. Deler av hans rike ble benevnt som Arabia. Blant annet lå byen Petra (tidl.Selah) og områder av dagens Jordan inn under nabateernes rike.
Aretas’ datter, Phasaelis, var gift med Herodes Antipas.
Herodes, som også var gift med sin niese Herodias, skilte seg fra Phasaelis i år 36 e.Kr.. Hvor mange koner eller såkalte medhustruer Herodes Antipas hadde, sier historien ingenting om, men tydeligvis var ikke flerkoneri* fremmed for herodes-slekten.
Far til Herodes Antipas, Herodes den store, hadde hatt ti koner, om enn ikke alle samtidig. Det kan nevnes at da romerne ved lov forbød flerkoneri i romerrike i år 212 e.Kr., ble jødene unntatt fra denne lov.
Phasaelis dro etter skilsmissen tilbake til sin fars hoff. Denne episoden førte til krig mellom Herodes og Aretas. Ekteskapet mellom Herodes og Aretas datter hadde sannsynligvis vært et "politisk ekteskap", for å styrke en allianse. Noe som var svært vanlig.
Døperen Johannes kritiserte i sin tid heftig det umoralske forholdet Herodes Antipas hadde til Herodias, som Herodes sågar var onkel til, og som dessuten var hans halvbror Fillips' kone. Den Fillip som var gift med Herodias er imidlertid ikke samme person som tetrarken Filip omtalt i Luk 3,1., men en annen bror med samme navn som bodde i Rom. Kritikken førte til at Døperen Johannes ble fengslet og halshugget.
Herodes Antipas falt etterhvert i unåde hos romerne og ble forvist til Spania hvor han skal ha dødd rundt år 39.
Paulus' første møte med Peter
Det første møte med Peter fant sted i Jerusalem omkring år 40, tre år etter Paulus' omvendelse (Gal 1:18). Paulus er på dette tidspunkt ca. 25 år. Paulus besøker i denne forbindelse også Jakob, en av Jesu brødre. De andre disiplene besøker han ikke. Paulus angir at besøket hos Peter varte i 15 dager (Gal 1:18).
Paulus og Barnabas i Antiokia i Syria
Etter møtet med Peter og Jakob drar Paulus til Tarsus, til sin familie, og blir der til han blir hentet ut av Barnabas i forbindelse med en vekkelse som var brutt ut i Antiokia i Syria. Et helt år var de sammen der og lærte en stor skare. Det var i Antiokia disiplene først ble kalt kristne (apg 11:26).
Vekkelsen i Antiokia var en direkte følge av steiningen av Stefanus fem seks år tidligere, som førte til en forfølgelse hvor deler av menigheten ble jaget fra Jerusalem og forkynte evangeliet over større deler av regionen. Like til Fønikia, Kypros og Antiokia (apg 11:19).
Apostelmøtet i Jerusalem og antatt lengde på misjonsreisene
Utfra Galtaterbrevets kapittel 2 vers 1 kan det forstås som at Apostelmøtet i Jerusalem fant sted 14 år etter det første møtet med Peter, men denne fortolker kom uavhengig frem til at betydningen skal være 14 år etter Paulus' omvendelse, - noe også professor D.A. Frøvig hevder i sin galaterbrevfortolkning.
Slik sett finner apostelmøtet i Jerusalem sted ca. år 51, straks i forkant av Paulus' andre misjonsreise.
Etter denne fortolkers kronologi er Paulus' første misjonsreise av lenger varighet enn det som vanligvis blir oppført.
Dette var nybrottsarbeid. Det var store avstander som skulle tilbakelegges - til fots, i et ofte ulendt og kronglete terreng. Det skulle tjenes til livets opphold underveis. Og det må ha blitt brukt mye tid på forberedelse av forkynnelsen for jøder og proselytter i de forskjellige synagoger de kom til.
Formålet med misjonsreisen var å vinne folk for Veien og å plante menigheter. Noe som lyktes, flere menigheter blir grunnlagt i løpet av Paulus og Barnabys første misjonsreise. Særlig fremheves de nye menighetene i Lystra, Ikonium og i Antiokia i Pisidian (som ligger 1000 meter over havet, en by ikke å forveksle med Antiokia i Syria).
Alt tilsier at dette må ha tatt lang tid.
I apostlenes gjerninger fremstilles misjonsreisene svært fortettet, som et sammendrag av høydepunkter.
Paulus misjonsreiser (omtrentlige årstall)
Paulus' første misjonsreise
Mellom år 46 og år 50: Paulus' første misjonsreise som gikk til Kypros og Lilleasia. Paulus har med seg Barnabas som var født på Kypros, og som han var blitt kjent med i forbindelse med vekkelsen i Antiokia i Syria rundt år 42. Blant annet kom de til byen Antiokia i Pisidian (eg. Galatia), en by beliggende 1000 meter over havet. Byen var en romersk koloniby og i hovedsak befolket av pensjonerte legionærer (tidligere soldater). Som romersk koloniby nøt den en rekke privilegier.
Byen hadde også en jødisk kontigent og en synagoge.
Det var i denne lille fjellbyen Paulus' kjente uttalelse til jødene falt: "Det var nødvendig at Guds ord først ble talt til dere, men siden dere støter det fra dere og ikke akter dere verdige til det evige liv, så vender vi oss nå til hedningene."
Oppholdet endte med at de lokale jødene sammensverget seg mot Paulus og Barnabas og sørget for at de ble "kjeppjaget" som vranglærere bort fra byen. Men det var for sent til å stagge evangeliet, det hadde allerede slått rot og båret frukt.
Nå gikk reisen videre til en annen by, Ikonium, der de også kom til å bli kjeppjaget med trusler om steining. Derfra flyktet Paulus og Barnabas til byene Lykaonia, Lystra og Derbe, og forkynte evangeliet der. I Lystra ble Paulus steinet og da de trodde han var død ble han slengt utenfor bymuren hvor hans venner slo krets om ham. Men Paulus var ikke død, snart sto han på beina igjen. I Derbe fikk Paulus og Barnabas forkynne evangeliet uten at noen sammensverget seg imot dem.
Paulus' andre misjonsreise
Ca. år 51 til år 54 e.Kr., Paulus' andre misjonsreise som gikk til Lilleasia, Makedonia og Hellas. Paulus har med seg Silas. Senere slutter Timoteus og Lukas seg til.
Etter en tid sa Paulus til Barnabas: «La oss dra tilbake og besøke våre søsken i alle de byene hvor vi har forkynt Herrens ord, for å se hvordan det går med dem» (Apg 15:36).
Den andre misjonsreisen begynte noe turbulent da Barnabas ville ta med seg Johannes - også kalt "Markus", men Paulus mente det ikke var klokt å ta med seg den unge Markus fordi han på den første misjonsreisen hadde forlatt dem allerede i Pamfylia, det første området de kom til etter Kilikia, og ikke gått med dem i arbeidet. Paulus oppfattet med andre ord Markus som upålitelig.
Uenigheten om Markus førte til et ordskifte mellom Paulus og Barnabas, såpass kraftig at de skilte lag. Barnabas tok Markus med seg og seilte til Kypros. Paulus valgte istedet Silas som kompanjong på den andre misjonsreisen (Apg 15:37-40).
Det er ikke rapportert at Paulus og Barnabas noensinne reiste mer sammen, men vennskapet besto og Paulus taler varmt om Barnabas. Senere blir Markus med Paulus i den periode han sitter i varetekt i Roma (Kol 4:10, 2 Tim 4:11).
I den andre misjonsreisen reiste Paulus først over land, gjennom Syria og Kilikia, for å besøke og styrke menighetene der. I Lystra sluttet Timoteus seg til dem (Apg 16:1-5). Fra Lystra dro de nordover gjennom Frygia og Galatia (Apg 16:6).
Paulus ble værende en stund i Galatia på grunn av en uspesifisert sykdom (det har vært gjettet på malaria). Fra Galatia hadde Paulus intensjon om å reise nordøstover gjennom Bitynia, et område ved kysten av Svartehavet, men da de forsøkte å nå Bitynia ble de nektet det av Den Hellige Ånd.
Istedet reiste de om Mysia og dro ned til Troas (Apg 16:7-8).
Troas lå ved kysten av det Aegeiske hav. Deretter dro de ut fra Troas og satte retning rett mot Samotrake, og dagen etter til Neapolis (Apg 16:11). En ser hvordan Herrens Ånd dirigerte Paulus, Silas og Timoteus vestover - bort fra Asia, stikk i strid med Paulus' planer. Istedet bar det i retning Makedonia og Grekenland.
I Troas hadde Paulus fått et nattlig syn hvor en man fra Makedonia bønnfalte ham: "kom over til Makedonia og hjelp oss" (Apg 16:9). Paulus innså at visjonen var en beskjed fra Herren. Allerede neste dag hadde han seilt over Dardanellene (Hellespont), sundet som skilte ham fra Europa.
I Makedonia ble det etablert menigheter i Filippi (Apg 16:11-39), Tessalonika (Apg 17:1-9) og Berøa (Apg 17:10-15).
Heller ikke denne andre misjonsreise forløp uten stridigher. Paulus og Silas ble ofte motsagt av de som nektet å tro. En gang ble de sågar kastet i fengsel for å ha kastet en spådomsånd ut av en slavepike (Apg 16:16-40).
Stridighetene var aldri langt unna. For å redde ham fra en overhengende fare i Berøa sendte brødrene Paulus ut til kysten og videre til Aten. Silas og Timoteus ble igjen i Berøa.
De menn som brakte Paulus til Aten reiste tilbake med bud fra Paulus til Silas og Timoteus om å slutte seg til ham snarest (Apg 17:14-15).
Det var i påvente av at Silas og Timoteus skulle ankomme Aten at Paulus holdt sin berømte tale på Areapogas (Apg 17:22). Talen er gjengitt til Lukas som har gjenfortalt den i store trekk i Apostlenes gjerninger 17:22-34.
Fra Aten reiste Paulus videre til Korint, hovedstad i provinsen Akaia og sete for den romerske guvernør i regionen. Då Paulus kom til kystbyen Korint var Gallio, bror til Seneca, prokonsul i byen. I Korint blir Paulus kjent med noen yrkeskollegaer og trosfeller, teltmakerne Akvilas og Priskilla. Paulus ble i Korint i halvannet år og forkynte evangeliet for jøder og grekere med stor fremgang. På tilbaketuren reiste Paulus sammen med Akvilas og Priskilla til Efesos.
Ikke lenge etter reiste Apollos fra Efesos til Korint, oppfordret av Akvilas og Priskilla. Apollos var en jøde født i Aleksandria. Han hadde stor kunnskap i skriftene og store talebegavelser.
Fra Efesus seilte Paulus om Rhodos og Kypros til Cæcarea. Derfra dro han opp til Jerusalem og hilste på menigheten. Deretter dro han til Antiokia i Syria og ble der omkring et års tid før han startet den tredje misjonsreisen.
Paulus' tredje misjonsreise
År 55 til år 58 (ca.): Paulus' tredje misjonsreise som gikk til Efesos, Makedonia og Grekenland.
Første etappe i den tredje misjonsreisen ble foretatt over land (i de øvre distriktene Apg 19:1) i Lille-Asia, gjennom regioner som Galatia og Frygia, områder med byer som Ikonium og Paulus' fødeby Tarsus, hvor han sikkert benyttet anledningen til å besøkte sin familie. Etterhvert kom han til Efesus i Lille-Asia hvor han ble bortimot tre år (Apg 19:1-41).
Mesteparten av tiden ble konsentrert om Efesos hvor Paulus blant annet underviste i 2 år på en skole kalt Tyrannos' skole.
Etter oppholdet i Efesos dro Paulus til Makedonia. Etter å ha reist gjennom Makedonia kom han til Grekenland hvor han ble i tre måndere (Apg 20:1-3).
Mens han ventet på å seile til Syria oppdaget Paulus en sammensvergelse mot ham, noe som gjorde at han istedet igjen dro gjennom Makedonia (Apg 20:3). Han kom da til Filippi oppunder påsken og ble der under de usyrede brøds fest. Fra Filippi seilte han over til Troas (Apg 20:6). Skriften opplyser at Paulus hadde hast med å nå frem til Jerusalem - til pinsedagen (Apg 20:16).
Fra Troas reiste Paulus om Assos, Mitylene, Kios, Samos (overnattet et sted på øya som heter Trogillium) og Milet (Apg 20:13-16).
I Milet kom de eldste fra menigheten i Efesos for å møte ham en siste gang (Apg 20:17-38).
Etter møtet med presbyterne fra Efesus reiste Paulus om Kos, Rodos, Patara, Kypros. - Så til Syria hvor han ankom byen Tyrus, hvor skipet skulle losse lasten. Fra Tyrus seilte han til Ptolemais. Derfra bar det videre til fots til Cæcarea.
Fra Cæcarea dro Paulus opp til Jerusalem hvor han hadde mye trøbbel i vente.
Paulus og Tyrannos' skole
Et eldre tilleggsskriv til Apg.19:9 opplyser at Paulus underviste i Tyrannos skole i Efesos fra den femte til den tiende time (kl. 11-16). Sannsynligvis leide Paulus en foredragssal i en privatskole oppkalte etter eieren, Tyrannos.
Mellom femte og tiende time var angivelig den tid på dagen en kunne få leid en slik sal rimeligst.
Utfra de opplysninger skriften gir er det å anta at Paulus selv betalte husleien for foredragssalen med penger han tjente på formiddagen som teltmaker - og at han dessuten betalte underhold for flere av dem han hadde rundt seg (Apg 20:34).
Apg 19 Mens Apollos var i Korint, reiste Paulus gjennom innlandet og kom til Efesos. Der møtte han noen disipler 2 og spurte dem: «Fikk dere Den hellige ånd da dere kom til tro?» De svarte: «Vi har ikke engang hørt at det er noen Hellig Ånd.»
3 «Hva slags dåp er dere døpt med da?» spurte han. «Johannes-dåpen», svarte de.
4 Da sa Paulus: «Johannes døpte med en dåp til omvendelse. Han sa til folket at de skulle tro på ham som kom etter ham, det er Jesus.»
5 Etter å ha hørt dette lot de seg døpe til Herren Jesu navn.
6 Og da Paulus la hendene på dem, kom Den hellige ånd over dem. De talte i tunger, og de talte profetisk. 7 Det var omkring tolv menn i alt.
8 Han gikk så til synagogen og talte fritt og åpent der i tre måneder. Han førte samtaler med folk og overbeviste dem om det som har med Guds rike å gjøre. 9 Noen gjorde seg harde og ville ikke tro, men snakket nedsettende om Veien mens alle hørte på. Da brøt Paulus med dem og holdt disiplene borte fra dem, og siden ga han hver dag undervisning i skolen til Tyrannos.
10 Dette fortsatte han med i to år, slik at alle som bodde i Asia, fikk høre Herrens ord, både jøder og grekere.
Paulus fengsles
År 58 (ca.)
I Jerusalem bryter det ut opptøyer mot Paulus som beskyldes for å ha tatt med en hedning inn på et område i tempelet forbudt for hedninger. Årsaken var at noen jøder fra Lille-Asia hadde sett Paulus sammen med en Trofimus fra Efesus ute i byen og trodde at Paulus hadde ført ham inn i tempelet.
Paulus fengsles av den romerske kommandanten i Jerusalem, Klaudius Lysias, som sørger for å få Paulus sendt bort (i sikkerhet) fra Jerusalem til den romerske prokurator for Judea, Antonius Felix, som residerte i Cæsarea ved Middelhavet.
Felix lar Paulus sitte i varetekt under temmelig frie forhold i to år.
År 60 (ca. i følge myntfunn)
Felix avløses av Porcius Festus, som arrangerer at Paulus får fremstilt sin sak for kong Agrippa II. Paulus forfekter sin sak for Herodes Agrippa II (f. år 27- d. ca. 92) ved Caesarea Maritima (Apg. 25:13).
Når døde Paulus?
I kirkehistorien er det antatt at Paulus led martyrdøden i kjølvannet av pyromanianklager og represalier mot menigheten etter den store bybrannen som brøt ut i Roma i juli år 64. I Jerusalem bryter det ut opptøyer mot Paulus som beskyldes for å ha tatt med en hedning inn på et område i tempelet forbudt for hedninger. Årsaken var at noen jøder fra Lille-Asia hadde sett Paulus sammen med en Trofimus fra Efesus ute i byen og trodde at Paulus hadde ført ham inn i tempelet.
Paulus fengsles av den romerske kommandanten i Jerusalem, Klaudius Lysias, som sørger for å få Paulus sendt bort (i sikkerhet) fra Jerusalem til den romerske prokurator for Judea, Antonius Felix, som residerte i Cæsarea ved Middelhavet.
Felix lar Paulus sitte i varetekt under temmelig frie forhold i to år.
År 60 (ca. i følge myntfunn)
Felix avløses av Porcius Festus, som arrangerer at Paulus får fremstilt sin sak for kong Agrippa II. Paulus forfekter sin sak for Herodes Agrippa II (f. år 27- d. ca. 92) ved Caesarea Maritima (Apg. 25:13).
Når døde Paulus?
En annen versjon indikerer at Paulus skal ha fortsatt sin misjonsvirksomhet og realisert sine planer om å dra til Spania (Rom.15:24).
Dersom Paulus døde rundt år 64 var han circa 50 år ved sin død.
Paulus' 13 brev: Brev til romerne - første brev til korinterne - andre brev til korinterne - brev til galaterne - brev til efeserne - brev til filipperne - brev til kolosserne - første brev til tessalonikerne - andre brev til tessalonikerne - første brev til Timoteus - andre brev til Timoteus - brev til Titus - brev til Filemon.
Paulus og Hebreerbrevet
Når det gjelder brevet til hebreerne hersker det stor usikkerhet om det eventuelt er forfattet av Paulus, derfor brukes som regel bare betegnelsen "hebreerbrevets forfatter" når det refereres til forfatteren.
Av Tertullian (ca.160 -225) ble brevet omtalt som "Barnabae titulus ad Hebraeos", derav tittelen Hebreerbrevet, men at det skulle vært forfattet av Barnabas som Tertullian hevder, har liten tilslutning i dag. Mange har vært foreslått som forfatter av brevet. Martin Luther mente det kunne være forfattet av Paulus' medarbeider Apollos.
Hvor lenge satt Paulus i varetekt?
Det var begrenset hvor lenge en romersk borger kunne holdes i varetekt før saken ble ført for retten. Dersom ikke saken i løpet av to år ble ført for retten, ble saken avvist og den tiltalte sluppet fri.
Sannsynligvis ble saken til Paulus foreldet og han ble sluppet fri etter gjeldende regel.
I romerriket ble fengsler brukt i forbindelse med varetekt. Straffeutmålinger besto av dødsstraff, landsforvisning, konfiskering av eiendom o.l., ikke soning over tid i et fengsel. Romerne hadde ikke noe begrep for "fengselsdom".
Dersom Paulus var blitt dømt ville han mest sannsynlig blitt dømt til landsforvisning på daværende tidspunkt. Dette finner sted noen år før den store bybrannen i Roma som brøt ut i juli måned år 64, og de påfølgende pyromani-anklager mot kristne.
Utfra 1. Timoteus-brev indikeres det at Paulus ble sluppet fri fra varetekten, og fortsatte i misjonen.
____________Det var begrenset hvor lenge en romersk borger kunne holdes i varetekt før saken ble ført for retten. Dersom ikke saken i løpet av to år ble ført for retten, ble saken avvist og den tiltalte sluppet fri.
Sannsynligvis ble saken til Paulus foreldet og han ble sluppet fri etter gjeldende regel.
I romerriket ble fengsler brukt i forbindelse med varetekt. Straffeutmålinger besto av dødsstraff, landsforvisning, konfiskering av eiendom o.l., ikke soning over tid i et fengsel. Romerne hadde ikke noe begrep for "fengselsdom".
Dersom Paulus var blitt dømt ville han mest sannsynlig blitt dømt til landsforvisning på daværende tidspunkt. Dette finner sted noen år før den store bybrannen i Roma som brøt ut i juli måned år 64, og de påfølgende pyromani-anklager mot kristne.
Utfra 1. Timoteus-brev indikeres det at Paulus ble sluppet fri fra varetekten, og fortsatte i misjonen.
Porcius Festus, Paulus' anke til keiseren
Flerkoneri blant jøder og kristne på Paulus' tid
FNs Grønne Fond, et Nigeria-brev
Chipping av ansatte ved Epicenter i Stockholm
Røverører i Getsemane
Om Holocaust og fasciststatene Italia og Spania
Palestinske stater
Israel og seksdagerskrigen, erobring av land
Skapelsesfortellingene i 1 Mosebok
Riktig dato for Golgata
Jøder har bosatt Israel i 3000 år
Var apostelen Johannes i Efesos?
Om Holocaust og fasciststatene Italia og Spania
Bar Kokhba tempelet, det tredje tempel?
Bruk av parykker i de første kristne menigheter
Romersk ørn over tempelporten i Jerusalem
Res Gestæ Divi Augusti
Om nettsiden P r o f e t i e n e
Theodor Herzl
Vekter, hvor langt på natt? Jes 21:11
