Nå er ikke tyskere i sin alminnelighet noe spesielt blondt folkeslag, heller ikke spesielt høyvokste eller langskallet. En kan vel si om tyskerne at de rent utseendemessig ser ut som mellomeuropeere flest.
En er faktisk langt nærmere det nazistiske utseendeideal i deler av Russland. Hos det folk som de tyske nasjonalsosialistene betegnet som undermennesker.
Norske kvinner karakterisert som "rasemessig drivgods" av nazistene
Når det gjaldt norske kvinner ble disse av generaloberst Eduard Dietl ansett for - i rasemessig sammenheng - å stå langt under den tyske kvinne.
Dietl gikk så langt at han karakteriserte den norske kvinnen som «rasemessig drivgods».
Fra annet nazihold ble den norske mannen ansett for å stå langt under den norske kvinnen, noe prestesønnen Vidkun Abraham Lauritz Jønsson Quisling (1887-1945) ble meget fortørnet over.
Fra julen 1942 forbød Dietl ekteskap mellom tyske soldater og norske kvinner.
Dietl ville ikke ha noen "besudling av herrefolket". Dette kom som et sjokk på en del norske nazisympatisører som trodde nazistene vurderte nordmenn - i rasemessig forstand - høyere enn tyskerne selv. For øvrig en myte som har levd videre i den norske befolkning.
Quisling var ingen taler
Far til Vidkun, prosten Jon Lauritz Quisling avslørte muligens noe av det standhaftige familiegenet ved sin livsoppgave, den - ut fra bibelen, å skulle beregne det eksakte antall djeveler og demoner i verden (!)
Faren utga i 1887 avhandlingen «Om åndene eller englene», en avhandling som omhandler detaljerte beskrivelser av englers tilværelse og natur...
Vidkun Quisling hadde etter sigende en messiansk selvbevissthet og kallsfølelse som medvirket til å fjerne ham fra de politiske realiteter. Han var ingen taler, men var kunnskapsrik og intellektuelt vel utrustet. Han ble uteksaminert fra krigsskolen i 1911 som dens beste kadett noensinne og ble senere major i den norske hæren.
Det første presseoppslag om Vidkun Quisling stod å lese i Drammens Tidende da han som ung gutt med fare for sitt eget liv hadde reddet en kvinne fra å drukne i en elv.
Tyskerne avviste Quislingregjeringen
Quisling ble den første i verdenshistorien som kunngjorde et statskupp via radio. Det skjedde 9. april 1940, da Quisling kunngjorde sin første regjering samtidig med den tyske okkupasjon av Norge.
Tyskerne avviste imidlertid Quislingregjeringen. Allerede 15. april opprettet Høyesterett det såkalte Administrasjonsrådet, noe som skjøv den 6 dager gamle Quislingregjeringen langt ut på sidelinjen.
Som «plaster på såret» fikk Quisling på høsten verv som politisk leder for Terbovens kommisariske statsråder. Et råd som bestod av 11 NS-medlemmer og to uavhengige statsråder.
Først 1. februar 1942 fikk Quisling tillatelse av tyskerne til å opprette en regjering hovedsaklig bestående av NS-medlemmer. Dette var selvsagt en ren marionettregjering i og med at den i praksis var styrt av en annen stat.
Sosialisten Quisling - som i sin tid lovpriste revolusjonen i Russland - fikk innført 1. mai som Arbeidernes dag og fridag i Norge
Quisling som var bevisst på at han i likhet med Hitler var sosialist, fikk etter Hitlers rollemodell innført 1. mai som Arbeidernes dag og fridag i Norge.
Etter krigen avskaffet Gerhardsenregjeringen 1. mai som fridag og arbeidernes dag fordi de mente den assosierte for mye med Hitler-sosialismen.
I. mai som fridag i Norge ble etter Quislings modell gjeninnført av Gerhardsenregjeringen i 1957.
Quisling og Wergeland
Historisk er det Quisling som er opphav til den årlige 1. mai feiringen i Norge.
Quisling er knyttet til feiringen av 1. mai på samme måte som Henrik Wergeland er knyttet til feiringen av 17. mai. Om enn ikke i folks bevissthet.
Sosialisten Adolf Hitler var den som innførte 1. mai som Arbeidernes dag og betalt fridag. Dette var regnet som Hitlers første politiske seier.
Josef Terboven
Den øverste på det sivile området i Norge under krigen var Josef Antonius Heinrich Terboven (1898-1945).
Terboven begikk selvmord på Skaugum 8. mai 1945. Han tømte en flaske sprit, gikk inn i en bunker og detonerte 50 kilo dynamitt og sprengte seg selv i luften sammen med liket av SS- og politisjefen i Norge, obergruppenführer Wilhelm Rediess (1900-1945). Rediess hadde skutt seg selv tidligere samme dag. På et foto tatt inne i bunkeren dagen etter, ser en en hel fot, resten er bare en eneste masse av organisk materiale.
Josef Terboven ble senere bisatt i sin hjemby Essen i Tyskland.
Nikolaus von Falkenhorst
Øverst for det militære og sjef for Wehrmacht i Norge var den prøyssiske generaloberst Nikolaus von Falkenhorst (1885-1968), som også fungerte som «primus inter pares» (fremste blant likemenn) overfor marinen og flyvåpnet.
Først i krigens siste fase i Norge var de tre avdelinger: hæren, flåten og flyvåpnet samordnet under felles ledelse. Falkenhorst var også den som planla og hadde øverste befal for operasjon Weserübung (oppkalt etter elven Weser), okkupasjonen av Danmark og Norge.
Planen for invasjon av Norge ble utformet ved hjelp av en "turistbrosjyre"
Falkenhorst la opp innvasjonsplanen ved hjelp av en guidebok for turister som han kjøpte i en bokhandel. Hitler godkjente planen.
Ved seiersfesten 19. juli ble Falkenhorsts tittel endret fra Wehrmacht-befehlshaber Norwegen til generaloberst.
Han ble avløst av generaloberst Lothar Rendulic 18. desember 1944.
Knapt en måned senere overtok general Franz Böhme
Falkenhorst ble dømt til døden i 1945, men straffen ble omgjort til livsvarig.
Han ble satt fri i 1953.
Henrettelsen av Quisling
Navnet Quisling er etter krigen verdenskjent og ensbetydende med forræder. Vidkun Quisling ble skutt på den øvre voll på Akershus festning kl. 2,40 om morgenen den 24. oktober (FN-dagen) 1945. Quisling fikk vite ved 19-tiden kvelden 23. oktober at han skulle henrettes om få timer. Han fikk avslag på en forespørsel om et siste møte med sin kone, Maria.
Eksekusjonspelotongen bestod av ti utplukkede: korporaler og menige, samt en sersjant som pelotongleder. Sersjanten var utplukket fra 6. kompani av polititroppene. Pelotongen var utrustet med svenskproduserte Mauser-gevær*. Samtlige ti traff pappskiven som markerte Quislings hjerte.
Sersjanten besørget det obligatoriske ellevte skuddet.
Liket ble straks lagt i en kiste som ble plassert i en garasje. Vitner hevder kisten var under bevoktning frem til den tidlig om morgenen ble kjørt til krematoriet.
Da Quisling ble hentet fra sin celle i Møllergata 19. kl. 02.00 den 24. oktober 1945, var det siste han sa til vakten: «Jeg håper den nye barbermaskinen Deres nu er i orden.»
Quisling hadde i alt hatt 11 personlige møter med Hitler.
*Mausergeværet er av tysk opprinnelse, men ble produsert på lisens blant annet i Sverige, Spania, Iran og Chile. Mausergeværet ble innført i den tyske hæren i 1898.
