Folketellingen da Jesus ble født:
Den eneste kjente folketelling som omfattet hele romerriket i den aktuelle perioden, fant sted i år 8/7 f. Kr.
Denne folketelling er grundig omtalt under §8 i minneskriften etter keiser Augustus: Res Gestæ Divi Augusti.
Ifølge Lukas - som etter eget utsagn hadde studert kildene nøye - hadde Kvirinius et verv i Syria i denne perioden som kvalifiserte til betegnelse landshøvding. Dvs. at Kvirinius f.eks var duumvir - en som var likestilt med Saturninus, den sittende legat.
Sannsynligvis var Kvirinius spesielt innsatt som prokurator av Augustus, blant annet i forbindelse med den omfattende og høyt prioriterte folketellingen år 8/7 f. Kr.
Den andre folketellingen under Kvirinius
I år 6 e.Kr. ble det avholdt en lokal folketelling i Judea, Samaria og Idumea. Denne fant sted i kjølvannet av avsettelsen av Herodes Arkelaus. Vi noterer oss at denne folketelling ikke omfattet Galilea, hvor Herodes Antipas hersket som tetrark (= fjerdedels fyrste, dvs. han var tildelt en fjerdedel av landet).
I denne perioden er Kvirinius utnevnt som imperial legat i Syria, en stilling som gir ham ansvar for folketellingen i Judea, Samaria og Idumea.
Denne lokale folketelling var et slags bo-oppgjør, hadde først og fremst til hensikt å skaffe en oversikt over eiendomsmassen til den avsatte Herodes Arkelaus.
Den lokale Prefekt i Judea, Samaria og Idumea i år 6. var Coponius. Han tilbrakte mye tid på reise, var såpass sjelden i Judea at en dør i tempelet ble kalt "Coponius' dør".
Liste over prefekter (praefectus) og prokuratorer for den romerske provinsen Iudea, dvs landområdet: Judea, Samaria og Idumea
Tittel er prefekt:
Coponius 6–9 e.Kr.
Marcus Ambibulus 9–12 e.Kr.
Rufus Tineus 12–15 e.Kr.
Valerius Gratus 15–26 e.Kr.
Pontius Pilatus 26–36 e.Kr.
Marcellus 36–37 e.Kr.
Marullus 37–41 e.Kr.
Kong Aggrippa 1. 41-44 e.Kr.
Tittel endres til Prokurator:
Valerius Gratus 15–26 e.Kr.
Pontius Pilatus 26–36 e.Kr.
Marcellus 36–37 e.Kr.
Marullus 37–41 e.Kr.
Kong Aggrippa 1. 41-44 e.Kr.
Tittel endres til Prokurator:
Cuspius Fadus 44–46 e.Kr.
Tiberius Julius Alexander 46–48 e.Kr.
Ventidius Cumanus 48–52 e.Kr.
Antonius Felix 52–60 e.Kr.
Porcius Festus 60–62 e.Kr.
Albinus 62–64 e.Kr.
Gessius Florus 64–66 e.Kr. Prokurator når jødene gjør opprør mot romerne
Publius Sulpicium Quirinius (Kvirinius), født i år 51 f.Kr., død år 21 e.Kr.
I år 12 f.Kr. blir Kvirinius utnevnt til konsul sammen med Gaius Valgus.
Navnet Quirinius betyr "lansesvinger", og var dessuten navnet på en av roms tidlige guder.
Kvirinius kom fra en patriserfamilie bosatt i byen Lanuvinium 32 kilometer sydøst for Roma og litt sørvest for Via Appia, den viktigste av de romerske veiene. Patriserfamilien Kvirinius kom fra var ikke spesielt velstående eller innflytelsesrik. Kvirinius måtte tilegne seg makten ved å utmerke seg. Han var hovedsaklig en "self made man".
Circa år 2 e.Kr. giftet Kvirinius seg med en kvinne fra det romerske aristokratiet, Domitia Lepida. Men ble senere skilt fra henne.
Mot slutten av sitt liv skapte Kvirinius en stor skandale i Roma da han anla rettsak mot sin tidligere kone hvor han blant annet benektet farskapet til hennes sønn og beskyldte henne for forsøk på å forgifte ham.
Det bør tillegges at Domitia Lepida var en meget høyt aktet og respektert kvinne i Roma.
Et mye diskutert tema i historien er om Kvirinius kunne vært guvernør - øverste befal, (propraetorial imperial legat - stattholder) - to ganger i Syria.
Betegnelsen i bibelen, hêgemoneuontos tês Syrias, betyr å holde en kommando i Syria, en betegnelse som dog er temmelig vag på hvilken konkret stilling Kvirinius eventuelt hadde (Pilatus' stilling er nevnt med samme ordlyd i grunnteksten).
Om han for eksempel var imperial legat - noe han ikke kunne vært i dette tidsrom, om han da ikke var midlertidig erstatter for den utnevnte legat.
Propraetorial imperial legat i perioden år 12 - 9 f.Kr. var Marcus Titius som blir etterfulgt av Gaius Sentius Saturninus fra år 9 - 6 f.Kr.
Den jødiske historiker Josefus Flavius omtaler guvernørperioden til Titius og den senere Varus i entall, mens han omtaler perioden til Saturninus i flertall, en indikasjon på at øverste verv i Syria i denne perioden var delt.
Praksis fra republikkens dager var at guverører (legater) som regel satt i 3 år. Men mye var endret under Augustus. Noe som er kjent er at Tiberius, som etterfulgte Augustus 15. september år 14 e.Kr., var pinlig nøyaktig når det gjaldt å etterfølge det eksempel Augustus hadde gitt. En praksis han kan ha overtatt fra Augustus var å la stattholdere han var spesielt fornøyd med sitte i en årrekke.
Kvirinius som utvilsomt var en meget driftig mann er vanskelig å spore andre steder i romerriket enn i Syria i den aktuelle perioden. Provinsen Syria var en økonomisk indrefilet og for en ambisiøs mann som Kvirinius, som ikke var spesielt formuende, ville en fremtredende stilling over noen år i Syria garantert gjort ham til en meget rik mann.
Spørsmålet som naturlig reises angående den store romerske folketellingen i år 8/7 f.Kr. er hvem som var prokurator i Syria under denne folketellingen, siden en folketelling naturlig hører inn under prokuratet (finansetaten).
Justin Martyr (114-165 e.Kr.) refererer til Kvirinius som prokurator, og Tacitus (56-117 e.Kr.) betegner hans stilling som "spesiell" ved minst en anledning. Det er sannsynlig at Augustus i forbindelse med den omfattende folketellingen i år 8/7 avlastet den sittende legat ved å utnevnte et "spesielt embetskollegie", og at det er her Kvirinius kommer inn som keiserens spesielle utsending. Og at han i den aktuelle perioden i viktighet overskygget den sittende legat. Noe som neppe ville vært mulig i republikkens dager, men mange gamle ordninger ble endret under den energiske og praktisk orienterte Augustus. Selv det engang så mektige konsulembete var gradvis blitt redusert til mer eller mindre et æresembete under Augustus.
At en provins eventuelt kunne administreres under forskjellige titler har vi eksempel på fra provinsen Sardinia som i år 46 ble styrt av en prefekt (Aurelius Proclosus) og 20 år senere av en prokurator (Iuventus Rixa).
Dette kan ha en sammenheng med at tittelen "prokurator" som mer henspiller på det sivile finansielle området, ikke ble utbredt før etter år 44 e.Kr..
Og at "den nye tittelen", da den kom i bruk, erstattet tittelen "prefekt" som i utgangspunktet mer henspiller på det militære området.
Lukas og Paulus, historiske tidsvitner
Evangelisten Lukas, som førte i pennen både Apostlenes gjerninger* og Lukas evangeliet, var en nær samarbeidspartner av apostelen Paulus som utvilsomt hadde førstehåndskunnskaper om den politiske situasjon i Lille-Asia i samtiden og i den nære fortid.
Det er ikke tatt ut av lufta når Lukas presiserer at Kvirinius var landshøvding i Syria under den omfattende folketellingen som fant sted da Jesus ble født i Betlehem i Judea.
Lukas påpeker sågar om seg selv i innledningen til Lukas evangeliet at han er nøye. Altså er han en som konsulterer både den ene og andre og grundig setter seg inn i de forhold han beskriver. Kanskje fordi han hadde erfart at andre ikke var så nøye, og at det var ting som trengtes å rettes på.
Paulus som kom fra Tarsus i Kilikia kjente selvsagt utmerket godt til viktige politiske hendelser i sitt eget hjemland og i lille-Asia forøvrig. Slik sett er Lukas & Paulus den sikreste og derved viktigste historiske kilde til hvem som var å betrakte som landshøvding i Syria under den store folketellingen (i mantall) i år 8/7 f.Kr.
Lukas presiserer at Jesus ble født under den første folketelling som ble holdt mens Kvirinius var landshøvding i Syria (luk 2:2). Dersom Kvirinius kun skulle være koplet til Syria i forbindelse med hans legat periode fra år 6 etter Kristus, er det uforståelig hvorfor Lukas i det hele tatt skulle nevne ham.
*Når det gjelder Apostlenes gjerninger er det ifølge denne fortolker lite sannsynlig at Lukas fullførte skriftet, antageligvis ble Apostlenes gjerninger ferdigstilt av en annen enn Lukas, men basert delvis på det materiale Lukas hadde samlet. Les mer om dette under: Paulus' tidslinje, hovedpunkter
Lapis Tiburtinus
I 1764 ble det gjort et funn av en stein med latinske inskripsjoner (Lapis Tiburtinus) som refererer til en person som to ganger hadde vært guvernør i Syria og at denne person hadde en militær seier som var blitt feiret med to takksigelsesdager (religiøse fester) i Roma. Disse opplysninger stemmer overens med Kvirinius som dessuten ble gitt noe så sjeldent og ærefullt som en statsbegravelse ved sin død i år 21 e. Kr.
Kritikere til konklusjonen om at steinen skulle beskrive Kvirinius hevder at steinen egentlig omhandler Publius Quinctilius Varus, da inskripsjonen "divi" - om Augustus - i den tid Augustus fremdeles levde - kun ble benyttet på inskripsjoner over avdøde. Og Varus døde riktignok 5 år før Augustus.
Historikeren Theodor Mommsen hevdet bestemt at steinen omhandlet Kvirinius og ikke Varus.
Et annet synspunkt gikk på at betegnelsen "divi" om Augustus skyldtes at steinen ble oppført etter at Augustus var død. Og det er et godt argument. Men hovedproblemet for kritikerne av Mommsens teori er at Varus ikke er knyttet til store militære triumfer, tvert imot er han knyttet til et av romerrikes største militære nederlag, det mot germanerne i slaget i Teutoburg Skogen i september år 9 e.Kr. da tre romerske legioner ble nærmest utslettet under hans ledelse.
Steinen med inskripsjonen ble funnet circa 32 kilometer øst for Roma ved et sted som kalles Tivoli (tidl. Tibur). Den ble tydet av historikeren Theodor Mommsen (1817-1903).
Kalksteinsbruddet ved Tivoli
En teori fremmet av denne fortolker: Siden Lapis Tiburtinus inskripsjonen ble funnet nettopp i Tivoli er det en viss sannsynlighet for at steinen dette fragmentet stammer fra ikke ble videresendt til bestilleren. En grunn kan ha vært at steinen fikk en skade og at det ble produsert en ny.
Begrunnelse: Ved Tivoli (Tibur) lå et av romerrikets mest benyttede kalksteinbrudd, og det er lang tradisjon for at skulptører og gravører arbeidet like ved der steinen faktisk ble tatt ut.
Liksom dagens praksis i marmorbruddene i Carrera.
Gravinskripsjonen over Augustus' bragder er også hugget i den spesielle kalksten som ble tatt ut i Tivoli, en kalksten kalt Travertin. Denne myke og lett bearbeidbare kalksten ble i stor utstrekning benyttet i Colosseum, Peterskirken og Fontana di Trevi i Roma.
Antiokia-steinene
Antiokia-steinene er to steiner funnet i 1912 og 1913 i to separate muslimske landsbyer nær Antiokia i Pisidian (ikke å forveksle med Antiokia i Syria, den tredje største byen i romerriket etter Roma og Alexandria. Det var to byer i antikken som het Antiokia, begge disse er nevnt i evangeliene. Paulus var også innom Antiokia i Pisidian).
Hvor steinene opprinnelig kom fra er usikkert da de var fjernet fra basis og brukt som bygningssteiner i en vegg da de ble oppdaget. Steinene er knyttet til en person som er navngitt: Gaius Julius Caristanius Sergius Fronto Caesiano.
Begge steinene er forsvunnet. I dag eksisterer kun et fotografi av den tidligste og en tegning av den andre. Det som imidlertid gjør disse steinene interessante er at Caesiano er oppført som å være prefekt (en person med lederansvar) under Kvirinius.
Om Caesianos stilling som prefekt daterer seg til Kvirinius periode som mulig prokonsul i Pamfylia-Galatia, eller til hans første eller andre periode i Syria, sier steinene ingenting om. Men inskripsjonen refererer til Kvirinius med den høye embetstittelen: Duumvir (en av to likemenn) og Decemvir (en av ti... mest brukt i religiøs sammenheng).
Den første steinen opplyser om at den var satt opp i forbindelse med en statue etter ordre fra guvernøren og at byen den ble oppført i skulle betale for den.
Tittelen "duumvir" er å betrakte som en magistrat-tittel, en som kan sidestilles med den sittende guvernør (imperiale legat). Et såkalt duumvirat kan også være knyttet til en bestemt by. At den senere keiser Caligula i en periode innehadde tittel duumvir gir et pekepinn om hvor høyt denne tittel ble rangert.
I år 6 e.Kr. blir Kvirinius innsatt som propraetorial imperial legat i Syria.
Selv om tittelen duumvir var ærefull er det likevel tvilsomt om Kvirinius, etter at han var utnevnt som imperial legat, i selve legat perioden ville blitt referert til med tittel "duumvir", slik han blir i Antiokia -inskripsjonen. Med den begrunnelse tør det være en viss sannsynlighet for at Caesiano tjenestegjorde som prefekt under Kvirinius i dennes første periode i Syria.
Tittelen duumvir og Kvirinius' øvrige titler
Betegnelsen duumvir var i romerriket en benevnelse på romerske embetskollegier - særlig "ekstraordinære", altså spesielle. En betegnelse som på ingen måte ble brukt om konsuler, legater, eller prokonsuler.
I keisertiden ble en duumvir av og til valgt av byrådet, men særlig interessant er det at duumvirer også administrerte folketellinger. Altså var en duumvir-stilling tett forbundet med den til en prokurator.
Og Justin Martin omtaler Kvirinius som prokurator i Syria. Tacitus derimot nevner ikke Syria i forbindelse med Kvirinius, men fremhever hans kommando i forbindelse med krigen mot homonadene som "spesiell".
Det kan virke som om Kvirinius var en mann som var særdeles betrodd av Augustus, en keiseren brukte som sin spesielle utsending til å ordne opp der det virkelig trengtes. Etter seieren over homonadene i fjellene (Taurusfjellene) i Kilikia ble Kvirinius tildelt en rekke triumfatorutmerkelser av keiser Augustus.
Med tanke på den enorme betydning Augustus tilla folketellingen i år 8/7 f.Kr., som sammen med de to øvrige folketellinger han avholdt, ble plassert så høyt som nummer 8 på listen over Augustus' bragder, er det innlysende at Augustus ikke uten videre overlot til den sittende legat alle ekstrabyrdene med å administrere en såpass omfattende folketelling som den i Syria, Idumea og Judea.
Som tidligere nevnt ville det vært underlig om ikke Augustus i denne situasjonen fulgte praksis med å innsette ekstra mannskap, et såkalt "ekstraordinært embedskollegie", og det er her Kvirinius kommer inn i bildet som prokurator - og duumvir. Noe som samsvarer med den tittel evangelisten Lukas bruker om ham - en tittel som kan forstås som "landshøvding".
Krigen mot homonadene i Kilikia
Stridigheten mot homonadene hadde vart siden år 12 - 11 f.Kr.. Det er lite sannsynlig at Homonadene ble beseiret før år 6 f. Kr. For det første var det kun èn legion i lille-Asia i perioden mellom år 10 - 6 f. Kr. Først da Varus overtok som imperial legat i Syria i år 6 f.Kr. ble den militære styrken i området forsterket ved de fire legioner Varus brakte med seg fra Afrika. Med tanke på at Kvirinius brukte en langvarig beleirings og omringningstaktikk mot homonadene måtte dette nødvendigvis kreve større troppekonsentrasjoner, derfor er det naturlig å anta at denne seier først inntraff mellom år 6 - 3 f.Kr., i perioden etter at Kvirinius i følge Lukas var landshøvding i Syria, men i den periode Kvirinius (sannsynligvis) var prokonsul i Pamfylia-Galatia.
Homonadene var en folkegruppe som hadde sine territorier nord i Syria grensende til Galatia og nord i Taurusfjellene i Kilikia. Grunnen til krigen mot dem var at de i lenger tid hadde plyndret omkringliggende befolkningsgrupper, drevet piratvirksomhet og sågar drept en romersk lydkonge sør i Galatia. En vei i konfliktområdet, Via Sebaste (til Augustus ære), ble, ifølge et nylig funn av en milestein med inskripsjoner, ferdigstilt år 6 f.Kr. Noe som indikerer at veien ble utbygd under - eller umiddelbart i forkant av stridighetene.
Etter seieren mot homonadene ble Kvirinius av Augustus gitt seierskrans og seierskappe, den spesielle seiersvognen, septeret av elfenben og mange andre seiers symboler. Dessuten bestemte Augustus at det i Roma skulle utstedes to takksigelsesdager i forbindelse med seieren til Kvirinius.
Sannsynligvis innehadde Kvirinius vekslende verv og titler i provinsen Syria. I perioden rundt år 8 før Kristus da Saturninus var legat innehar Kvirinius sannsynligvis et prokurator embete med en forsterket klang av duumvir som keiserens spesielle utsending i forbindelse med den omfattende folketellingen.
Et holdepunkt for prokuratorstillingen er at Justin Martyr refererer til Kvirinius som "prokurator av Syria". En prokurator var direkte utnevnt av keiseren og hadde ansvar for finanser og skatteinnkreving. At Kvirinius også var begavet med hensyn til finansielle anliggender bekreftes av Tacitus som beskriver Kvirinius som en svært dyktig forretningsmann. Det var forøvrig prokuratorene/prefektene som forvaltet keiserens gods og eiendom og som forordnet folketellinger (manntall til skattelister).
Det kan nevnes at Pontius Pilatus i sin tid innehadde vervet som prokurator i 11 år (26 - 37 e.Kr.), utnevnt av keiser Tiberius personlig. Den romerske historikeren Tacitus bruker tittelen prokurator om Pilatus til tross for at tittelen, som nevnt, ikke var anerkjent før etter år 44. På en stein funnet i Cæcarea er Pilautus omtalt som prefekt. På grunnteksten (gresk) i det nye testamentet er det brukt nøyaktig samme betegnelse på Pilatus' embete som på Kvirinius'.
Den som var landshøvding i Syria var også å betrakte som den øverste representant for romerriket i de omkringliggende romerske provinser Judea og Idumea. Selv om disse provinser hadde lokale konger var de underlagt Rom og måtte betale tributter (bidrag, offentlig skatt) i varierende grad til Rom, eventuelt stille troppeenheter og annet til rådighet om Rom skulle kreve det.
Når det gjaldt konsulene var praksis den at det alltid var to konsuler samtidig (consules, "de som går sammen"). Konsulene ble valgt mot slutten av året og begynte embetsperioden 1. januar. De fleste var konsul kun èn gang, og da, som nevnt, alltid sammen med en annen, eller en erstatter om den andre konsulen falt fra, f. eks. på grunn av dødsfall. Romerne nevnte året med «da de og de var konsuler» for å presisere, slik Augustus selv gjør i augustusdokumentene for å tidfeste eksakt.
Minimumsalder for en konsul var 40 år for patriser (stammer fra opprinnelig romersk familie) og 42 år for plebeier (stammer fra innflytterfamilie, lavere rangert enn patriserne). At Kvirinius fikk konsultittel i det år han fylte 40 (år 12 f.Kr.) viser at han tilhørte patriserslekt.
Kvirinius' andre periode i Syria tar til år 6 etter Kristus. Også i denne perioden blir det som nevnt gjennomført en folketelling - i kjølvannet av avsettelsen av Herodes Arkelaus. Det er denne folketelling som er "den andre under Kvirinius", men denne folketelling er kun av lokal betydning og omfatter kun Judea og Samaria, og ikke f.eks Galilea.
Samtidig med folketellingen i Judea og Samaria forsøker Kvirinius å få en oversikt over eiendomsmassen til den avsatte etnarken Herodes Arkelaus.
Evangelisten Lukas poengterer at Jesus ble født under den første folketelling som ble holdt mens Kvirinius var landshøvding i Syria, år 8/7 f. Kr., da det utgikk et bud fra keiser Augustus at hele verden skulle innskrives i mantall (Luk 2).
Forøvrig et evangelisk poeng i at Jesus ble født nettopp under slike omstendigheter - da all verden skulle innskrives i mantall.
______________
