tirsdag 16. april 2013

Fristedet i ødemarken

Johannes åpenbaring 12:6
Og kvinnen (menigheten) flyktet ut i ørkenen, hvor hun hadde et sted som er gjort i stand for henne av Gud, for at de der skal sørge for henne i et tusen to hundre og seksti dager (= andre halvdel av den syvårige endetidstrengsel, første halvdel rammet jødene ved Holocaust). 

Dette er en av de mest løfterike profetier som angår menigheten i endetiden på det rent praktiske plan, og den er gjengitt to ganger: Åp12:6 og12:14.
Planen minner om nazistenes Madagaskarplan*, og vil etter profetiene bli gjennomført i sluttfasen av det kommende antikristelige riket.

Planen vil da ikke omfatte jødene, men de kristne.

I den kommende trengselsperioden vil Israel sannsynligvis stenge grensene for kristne og andre som flykter fra Riket for verden, Dyrets rike. 
Trengselen i dyrets rike vil toppe seg ved effektueringen av Dyrets merke, en ID-chip implantert i hånden, nødvendig for all handel. (En annen opsjon er en QR-kode eller lignende usynlig tatovert i pannen).

Egentlig er det Gud som kommer menigheten til unnsetning ved opprettelsen av det kommende fristed, der Gud skal underholde sine på underfullt vis. En tydelig parallell til mannaunderet, men som denne gang angår endetidsmenigheten.
Visse ting taler for at menigheten sannsynligvis er kraftig desimert. At det ikke er mange kristne igjen i den ytterste endetid.

Åpenbaringen 12:14 Og den store ørns to vinger (her et bilde på flymaskiner) ble gitt kvinnen (det vil si: menigheten blir gitt reisetillatelse) for at hun (menigheten) skulle fly ut til sitt sted i ørkenen (fristedet i ødemarken), der hun blir sørget for i en tid og tider og en halv tid (3,5 år) borte fra slangens ansikt (oppmerksomhet).

* Madagaskarplanen ble skrinlagt først ved Wannsee konferansen, planen gikk ut på å deportere jødene til Madagaskar.
______________