Hos Paulus (2.Tess 2:8) er han kalt Den Lovløse.
I Johannesbrevene (1. Joh 2:22) er samme skikkelse kalt Antikrist.
Hos Daniel (7:8) og i åpenbaringsboken (13:5) er han indirekte kalt Taleren (en munn som talte).
I og med at denne taler får sin makt fra dragen, hebr. «Tannin», i overført betydning: Guds motstander i det verdslige regiment, politikken, er det på det rene at denne taler er en politisk taler.
Og dessuten: at denne taler i henhold til skriften benekter både Faderen og Sønnen, viser at denne politiske taler er en erklært ateist, en som i det store og hele benekter Guds eksistens, og på så vis spotter de som bor i himmelen (åp.13:6). Dvs. ved å hevde at himmelen ikke fins.
Antisemittismen er dessuten i sitt vesen en spott mot Gud.
Munnen som talte i synene hos Daniel og Johannes tilhører den politiske taleren Adolf Hitler, verdenshistoriens mest kjente politiske taler og den som ved andre verdenskrig provoserte fram FN; en organisasjon som begynte som et lite horn (makt), men som i dag utøver innflytelse nær sagt over alt.
Den personifiserte Antikrist skal etter skriften stå frem to ganger:
Første gang er han gitt å seire over de hellige (= jødene, Holocaust), Åpenbaringen 13:7.
Andre gang vil han - ved de ti horn (endetidens ti verdensunioner) - føre krig mot Lammet (= den kristne menighet). Åp. 17:14.
Den personifiserte Antikrist skal etter skriften stå frem to ganger:
Første gang er han gitt å seire over de hellige (= jødene, Holocaust), Åpenbaringen 13:7.
Andre gang vil han - ved de ti horn (endetidens ti verdensunioner) - føre krig mot Lammet (= den kristne menighet). Åp. 17:14.
________
