tirsdag 30. april 2013

Lovløshetens hemmelighet

Dyrets syv hoder symboliserer syv bestemte verdensriker i en rekkefølge og deres politiske, kulturelle og vitenskapelige utvikling gjennom historien. 
Parallelt med denne utvikling løper en hemmelig utvikling som har til hensikt å føde «Den Utelukkende Rasjonelle Fornuft». 
Denne utvikling resulterer i et verdensrike som betegnes som det åttende rike (= åttende konge) åp 17:11.
I sum materialiseres denne utvikling i en bestemt skikkelse, av Paulus kalt 
"fortapelsens sønn", Den lovløse (2 Tess 2:3).
I Johannesbrevene betegnet som Antikrist (1.Joh 2:22).
Hos profeten Daniel og i åpenbaringsboken er han indirekte kalt "Taleren" ("En munn som talte", Dan.7:8, Åp 13:5).
Denne personifisering skal stå fram to ganger i nytestamentlig tid (Åp 17:8).

.. nugger i den visshet Gud har lagt ned også i hedningenes hjerte

I åpenbaringsboken er dette «svangerskap» symbolisert ved kvinnen som sitter på de syv fjell. De syv fjell symboliserer de samme syv verdensriker som dyrets syv hoder.
Der denne utvikling høster suksess gir den seg tydeligst til kjenne i ateismens logiske fornektelse av Faderen og Sønnen. At Gud i henhold til disses overbevisning kort og godt ikke fins (1. Joh 2:22).
Utviklingen fram mot denne fornuftsbaserte Gudsfornektelse skjer ved inspirerte «opplysende» tankemodeller som med stadig hyppigere intervaller gjennom historien nugger i den visshet Gud har lagt ned også i hedningenes hjerte. Nugger i denne visshet som i en vond jeksel.

.. blir folket lydhørt for en bestemt røst

Først i det syvende hodets periode (Tyskland) var denne utvikling ført langt nok til at Den lovløse kunne stå fram personifisert. Først da hadde bruddet med «vissheten om den gjerning Guds lov krever» blitt så definitivt - at lovløsheten hadde fått overhånd, aksentuert av det dødelige sår Tyskland ble påført i kjølvannet av 1. verdenskrig (Åp.13:3).

I denne enorme desillusjon (tap av forhåpninger) blir folket lydhørt for en bestemt røst: en munn som i henhold til profetiene taler store og spottende ord, Antikrist i sin første personifisering. Etter skriften skal han, som nevnt, stå fram to ganger i nytestamentlig tid.

Rom.2: 14-15, For når hedningene, som ikke har loven, av naturen gjør det loven byder, da er disse, som dog ikke har loven, seg selv en lov; 15. de viser at lovens gjerning er skrevet i deres hjerter, idet også deres samvittighet gir sitt vitnesbyrd, og deres tanker innbyrdes anklager eller også forsvarer dem.

.. ergo er det å anse som et villdyr

Hva Paulus mener i 2. tessalonikerbrev 2:7 om at lovløshetens hemmelighet «alt er virksom», er at den er i virksomhet i verden generelt, som skissert ved verdensrikenes fremvekst. Den begrenser seg så visst ikke til et frafall innen menigheten. Frafall i denne sammenheng sikter til et fall fra, eller skal vi si: en forkastelse av noe Gud i utgangspunktet har lagt ned i alle menneskers hjerter som rettesnor for samvittigheten. Der denne forbindelse er brutt hersker «den sataniske frihet» og mennesket er ikke lenger hemmet eller «temmet» av lovens krav, ergo er det å anse som et «villdyr».

.. men da budet kom ble synden levende igjen

Når Jesus sier om de siste tider at fordi lovløsheten tar overhånd, skal kjærligheten bli kald hos de fleste, siktes det til en så å si allmenn forkastelse av vissheten om den gjerning Guds lov krever, den visshet som i henhold til romerne 2:14-15 i utgangspunktet er nedfelt i mennesket. I stedet blir mennesket et overgitt fornuftsvesen som gjerne kan fremstå som det mest oppofrende og med alle dyder intakt. Akkurat som Paulus, dengang han opplevde seg selv som lyteløs etter loven – den gang han levde «uten lov» Rom. 7:9, Jeg levde en tid uten lov; men da budet kom, ble synden levende igjen.

Satans strategi

Dette berører den streng Gud anslår ved sitt kall. Den streng som er spent mellom samvittigheten og hjertets visshet om den gjerning Guds lov krever. Den streng som på pinsedagens fest sendte vibrasjoner gjennom tilhørernes hjerte og sinn ved Apostelen Peters mektige forkynnelse av lov og evangelium.

Der denne streng er fjernet blir mennesket så å si uimottagelig for Guds ord. Her avdekkes Satans strategi og vi ser hvilken livsfarlig situasjon han fører menneskeheten inn i ved utviklingen fram mot Den Utelukkende Rasjonelle Fornuft.

Ingen tvil om hvorfor skriften omtaler lovløsheten i denne form som en hemmelighet. Den er ikke bare svært vanskelig å få øye på, men også svært vanskelig å beskrive når en først har fått øye på den.

En livsfarlig situasjon for et menneske

Mange forkaster som kjent evangeliet - på tross av at de er kalt gang på gang. Til tross for at de er gitt en fullstendig overbevisning om sannheten av Den Hellige Ånd. Dette er en livsfarlig fornektelse. En fornektelse som kan føre til - om en ikke snur - at en forherdelsesprosess med konsekvens for evigheten, setter inn i fornekterens hjerte.

Og som med alt annet som herder forsvinner først fukten, deretter blir det steinhardt, for så å sprekke og smuldre opp, og til sist forvitre og bli til støv.

Der den nevnte streng «nugges løs» korresponderer menneskets samvittighet kun med samfunnets lover og de krav det stiller seg selv.

Ellers er det så å si fritt til å gå. I dette ligger den nevnte sataniske frihet, selve fallets lokkelse: i det å bli sin egen lovgiver, og som historien viser – sin egen «kompulsive lovgiver».
Symptomatisk ved dagens uhorvelig mengde lover og regler i verden

.. en ny lov som virker utelukkende fornuftbasert

Begrepet «villdyret» sikter til: ikke lenger «temmet» – hemmet av Guds lov, men ubunden av denne.
Ikke å misforstå, en person i denne tilstand av indre «lovløshet» kan fremstå som den mest elskverdige som tenkes kan. Og vedkommende kan vise til stor oppofrelse for en eller annen sak ved for eksempel å reise kloden rundt som aktivt medlem av en idealistisk organisasjon.

Vel falt Adam, og med ham hele menneskeslekten, men Adam bar med seg en samvittighet som korresponderte med den nedlagte visshet om den gjerning Guds lov krever (Rom. 2:15). Først på et langt senere tidspunkt i historien lyktes det satan å få denne visshet utvisket i stor skala. Det skjedde ved Hitlers forløsning av dragens ånd over sitt eiendomsfolk, Det tredje rike - Nazi-Tyskland.

Hitlers nye orden er ubundet av den etikk og moral som er tuftet på Guds lov. Ergo avspeiler Hitlers nye orden et brudd med den visshet om lovens gjerning som i utgangspunktet er lagt ned i ethvert menneskes hjerte og som danner basis for samvittigheten. Istedet får mennesket inngitt en ny lov som virker utelukkende fornuftsbasert.
Derfor kunne Rudolf Hess proklamere: «Hitler er rett og slett den rene fornuft som er blitt menneske».

Denne lov-løsrivelse som regionalt fant midlertidig sted i Nazi-Tyskland, vil i neste omgang bli global når Antikrist står fram i sitt annet komme, i det som betegnes som "det åttende rike" (= åttende konge) åp.17:11.
________

Paulus' tidslinje, hovedpunkter