Krigen mot homonadene i Kilikia
Stridighetene mot
homonadene hadde vart siden år 12 - 11 f. Kr.. Det er lite sannsynlig at
homonadene ble beseiret før år 6 f. Kr.
For det første var det kun én legion i
lille-Asia i perioden mellom år 10 - 6 f. Kr. Først da Publius Quinctilius Varus overtok som
imperial legat i Syria i år 6 f. Kr. ble den militære styrken i området
forsterket ved de fire legioner Varus brakte med seg fra Afrika.
Med tanke på at
Kvirinius brukte en langvarig beleirings og omringningstaktikk mot homonadene
måtte dette nødvendigvis kreve større troppekonsentrasjoner, derfor er det
naturlig å anta at denne seier først inntraff mellom år 6 - 3 f. Kr.. Altså i perioden
etter at Kvirinius - i følge Lukas - var landshøvding (prokurator- duumvir) i Syria, men i den periode Kvirinius sannsynligvis var prokonsul i Pamfylia-Galatia.
Homonadene
var en folkegruppe som hadde sine territorier nord i Syria grensende til
Galatia og nord i Taurusfjellene i Kilikia.
Grunnen til krigen mot dem var at de
i lenger tid hadde plyndret omkringliggende befolkningsgrupper, drevet
piratvirksomhet og sågar drept en romersk lydkonge sør i Galatia.
En vei i
konfliktområdet, Via Sebaste (til Augustus ære), ble, ifølge et nylig
funn av en milestein med inskripsjoner, ferdigstilt år 6 f. Kr. Noe som
indikerer at veien ble utbygd under - eller umiddelbart i forkant av
stridighetene.
Etter seieren mot homonadene ble Kvirinius av Augustus tildelt
seierskrans og seierskappe, den spesielle seiersvognen, septeret av elfenben og
mange andre seiers symboler.
Dessuten bestemte Augustus at det i Roma
skulle utstedes to takksigelsesdager i forbindelse med seieren til Kvirinius.
_________
Antiokus IV Epifanes
