År 93 e.Kr.
Keiser Domitian provoserer
senatet ved å forlange å bli hilst med tittelen dominus et deus, herre og gud, når han ankommer senatet. Han utviser på én dag samtlige av Romas stoiske filosofer fra byen siden disse oppmuntret til ikke å hilse ham med denne tittel i senatet.
Det er usikkert om keiserens "nye tittel" skapte problemer for jøder og kristne i byen Roma, siden få eller ingen av disse var medlemmer av senatet.
Domitians eventuelle forfølgelse av jøder og kristne (det fins ikke sikker dokumentasjon på en slik forfølgelse) begrenset seg i så fall til de som bodde i byen Roma.
Hvordan denne forfølgelse artet seg er ikke dokumentert, om det for eksempel var i form av bøter, eller kun forvisning fra byen.
Det vi vet, og som er dokumentert, er at de stoiske filosofene ble utvist fra byen Roma.
Det ble ikke utstedt edikt (offentlig kunngjøring: lat. edictus) om noen forfølgelse, noe som viser at en eventuell forfølgelse av jøder og kristne i så fall må ha vært svært lokal.
Men Domitians tittel dominus et deus er et forvarsel om kommende forfølgelser.
Et hellig embete
At et kongelig/keiserlig emete og derved kongen anses som hellig (ukrenkelig) er også vanlig i Europeisk historie
Senere forfølgelser
En slik forfølgelse er dokumentert under keiser Trajan, hvor flere kristne måtte bøte med livet for sin tro. En langt mer omfattende forfølgelse kom en del år senere ved keiser Decius hvor det ble utstedt edikt som innledet en massiv forfølgelse av menigheten.
Keiser Decius ble født i år 190 og var keiser fra år 249 frem til sin død 251 e. Kr. Han ble drept i strid da goterne invaderte den romerske provinsen Moesia.
Decius var den første romerske keiser som startet systematisk forfølgelse og henrettelser ved innføring av krav om "offersertifikat". Dvs. sertifikat som viste at en hadde ofret til de romerske guder. Offeret kunne bare være et lite korn som ble brent som røkelse til gudene. Som en følge av praksis med offersertifikat, som romerne i denne perioden alltid måtte ha med seg, måtte mange kristne bøte med livet for sin tro.
Feil at det var en massiv kristendomsforfølgelse under Domitian
Det blir ofte forkynt at det i år 93-95 under Domitian var en massiv forfølgelse av menigheten i Lille Asia, noe som avgjort ikke stemmer.
Menigheten i Laodikea påpeker i sendebrevet: Jeg er rik, jeg har overflod og ingen nød (åp. 3:17).
Dette skriftsted, som er mye talt over, stiller i så fall Laodikea menigheten i et annet lys enn det vanligvis gjøres, dersom den samtidig med at den sier den har ingen nød opplever en massiv forfølgelse som legger menighetens medlemmer i lenker og slår dem ihjel.
En slik massiv forfølgelse mot menighetene rundt om i romerriket inntreffer som nevnt først noe senere i historien. Men fra Stefanus dager av har enkelte satt sitt liv til for evangeliets skyld, uten at det nødvendigvis har vært store og organiserte forfølgelsestider. Som tilfellet med martyren Antipas, han det refereres til i brevet til Pergamum (åp 2:13). I brevet til Smyrna profeteres en tydeligvis kommende organisert forfølgelse (åp 2:10).
Byen Pella som menigheten flyktet til
Jesu fødsel og Betlehemstjernen
Hosianna eller korsfest!
Israels 12 stammer
En slik forfølgelse er dokumentert under keiser Trajan, hvor flere kristne måtte bøte med livet for sin tro. En langt mer omfattende forfølgelse kom en del år senere ved keiser Decius hvor det ble utstedt edikt som innledet en massiv forfølgelse av menigheten.
Keiser Decius ble født i år 190 og var keiser fra år 249 frem til sin død 251 e. Kr. Han ble drept i strid da goterne invaderte den romerske provinsen Moesia.
Decius var den første romerske keiser som startet systematisk forfølgelse og henrettelser ved innføring av krav om "offersertifikat". Dvs. sertifikat som viste at en hadde ofret til de romerske guder. Offeret kunne bare være et lite korn som ble brent som røkelse til gudene. Som en følge av praksis med offersertifikat, som romerne i denne perioden alltid måtte ha med seg, måtte mange kristne bøte med livet for sin tro.
Feil at det var en massiv kristendomsforfølgelse under Domitian
Det blir ofte forkynt at det i år 93-95 under Domitian var en massiv forfølgelse av menigheten i Lille Asia, noe som avgjort ikke stemmer.
Menigheten i Laodikea påpeker i sendebrevet: Jeg er rik, jeg har overflod og ingen nød (åp. 3:17).
Dette skriftsted, som er mye talt over, stiller i så fall Laodikea menigheten i et annet lys enn det vanligvis gjøres, dersom den samtidig med at den sier den har ingen nød opplever en massiv forfølgelse som legger menighetens medlemmer i lenker og slår dem ihjel.
En slik massiv forfølgelse mot menighetene rundt om i romerriket inntreffer som nevnt først noe senere i historien. Men fra Stefanus dager av har enkelte satt sitt liv til for evangeliets skyld, uten at det nødvendigvis har vært store og organiserte forfølgelsestider. Som tilfellet med martyren Antipas, han det refereres til i brevet til Pergamum (åp 2:13). I brevet til Smyrna profeteres en tydeligvis kommende organisert forfølgelse (åp 2:10).
Drapet på keiser Domitian
År 96: 18. september, keiser Domitian blir knivdrept i en sammensvergelse. Selve drapet blir utført av en ved navn Stefanus som var ansatt som bestyrer hos Domitians niese Flavia Domitilla. Stefanus utførte attentatet sammen med en frigitt slave fra Partenius ved navn Maximus.
Keiser Domitian er blitt tillagt følgende utsagn: «En keiser som ikke må henrette folk, er ikke en god keiser, men en heldig keiser.» Senatet valgte Marcus Nerva* som Domitians etterfølger.
*Marcus Cocceius Nerva
(f.8 nov.30 d.27. jan.98), keiser fra 18. september 96 til 27. januar 98.
Nerva ble valgt til keiser av senatet straks etter at Domitian ble snikmyrdet. Dette var første gang det romerske senat direkte utpekte den neste keiseren.
Nerva var den første av de såkalte adoptivkeisere.
I Oktober 97 adopterte Nerva Marcus Ulpius Trajanus som blir den som etterfølger Nerva som keiser. Med adopsjonen av Trajan som sønn og etterfølger innføres en skikk som ble fulgt av flere keisere i rad.
Til tross for Nervas korte regjeringsperiode fikk han en forholdsvis stor innvirkning på romerrikets politikk og er sågar omtalt som en av de dyktigste keiserne. Først og fremst fikk han ry som svært rettferdig. Nerva satte mange fanger fri, og undertrykkelsen som Domitian hadde fått satt i stand skal ha avtatt.
Nerva fikk hjerneslag 1. januar 98 og døde som følge av dette 27. januar.
År 96: 18. september, keiser Domitian blir knivdrept i en sammensvergelse. Selve drapet blir utført av en ved navn Stefanus som var ansatt som bestyrer hos Domitians niese Flavia Domitilla. Stefanus utførte attentatet sammen med en frigitt slave fra Partenius ved navn Maximus.
Keiser Domitian er blitt tillagt følgende utsagn: «En keiser som ikke må henrette folk, er ikke en god keiser, men en heldig keiser.» Senatet valgte Marcus Nerva* som Domitians etterfølger.
*Marcus Cocceius Nerva
(f.8 nov.30 d.27. jan.98), keiser fra 18. september 96 til 27. januar 98.
Nerva ble valgt til keiser av senatet straks etter at Domitian ble snikmyrdet. Dette var første gang det romerske senat direkte utpekte den neste keiseren.
Nerva var den første av de såkalte adoptivkeisere.
I Oktober 97 adopterte Nerva Marcus Ulpius Trajanus som blir den som etterfølger Nerva som keiser. Med adopsjonen av Trajan som sønn og etterfølger innføres en skikk som ble fulgt av flere keisere i rad.
Til tross for Nervas korte regjeringsperiode fikk han en forholdsvis stor innvirkning på romerrikets politikk og er sågar omtalt som en av de dyktigste keiserne. Først og fremst fikk han ry som svært rettferdig. Nerva satte mange fanger fri, og undertrykkelsen som Domitian hadde fått satt i stand skal ha avtatt.
Nerva fikk hjerneslag 1. januar 98 og døde som følge av dette 27. januar.
___________
Byen Pella som menigheten flyktet til
Jesu fødsel og Betlehemstjernen
Hosianna eller korsfest!
Israels 12 stammer
