Den romerske hærføreren Titus Flavius innleder 3. april år 70 e.Kr. beleiring av Jerusalem, i strid med
sin fars, keiser Vespasians, råd.
Legionene
Titus bruker fire legioner i felttoget, tre av legionene var plassert på vestsiden: Nr. 5, 12 og 15.Legionene
Den fjerde av legionene, Legion nr. 10 "Legio X Fretensis", var plassert på oljeberget (østsiden).
Den 12. legion var sannsynligvis fremdeles mannskapsmessig betydelig redusert etter at den på nær ble utslettet av jødene ved Beth Horon i år 66, og besto antageligvis for en stor del av veteraner, såkalte triarii, veteraner fra tidligere kriger. Disse var i høyere alder og deltok normalt ikke i direkte kamphandlinger, men hadde oppstilling i bakre rekker.
En legion besto av omtrent 5000 mann, ca. 1000 av disse var ikke soldater, men knyttet til støttefunksjoner som sanitet, kjøkkenpersonale o.l.
I tillegg kom de såkalte Auxiliaries (fra latin: auxilia = "hjelp"), hjelpetropper, som kavaleri o.a..
I en beleiringskrig som den i Judea i år 70, ble det neppe benyttet kavaleri i særlig utstrekning.
Forsvaret av Jerusalem
Jerusalem hadde tre murer. Etter 15 dager brøt romerne gjennom den første muren. Den andre muren brukte de 8 dager på. Så var det bråstopp ved Jerusalems høye kraftige innerste mur, 3,5 meter tykk og enkelte steder 21 meter høy. Beleiringen tar til for alvor og strekker seg over måneder.
I Jerusalem utbryter stadig stridigheter om forsvarsstrategien. Stridigheter mellom zeloter og presteskapet som allerede i år 68 førte til at jødenes valgte leder, Hanan ben Hanan, ble drept på tempeltrappen av edomitter som zelotene hadde sluppet inn i Jerusalem.
Tre menn ledet forsvaret av byen: Jochanaan fra Giskala (Gush-Halav), Shimon ben Giora og Eleazar ben Shimon. Disse samarbeidet imidlertid dårlig. Da byen falt hadde Shimon ben Giora og Jochanaan forskanset seg i palasset til Herodes. Begge ble ført bort i fangenskap. Eleazar kom seg unna til Masadafestningen.
I Jerusalem utbryter stadig stridigheter om forsvarsstrategien. Stridigheter mellom zeloter og presteskapet som allerede i år 68 førte til at jødenes valgte leder, Hanan ben Hanan, ble drept på tempeltrappen av edomitter som zelotene hadde sluppet inn i Jerusalem.
Tre menn ledet forsvaret av byen: Jochanaan fra Giskala (Gush-Halav), Shimon ben Giora og Eleazar ben Shimon. Disse samarbeidet imidlertid dårlig. Da byen falt hadde Shimon ben Giora og Jochanaan forskanset seg i palasset til Herodes. Begge ble ført bort i fangenskap. Eleazar kom seg unna til Masadafestningen.
"Den fjerde mur"
Under beleiringen hogde romerne ned all skog i en omkrets av 15 kilometer rundt byen. Tømmeret ble brukt til å oppføre høye tårn og utskytningsramper for katapulter (Katapult: gresk for «hud-gjennom-trenger») og kastemaskiner. Til tross for romerhærens beleiring klarte de ikke å forhindre at det om natten kom matforsyninger inn til byen. Noe som indikerer at romerhæren umulig kunne ha vært så tallrik som enkelte vil ha det til.
Imidlertid, for å forhindre at byens innbyggere får inn forsyninger utenfra, bygger Titus en 6,5 km lang palisade av tre forsterket med jordvoller rundt byen. Palisaden ble utstyrt med 13 fort. Denne palisade ble oppført på kun tre dager og var en oppvisning i romersk ingeniørkunst.
Ved at det på denne måten "ble kastet en voll opp omkring innbyggerene" (noe Jesus profeterte, Luk. 19:43), falt i realiteten Jerusalem – ved "Den fjerde mur" - blokademuren. Byen ble sultet ut.
Hos historikeren Josefus Flavius kan en lese utførlig om de redselsscener som utspant seg i byen. Blant annet skal en mor ha tilberedt sitt eget barn og tilbudt forbispaserende en smakebit.
Nordre fløy på tempelområdet tar fyr
General Placidius ivret for å ødelegge tempelområdet. Titus på sin side var høylytt imponert over det praktfulle tempelkomplekset (som besto av en rekke bygninger) og ville for all del bevare denne arkitektoniske perle for romerriket. Men en soldat kastet i stridens hete en fakkel inn i nordre fløy av en bygning på selve tempelområdet slik at interiøret tok fyr. Det er hevdet at nordre fløy av denne bygningen blant annet inneholdt et rettslokale.
Titus satte umiddelbart igang slukningsforsøk, men forgjeves, fløyen ble sannsynligvis helt utbrent.
Også hovedporten inn til tempelet ble påtent. Imidlertid ble det reddet ut en mengde skatter fra tempelområdet, noe som viser at brannen hadde et begrenset omfang. Selve tempelet, som huset Det hellige og Det Aller Helligste, inneholdt, med unntak av den syvarmede lysestaken av gull, få verdisaker av interesse for romerne.
Det har vært spekulert i om forhenget ble tatt med og vist frem under seiersparaden i Roma.
I så fall ville dette vært oppsiktsvekkende nok til at det burde vært gjengitt på Titusbuen i Roma.
Tempelets verdifulle bygningsmaterialer
Tempelbygningene ble stående nedsotet og plyndret for verdisaker som interiør og utstyr brukt i forbindelse med ofringer og øvrige tempeltjenester. Men selvsagt var det først og fremst verdisakene og pengene som ble oppbevart i sidebygningene Titus var ute etter. På sett og vis var tempelet i Jerusalem statsbanken i Israel. Det var her mange jøder deponerte sine verdisaker, her ble også tempelskattene forvart, enorme verdier etter datidens målestokk.
Bygningene på tempelområdet var mer eller mindre uskadde da de var oppført i massive kalkstensblokker, enkelte på atskillige tonn.
Bygningsmaterialer som marmor og annen type bearbeidet kalkstein utgjorde en betydelig verdi, noe romerne var fullstendig klar over. De forskjellige forgårdene, dvs. torgene der folket ba, forble sannsynligvis mer eller mindre intakte frem til år 134 e.Kr.
Tempelet var tildels oppført i rød, blå og hvit marmor.
Den hvite marmoren dekket sannsynligvis tempelets ytre. Ifølge Josefus så tempelet ut som et snødekt fjell på avstand.
Tempelet ble revet (demontert) av keiser Hadrian
Tempelet ble demontert i år 134-135, av keiser Hadrian. At det var Hadrian og ikke Titus som rev ned tempelet bekreftes i det omfattende byzantinske historieverket Chronicum Paschale fra det syvende århundre, og som omhandler jødenes historie. Hadrian oppførte et tempel til Jupiter på samme sted som tempelet hadde stått, og selvsagt ved å benytte samme bygningsmaterialer.
Tempelbygget blir revet etter at det nok engang var blitt benyttet som tempel i Bar Kokhba-perioden 132-134. Det tredje tempel
Jerusalem falt sannsynligvis 4. august
Ifølge jødiske beregninger falt Jerusalem og plyndringen av tempelet på den jødiske dato Tisha B'Av eller "9.Av." som tilsvarer niende dag i måneden Av, som i vestlig kalender tilsvarer ca. medio Juli - medio August. Det er også hevdet gjennom historien at Jerusalem falt 4. august år 70.
Datoen 9.Av er visstnok samme dato som Salomos tempel ble ødelagt av babylonerne i år 586 f.Kr.
Romerne lot prege mynt med innskriften "Judea Capta" til minne om seieren.
Tempelets skatter finansierte oppføringen av Colosseum i Roma
Rikdommene som Titus beslagla fra Herodes-tempelet finansierte oppføringen av Colosseum i Rom, som ble innviet seremonielt av keiser Vespasian våren år 79. Dette skjer 666 år etter Salomos tempelets ødeleggelse.
Den offentlige innvielse (ved Titus) av det da nesten ferdigstilte Colosseum skjer i år 80. Nøyaktig 10 år etter Jerusalems ødeleggelse.
Hvor mange mennesker befant seg i Jerusalem under beleiringen?
Det verserer, som tidligere nevnt, en rekke fantasifulle historier om hvor mange mennesker som befant seg i Jerusalem under beleiringen. Noe som gir et pekepinn er at den palisade Titus lot oppføre rundt byen var på 6,5 km. Palisaden ble oppført for å forhindre at det ble smuglet mat inn til byen.
Det er blitt hevdet at det på grunn av påskehøytiden befant seg et stort antall tilreisende innenfor murene. I følge jødiske skrifter hadde de jøder som bodde innen noen få mil fra Jerusalem plikt til å møte til høytidene, de som bodde lenger unna hadde ikke plikt på seg til å delta.
Sannsynligvis var antall tilreisende jøder fra lenger unna - enn noen få mil -svært lavt i årene mellom 66 og 70 med tanke på krigstilstanden i landet og den store faren for å bli drept eller havne i slaveri.
Kanskje var antall mennesker i Jerusalem under beleiringen så høyt som rundt 15 000, men sannsynligvis var det lavere.
Ut fra byens beskjedne mål dengang er 15 000 et svært høyt antall.
Søskenmenighet i Pella
Når det gjaldt den kristne menighet hadde den tatt Jesu profetier om Jerusalems ødeleggelse til følge og forlatt byen. Visstnok oppholdt menigheten seg i en by ved navn Pella, en av de gresk dominerte dekapolis-byene på østsiden av jordandalen. At menigheten i Jerusalem fikk opphold i Pella tyder på at den hadde en søskenmenighet i Pella.
Jerusalems fall og link til Dyrets merke i endtiden
De profetier og historiske opplysninger vi har om Jerusalems fall henger imidlertid nøye sammen med profetiene om dyrets merke i endetiden.
Stikkord: Jerusalems tre murer, - menneskets tre hudlag: overhud, lærhud og underhud.
"Den fjerde mur" er en boikott mur, og er å sammenligne med den kommende forordning om dyrets merke, en elektronisk ID-chipmark, transponder, inn under huden, en etterfølger av dagens ordning med betalingskort.
Merket utgjør intet mindre enn djevelens fysiske segl som han implanterer i sine i endetiden, derfor skriftens særlige advarsel til kristne mot å ta dette merket inn under huden: da mister de øyeblikkelig Guds Sønns Ånd!
Et militært ord som var særlig fremme i forbindelse med beleiringen av Jerusalem var ordet «katapult», som er gresk og betyr «hud-gjennom-trenger».
Åp. 13:17: og at ingen kan kjøpe eller selge uten den som har merket (chipen), dyrets navn (bokstavkoden) eller tallet (tallkoden) for dets navn.
Masadafestningens fall
År 73, tradisjonelt, men mest sannsynlig år 74: Masadafestningen (beliggende på toppen av en 400 meter høy klippe i Negevørkenen, vest for Dødehavet) faller etter tre års beleiring av den 10. legion (Legio X Fretensis).
Kommandanten er den nye guvernøren for området, Flavius Silva.
Romerne finner 960 døde, samtlige har begått kollektivt selvmord.
Det var kun syv overlevende, to kvinner og fem barn som hadde gjemt seg i en sisterne (lat. cisterna, cista - kiste, beholder for vann).
Josefus som omtaler masadafestningens fall var ikke selv til stede, men hadde reist til Roma i Titus' følge på vårparten år 71. Den nøkterne gjengivelse av antall døde og overlevende viser at Josefus her baserer seg på en romersk rapport om hendelsen. De tall Josefus oppgir ved beleiringen av Jerusalem er imidlertid "håpløse eventyr".
Den jødiske skatt, Fiscus Iudaicus.
En spesiell skatt ble pålagt jødene å betale i kjølvannet av Jerusalem og Masadas fall.
Skatten ble kalt "Fiscus Iudaicus" (den jødiske skatt). Skatten gikk direkte til et tempel i Roma benevnt som Jupiter Optimus Maximus, selve senter for det antikke roms religiøse utfoldelse.
Skatten tilsvarte to dinarer og måtte betales av alle jøder, uansett hvor de bodde. Selv kvinner og barn var pålagt å betale denne ydmykende skatten. Først ved fylte 62 år ble en unntatt. Eller ved å avsverge seg jødedommen.
I Roma ble det opprettet en spesiell prokuratorstilling øremerket inndriving av "jødeskatten".
_______________________
Feil forståelse av Joh 14:29
Tempelet i Jerusalem rives ned stein for stein
Colosseums åpning i år 79, andre åpning i år 80
Paulus' tidslinje, hovedpunkter
Om nettsiden P r o f e t i e n e
Tidspunkt, Jesu dåp, Jesu korsfestelse
