___________________________________________________________
Porcius Festus, romersk prokurator i Judea ca. 59 - 62 e.Kr.
Det mangler sikre opplysninger for når Porcius Festus var født.
Det er heller ikke tidfestet eksakt når han ble prokurator (prefekt - guvernør) i Judea.
Myntfunn indikerer år 59.
Festus døde plutselig i år 62. Han var den ellevte romerske prokurator i Judea og var sendt av Nero som etterfølger av Antonius Felix.
Straks etter sin tiltredelse begynte Festus å bekjempe en jødisk organisasjon kalt "Sicarii", en organisasjon som håpet å vinne frihet for Judea gjennom politiske snikmord. En annen historisk kjensgjerning er at Festus støttet kong Agrippa II i en disputt med tempelets prester.
Apostelen Lukas hevder Festus arrangerte at Paulus fikk ført sin sak frem for Agrippa II (Apg. 25). Kronologien hos Lukas kan vanskelig koordineres med hendelser nevnt av Josefus, hvilket betyr at Josefus er ukorrekt, noe han ofte er.
Festus' plutselige død førte til at Judea en tid var uten romersk guvernør.
Mest sannsynlig i interimet mellom Festus' død og ankomsten av hans etterfølger, Lucceius Albinus, ble apostelen Jakob, bror av Johannes, henrettet med sverd (apg.12) under den saddukeiske ypperstepresten Hannan II.
Jakob er den første av apostlene som dør martyrdøden. At det poengteres at han ble drept med sverd er av stor betydning, og sannsynliggjør at dette var i perioden mellom to guvernører.
Ifølge den jødiske historiker Josefus ble en person ved navn Jakob drept etter ordre fra Ypperstepresten i et intervall mellom romerske guvernører, til fariseernes protester da de regnet ham som en rettferdig mann.
Denne Jakob er, ifølge Josefus, kjent som Jakob den Rettferdige, Jakob av Jerusalem.
Den beskrivelse Josefus gir indikerer mer Jakob, Herrens bror, som var forstander for menigheten i Jerusalem. Og at det (ifølge denne sides fortolker) kan være snakk om en tidsforveksling fra Josefus' side, da det dreier seg om to personer med navn Jakob, og begge skal ha blitt drept som martyrer. Den første med sverd, den andre dyttet utfor en høy mur og steinet.
Paulus anker til keiseren
Apostlenes gjerninger kapittel 25:
Tre dager etter at Festus hadde tiltrådt sitt embete, dro han fra Cæsarea og opp til Jerusalem.
2 Overprestene og jødenes ledere kom da til ham med sin anklage mot Paulus. 3 Og de ba ham gjøre dem den tjenesten å sende Paulus til Jerusalem. De ville nemlig legge seg i bakhold og drepe ham underveis.
4 Men Festus svarte at Paulus skulle holdes i varetekt i Cæsarea, og at han selv snart skulle tilbake dit. 5 «Lederne deres kan følge med ned og legge fram anklagen», sa han, «om det da er noe galt ved mannen». 6 Han var ikke mer enn åtte–ti dager hos dem før han reiste ned til Cæsarea igjen.
Neste dag tok han plass på dommersetet og befalte at Paulus skulle føres fram. 7 Da han kom inn, ble han omringet av de jødene som var kommet ned fra Jerusalem, og de fremførte mange alvorlige beskyldninger som de ikke kunne bevise.
8 Men Paulus forsvarte seg og sa: «Jeg har ikke forbrutt meg, verken mot jødenes lov, mot tempelet eller mot keiseren.»
9 Festus ville gjerne vinne velvilje hos jødene og sa til Paulus: «Er du villig til å reise opp til Jerusalem og få saken avgjort der, med meg som dommer?»
10 Men Paulus svarte: «For keiserens domstol står jeg. Det er hans sak å dømme meg. Mot jødene har jeg ikke gjort noe galt, det vet du veldig godt.11 Hvis jeg har begått en forbrytelse og gjort noe som fortjener dødsstraff, ber jeg ikke om å få slippe å dø. Men hvis det ikke er noe i det de anklager meg for, da kan ingen utlevere meg til dem. Jeg anker saken min inn for keiseren.»
12 Festus drøftet saken med rådet sitt og erklærte: «Du har anket til keiseren, og til keiseren skal du dra.»
Paulus for Festus og kong Agrippa
13 Noen dager senere kom kong Agrippa (Agrippa II) og Berenike til Cæsarea for å besøke Festus.
14 Siden de ble der flere dager, la Festus saken mot Paulus fram for kongen. «Jeg har en mann her», sa han, «som Feliks etterlot som fange.15 Da jeg dro til Jerusalem, reiste overprestene og jødenes eldste anklage mot ham og ba om å få ham dømt.16 Jeg svarte dem at det ikke er romersk sedvane å utlevere noen som er anklaget, før han personlig har møtt anklagerne og fått anledning til å forsvare seg mot klagen.17 Så kom de sammen her, og jeg lot dem ikke vente lenge; allerede dagen etter inntok jeg dommersetet og befalte at mannen skulle føres fram.18 Anklagerne stilte seg rundt ham, men de kom ikke med beskyldninger om slike forbrytelser som jeg hadde ventet.19 Det de anførte mot ham, gjaldt noen stridsspørsmål i deres egen religion og noe om en viss Jesus som var død, men som Paulus påsto er i live.20 Jeg visste ikke hvordan jeg skulle etterforske denne saken, og spurte om han kunne tenke seg å reise til Jerusalem for å få dom i saken.21 Men Paulus anket og ville sitte i varetekt inntil hans høyhet, keiseren, kunne avgjøre saken. Derfor befalte jeg at han skulle holdes i forvaring til jeg får sendt ham til keiseren.»
22 Agrippa sier til Festus: «Jeg kunne selv ha lyst til å høre denne mannen.» «I morgen skal du få høre ham», svarte han.
23 Neste dag kom Agrippa og Berenike i full stas og toget inn i audienssalen sammen med de øverste offiserene og de fremste mennene i byen. På ordre fra Festus ble Paulus ført inn.
24 Og Festus sa: «Kong Agrippa og alle dere som er sammen med oss! Her ser dere den mannen som har fått hele den jødiske befolkning til å vende seg til meg både i Jerusalem og her. De har høylytt forlangt at han ikke måtte få leve lenger. 25 Jeg ble klar over at han ikke hadde gjort noe som fortjener dødsstraff. Men han har selv anket til hans høyhet, keiseren, og jeg har besluttet å sende ham dit. 26 Imidlertid har jeg ikke sikre opplysninger å skrive til vår hersker. Derfor fører jeg ham fram for dere, i første rekke for deg, kong Agrippa, så jeg etter forhøret kan vite hva jeg skal skrive. 27 For jeg synes det er meningsløst å oversende en fange uten å gjøre rede for anklagen mot ham.»
Paulus' forsvarstale
Apostlenes gjerninger kapittel 26:
Agrippa sa da til Paulus: «Du har tillatelse til å legge fram din sak.»
Paulus hevet hånden og begynte forsvarstalen sin. 2 «Jeg priser meg lykkelig at det er for deg, kong Agrippa, jeg i dag skal forsvare meg mot alt det jødene anklager meg for, 3 du har jo godt kjennskap til alle skikker og stridsspørsmål blant jødene. Derfor ber jeg deg om å høre tålmodig på meg.
4 Mitt liv er kjent for alle jøder, for helt fra barndommen har jeg levd blant folket mitt og i Jerusalem. 5 Derfor vet de også, hvis de bare ville vitne om det, at jeg først levde som fariseer og hørte til den strengeste retningen i vår religion. 6 Og nå står jeg anklaget fordi jeg har satt mitt håp til det løftet Gud ga våre fedre. 7 Det løftet håper vårt tolvstammefolk å få se oppfylt – derfor dyrker de Gud utrettelig natt og dag. På grunn av dette håpet, konge, blir jeg anklaget av jøder. 8 Hvorfor regnes det som utrolig blant dere at Gud vekker opp døde?
9 Jeg mente selv en gang at det var en plikt å sette alt inn på bekjempe nasareeren Jesu navn.10 Det gjorde jeg også i Jerusalem. Jeg fikk fullmakt fra overprestene og kastet mange av de hellige i fengsel, og var det snakk om å henrette dem, stemte jeg for.11 Rundt om i alle synagogene fikk jeg dem ofte straffet og tvang dem ofte ved pinsler til å spotte, og i mitt raseri forfulgte jeg dem helt til byene i utlandet.
12 Da jeg drev på med dette, reiste jeg en gang til Damaskus med myndighet og fullmakt fra overprestene.13 Underveis, konge, så jeg midt på dagen et lys fra himmelen, klarere enn solen, stråle omkring meg og dem som var med meg.14 Vi falt alle til jorden, og jeg hørte en stemme som sa til meg på hebraisk: ‘Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det blir hardt for deg å stampe mot brodden.’
15 Jeg spurte: ‘Hvem er du, Herre?’
Og Herren sa: ‘Jeg er Jesus, han som du forfølger.
16 Men reis deg nå og stå på føttene! Jeg har vist meg for deg for å velge deg ut til tjener og til vitne, både om det du har sett av meg, og om det du siden skal få se 17 når jeg berger deg fra ditt eget folk og fra hedningfolkene. Jeg sender deg til dem 18 for å åpne øynene deres, så de vender om fra mørke til lys, fra Satans makt og til Gud. Ved troen på meg skal de få tilgivelse for syndene og arvelodd sammen med dem som er blitt helliget.’
19 Derfor, kong Agrippa, har jeg ikke vært ulydig mot det himmelske synet. 20 Nei, jeg har forkynt, først i Damaskus og Jerusalem, så i hele Judea og for hedningfolkene, at de må angre og vende om til Gud og gjøre gjerninger som svarer til omvendelsen. 21 Dette er grunnen til at jødene grep meg i tempelet og forsøkte å drepe meg. 22 Men til denne dag har Gud hjulpet meg, så jeg har vitnet for høy og lav, og jeg har ikke sagt annet enn det profetene og Moses sa skulle hende, 23 at Messias skulle lide, og at han som den første skulle stå opp fra de døde og forkynne lyset både for sitt eget folk og for hedningfolkene.»
24 Da han kom til dette punktet i forsvarstalen, ropte Festus høyt: «Du er fra sans og samling, Paulus! All lærdommen din driver deg fra forstanden.»
25 Paulus svarte: «Jeg er ikke fra forstanden, ærede Festus, for alt jeg sier, er sant og vel gjennomtenkt. 26 Kongen kjenner til alt dette, og til ham taler jeg rett ut. Jeg er overbevist om at ikke noe av dette er gått ham forbi; det er jo ikke skjedd i en avkrok.
27 Tror du på profetene, kong Agrippa? Jeg vet at du tror.»
28 Agrippa sa til Paulus: «Det er like før du får overtalt meg til å bli en kristen.»
29 Og Paulus svarte: «Like før eller langt igjen, mitt ønske til Gud er at både du og alle som hører meg i dag, må bli som jeg, bare uten disse lenkene.»
30 Så reiste kongen seg sammen med landshøvdingen og Berenike og hele følget deres.
31 Da de hadde trukket seg tilbake, snakket de med hverandre og sa: «Den mannen har ikke gjort noe som han fortjener dødsstraff eller fengsel for.» 32 Og Agrippa sa til Festus: «Han kunne ha vært løslatt om han ikke hadde anket til keiseren.»
_________________________________________________________
Paulus' tidslinje, hovedpunkter
Lovløshetens hemmelighet
Endetiden i perspektiv
